– Den landsdekkende folkekirken kan bli døpt om til å være en fastlandsdekkende kirke.
Det sier Valborg Seljevoll Fagereng til Vårt Land. Hun er kirkeverge i Rodøy kommune, og lar seg provosere av bispedømmets avgjørelse om å avslutte all bruk av skyssbåt ut året.
Hun sier det får store praktiske konsekvenser for gudstjeneste- og kirkevirksomheten i hennes sokn i Den norske kirke.
– Bare i Rodøy sokn alene har vi i utgangspunktet hatt elleve gudstjenestesteder. Uten tilgang til skyssbåt er kun tre av disse tilgjengelige.
I løpet av denne høsten innebærer det i hvert fall syv avlyste gudstjenester, forteller kirkevergen.
---
Hva er skyssbåter?
- Skyssbåter er havets «taxier».
- Sør-Hålogaland bispedømme har benyttet seg av dem i mange år, som et alternativ til offentlig transport som hurtigbåt og ferjer, eller private båter.
- Å leie en skyssbåt er dyrt, og kan koste opp mot 20-30.000 kroner for en tur.
- Båtene frakter prester og andre kirkeansatte ut på små øyer som for eksempel Rodøy, Træna og Dønna.
---
Livet i havgapet
Olav Rune Ertzeid er prost i Sør- og Nord-Helgeland prosti, og deler misnøyen til Fagereng.
Han forteller om et liv på kysten preget av få ferjeavganger, innstilte hurtigbåter og vanskelige værforhold. Å miste tilgangen til skyssbåt gjør ikke hverdagen som prost noe lettere.
– I Nord-Helgeland prosti har vi cirka 50 faste gudstjenestesteder, hvorav 30 av de ligger på øyer eller halvøyer. Vi er avhengig av forutsigbar båttrafikk for å nå disse.
På mange av øyene slutter ferja og hurtigbåten å gå i helgene, eller så går de eventuelt bare en gang om dagen. Det gjør det umulig for en ambulerende prest å arrangere gudstjeneste kun ved bruk av offentlig transport.
– Skal de kirkeansatte kun benytte seg av offentlig transport må de i verste fall tilbringe en natt eller to på en øy for å gjennomføre gudstjeneste.
Tilgang til skyssbåt har derfor vært nødvendig for å komme seg fram.
Økonomiske hensyn
Svein Valle er biskop i Sør-Hålogaland bispedømme, og var med på å ta avgjørelsen om avslutning av skyssbåtvirksomheten.
Han svarer at den viktigste årsaken er den økonomiske tilstanden i kirken. Sånn som situasjonen er nå, har de rett og slett ikke råd til å drifte skyssbåtene.
– Skyssbåtordningen er grusomt dyr, og det er ikke uvanlig at en tur koster opp til 20-30.000 kroner.
Han synes det er utrolig synd hvis både ansatte og faste medlemmer i kirken føler seg glemt, men sier de har gjort så godt de kan for å verne om de viktigste begivenhetene.
– Vi har ikke avsluttet virksomheten helt, og skal for eksempel stille med skyssbåt til julegudstjenestene i desember, sier biskopen.
For Valle er det tydelig at problemene med transport og fremkommelighet i bispedømmet er kompliserte. Ferjene går for sjeldent, været er uforutsigbart og båtene er for få.
Slik som den økonomiske situasjonen er nå har de likevel ikke mulighet til å imøtekomme alle behovene.
– Kan du forstå hvis folk på øyer tilhørende ditt bispedømme føler seg nedprioritert av kirken nå?
– Jeg synes heller de skal føle seg nedprioritert av fylkeskommunen. Vi ønsker å opprettholde et tilbud. For vår del handler det rett og slett om hva vi faktisk har mulighet til å betale for, sier Valle.
Lite gjennomtenkt
Ertzeid sier til Vårt Land at han har full forståelse for at bispedømmet er nødt til å spare penger, men tror ikke initiativtakerne tenkte over konsekvensene før beslutningen var endelig.
– Ble det presentert en midlertidig løsning på noe som kan erstatte skyssbåtene?
– Nei, jeg tror ikke man har skjønt hva dette vedtaket nødvendigvis medfører for folkene som bor og ferdes på disse øyene, og det har jeg prøvd å opplyse om i et brev jeg sendte til de like etterpå.
– Den landsdekkende folkekirken kan bli døpt om til å være en fastlandsdekkende kirke.
— Valborg Seljevoll Fagereng, kirkeverge i Rodøy sokn.
Fagereng er overbevist om at denne beslutningen rammer de minste kirkene hardest.
Hun reagerer på manglende informasjon både i forkant og etterkant av beslutningen, og skulle ønske hun og hennes kollegaer hadde blitt mer inkludert i prosessen.
– Dette ble bestemt på bispedømmekontoret i Bodø uten at vi fikk vite noe om det før det var endelig. Hadde vi fått beskjed i bedre tid hadde det også vært lettere å omstille seg, sier kirkevergen.
Vårt Land har forelagt Valle denne kritikken. Han sier at valget om å avslutte bruken av skyssbåter var en beslutning som han og resten av bispedømmekontoret tok sammen etter en lengre prosess.
Vårt Land har også tatt kontakt med stiftsdirektøren i Sør-Hålogaland bispedømme. Han hadde ikke mulighet til å gi en kommentar til saken søndag.
