Thor Haavik er blitt allemannseie. Etter presten i Den norske kirke var med i Farmen i 2020 har han fått 38.000 følgere på Instagram, nær 12.500 treff på Google og er blant de mest populære realitydeltakerne i landet. Med hans egne ord: Han har skaffet seg en samfunnsstemme.
Det, vil noen si, til tross for at han prater åpent og mye om tro, Jesus og Gud. I høst er han på ny reality-aktuell med TV 2-serien Forræder.
Ba biskopen om lov
Realitykonseptet Forræder går ut på å forsøke å «drepe» meddeltakerne sine uten å bli oppdaget. Noe som innebærer å friste, lyve og manipulere. Hvorfor melder en prest seg på noe sånt?
– For meg handler Forræder om sannhetssøking. Det passer en prest veldig godt.
Han syntes det var veldig spennende å forsøke å finne ut hvem forræderen var, jakte på sannheten. Bruke all energi på å forsøke å forstå hvem som ikke snakket sant.
Han forteller at han gikk flere runder med seg selv før Farmen-deltakelsen i 2020 enn før Forræder. Han «spurte selvfølgelig biskopen» på forhånd om sistnevnte, men hadde få personlige kvaler rundt å bli med, så fremst hans ene premiss ble overholdt:
– Jeg ville ikke være forræder.
– Hva tenker du om å bli med på et konsept, en stor lek der alle går inn i et rollespill, på litt andre premisser enn de andre?
Haavik smiler igjen og sier at det alltid vil være noen som vil være forræder. Presten er glad i leker som ligner, som varulv og mafia, men mener det er en stor forskjell.
– Det er annerledes fordi Forræder varer lenger, og fordi det kommer på TV. Man bygger en relasjon, både med deltakerne og seerne. Og sannhetssøking passer en prest bra.
Dessuten bedyrer han at han er veldig takknemlig for at noen vil ta på seg rollen som forræder, slik at spillet ble noe av.
I første episode prøvde han å være tydelig, men likevel trå varsomt, med å si at han er glad for nettopp det. Selv om han ikke hadde særlig lyst selv.
– Og da hadde jeg en linje der jeg sa noe sånt som at «tenk at folk kan tro jeg kunne være forræder! Haha».
Han synes det kom uheldig ut. Han tenker på hvordan det må ha føltes for de som faktisk var forrædere, å høre presten nærmest gjøre narr av dem.
For dem som har sett episoden er det ganske tydelig at Haavik ikke fremstår hovmodig, slik han selv frykter.
Selvbevisste Thor
– Tenker du på hvordan du framstår hele tiden?
– Ja.
Svaret kommer raskt, men så drar han litt på det.
– Eller, man klarer jo ikke tenke på det hele tiden, da.
Den ellers så glade presten får et skjær av alvor i fjeset. Han synes alle kirkeledere bør være bevisst på hvordan de fremstår. Jobben kommer med et ansvar.
Og da kan det være risikabelt å takke ja til å bli prisgitt de som klipper TV-seriene i TV2.
– Derfor er det så nervepirrende å vente på episodene.
For ham er det viktig å være en god representant for Den norske kirke. Han ønsker å fremstå som en som ser dem rundt seg, og som får medmennesker til å føle seg vel.
Etter Farmen-deltakelsen opplever Haavik at han blir møtt med glede. Forbipasserende snur seg etter ham, og Haavik smiler tilbake. Da Vårt Land møter ham er det tydelig at han er godt likt.
En liten hvit bil kommer rullende opp til oss, og ut stikker et smilende hode. Haavik lyser opp, gliset brer om seg på munnen hans og han beklager seg til Vårt Lands utsendte, men denne praten må han ta. En gammel kjenning fra da han spilte fotball må bare preikes med.
Etter ti minutter er han tilbake.
Gleden han blir møtt med vil han gi tilbake. Når han først har havnet i posisjonen som kjendis vil Haavik forvalte den på best mulig måte.
Og dette stresser ham litt, i alle fall når han ikke aner hva som kommer med av samtaler han hadde inne på Forræder-settet.
– Én liten tabbe...
Og nå nærmest hvisker presten, som for å få fram hvor bitte liten tabbe som skal til:
– Så kan man jo gjøre veldig mye vondt for kirken.
– Under fjorårets sesong oppsto det debatt etter at en av oppgavene ble spilt inn i kirkerommet i Sandar kirke. Der er det din tro, kirken og arbeidsplassen din som blir brukt som rekvisitt i et underholdningsprogram. Tenker du noe på det?
– Jeg elsker Forræder og har sett alle episodene. Da jeg så den episoden, reagerte jeg ikke på det.
Men i ettertid leste han et innlegg i Vårt Land som kritiserte kirkebruken. Da var det noe som gikk opp for ham. Han hadde ikke engang tenkt tanken på at det kunne være kritikkverdig.
Han tenkte med seg selv: «Thor, du er prest. Har du blitt så opptatt av at Gud er alle steder, at du ikke tenker at kirken er et spesielt sted lenger?».
– Da måtte jeg gå noen runder med meg selv. Folk trenger at kirken er et hellig rom, det tror jeg virkelig.
Mer høykirkelig takket være TV2
Han er overbevist om at man trenger et sted som er dedikert til Gud. Til å søke Ham, til å finne fred, være i stillhet. Debatten gjorde ham mer høykirkelig, kan du si. Han mener man virkelig må passe på at man «ikke skyter seg selv i leggen og gjør kirken til et helt vanlig rom.»
– Hvis ikke engang prestene oppfører seg som at kirkerommet er spesielt …
Han forteller at han nok ville takket nei til å leie ut kirken til samme formål, men at om det samme hadde skjedd med ham som deltaker, ville han vært forsiktig med å reagere.
– Jeg vil jo ikke være en sånn sint fyr som sier «fy-fy».
Han tenker på hvordan han fremstår, og hvordan han representerer kirken. Dessuten var det noe annet han hadde i tankene:
– Før deltakelsen tenkte jeg mer på at jeg håpte det ville komme med noen trosøyeblikk, og at jeg kan inspirere til og minne om hvor fint det er å ha noe å tro på.
Før deltakelsen tenkte jeg mer på at jeg håpte det ville komme med noen trosøyeblikk, og at jeg kan inspirere til og minne om hvor fint det er å ha noe å tro på
Og det må vi kunne si at har skjedd. Så langt i Forræder er det blitt viet plass både til at Haavik forteller om Jesus på korset, og til at han ber for deltakerne før en oppgave. Han har også holdt en minnetale for en «drept» deltaker.
Dåpen på Farmen
Etter Farmen-deltakelsen fikk han nesten utelukkende positive tilbakemeldinger fra seere som satte pris på åndelighet og kristendom i beste sendetid. Man fikk blant annet se Haavik be en kveldsbønn for en annen deltaker og gjennomføre en dåp.
Men det var ikke alle som var glad for dette.
– Det var en seer som er humanist som sendte melding og skrev at de opplevde at TV2 drev med forkynnelse, forteller Haavik og ler godt.
Slike tilbakemeldinger ser han ikke på som noe negativt. Snarere tvert imot. At seere blir påminnet hva tro kan være, synes han bare er bra.
– Kanskje folk kan tenke: «Nå er det lenge siden jeg har vært i kirken, kanskje jeg skal ta turen?». Jeg tror det vekker tro hos folk, å se tro hos andre.
Han har lyst å gjør bønn i hverdagen mer naturlig. Om det er bordvers, god-natt-velsignelse eller annen kveldsbønn. At han fikk til det såpass bra at seere syntes det ble for mye kristendom, er for ham det beste vitnesbyrdet.
– Er det et mål å oppleve den tilbakemeldingen igjen?
Presten tenker seg om. Han setter seg tilbake i stolen og sier, eller nærmest hvisker:
– Her må man jo svare med litt visdom.
Han smiler sitt sedvanlige smil og fortsetter:
– Det å oppleve Guds kjærlighet så utrolig sterkt som jeg har gjort, gjør at jeg vil at andre skal få erfare det samme. Om det er på en fotballkamp, gudstjeneste, spillekveld eller i Forræder, så er troen alltid noe som jeg bærer med meg. Det ønsker jeg at andre også skal finne glede i.
Når kan man snakke om Jesus?
Han bruker mye energi på å være klok i når det passer seg å snakke om tro, og når det ikke gjør det. Før Farmen var han bekymret for om castingen hadde funnet noen med veldig dårlig forhold til kirken, men det hadde de ikke.
– Det var helt ferdiglagte gjerninger, det var helt fantastisk. En helt sinnssyk timing, det var en gudfeldighet.
– Føler du at det er Gud som har plassert deg i den rollen du har fått?
Det blir stille. Haavik tenker seg om.
– Jeg føler et ansvar for å forvalte den stemmen jeg har fått.
Han synes det dessverre er for få kristne samfunnstemmer.
– Når jeg har fått den stemmen, må jeg prøve å forvalte den. Det ligger på mitt hjerte. Jeg vil ikke skusle det bort. Derfor kjenner jeg på et ansvar.
Rettelogg: I første utgave av artikkelen sto det at deltakerne i Forræder var i en kirke. Dette stemmer ikke, og avsnittet er fjernet.