– Vi mener lovverket er uklart. Vårt etiske utvalg har derfor bedt Barne- og familiedepartementet om å vurdere praksisen, sier Åse Skrøvset.
Hun er bransjeleder i Virke gravferd, den eneste bransjeorganisasjonen for begravelsesbyråer i Norge. De siste ti årene har enkelte medlemsbyråer tilbudt en tjeneste som har skapt diskusjon:
I stedet for å gi pårørende en grav å gå til, kan de sørge for at asken etter den avdøde gjøres om til én eller flere diamanter. Dermed kan man alltid bære med seg sin kjære, for eksempel i form av et smykke.
Sender asken til utlandet
Men i Norge er gravplassloven streng, og i realiteten har nordmenn to alternativer når de dør:
• Bli gravlagt i kiste på gravplass.
• Bli kremert og få urnen nedsatt på gravplass, eller få asken spredt med vinden «på land eller hav».
Når asken skal gjøres om til en diamant, sendes den derfor ut av landet. Både i Sveits og i USA er det lov å gjøre avdødes aske om til edelstener, noe blant annet firmaene LifeGem og Algordanza har spesialisert seg på. (Se faktaboks.) Når den avdøde fraktes tilbake til Norge i form av en diamant, blir den avdøde betraktet som en edelsten, har Pia Cyrén tidligere forklart til Vårt Land.
Hun er daglig leder i begravelsesbyrået Den siste reisen, og var i 2014 det første norske byrået som kunne tilby minnediamanter som en av sine tjenester. Siden da har hun sørget for at asken etter om lag 450 nordmenn har blitt omgjort til diamanter, anslår hun. Til sammen fire byråer tilbyr denne tjenesten i Norge i dag.
Men ikke alle tolker lovverket som henne. Ved flere anledninger har derfor krematorier og lokale gravplassmyndigheter nektet å utlevere urner med avdødes aske til begravelsesbyrået. De mener at byrået ikke har hjemmel til å sende asken til utlandet for dette formålet, fortalte Cyrén til Vårt Land for tre år siden.
----
Minnediamanter
En minnediamant dyrkes fra kremasjonsasken etter et menneske.
En av produsentene er Algordanza i Sveits. Ifølge dem trengs det minimum 500 gram kremasjonsaske for å kunne dyrke en diamant.
Fra asken trekkes ut karbonet, som deretter konverterer til grafitt og deretter forvandles til en diamant.
Produksjonen tar om lag 4 til 8 måneder fra mottak av urnen og betaling.
Kilde: Algordanza
----
Ville gravlegge aske som ble til overs
Åse Skrøvset i Virke gravferd har tidligere jobbet blant annet som fagsjef hos statsforvalteren i Vestfold og Telemark. I begge roller er hun kjent med problemstillingen som Cyrén har fortalt om.
De siste årene har også en ny problemstilling dukket opp. Når en minnediamant produseres, vil det ofte være rester av aske igjen. Enkelte pårørende ønsker at asken skal returneres til Norge og gravlegges.
Det opplevde et av Virkes medlemsbyråer tidligere i år, men byrået ville ikke etterkomme dette ønsket.
– De mente det ikke var i henhold til regelverket. Da de pårørende kontaktet et annet byrå, fikk de hjelp, forteller hun.
Fordi loven på dette området tolkes ulikt blant byråene, ønsker Virke at myndighetene vurderer også denne praksisen.
Ifølge norsk lov kan asken kun spres samlet i Norge, opplyser hun.
Barne- og familiedepartementet har i et brev til Virke gravferd varslet at de vil komme tilbake med et svar i løpet av september. Foreløpig har de ikke fått svar, ifølge Skrøvset.
Mener loven er klar
Pia Cyrén i Den siste reisen mener norsk lov er klinkende klar når det gjelder minnediamanter:
– Du har lov til å sende asken til utlandet, og da er det loven i det aktuelle landet som gjelder. Du er ikke pliktig å gravlegge dine avdøde i Norge, sier hun.
Cyrén mener det må skje en omfattende lovendring dersom dagens praksis skal forbys.
– Da må loven endres, ikke bare for diamanter, men for utsending av kister og urner på generelt grunnlag. For norsk lov bestemmer ikke hva som skjer med den avdøde i utlandet, sier hun.
Ifølge Cyrén åpner ikke byrået hennes for retur av restaske til Norge. Hun kjenner heller ikke til andre byråer som gjør det.
– Rom for tolkninger
Også Jølstad begravelsesbyrå er blant dem som tilbyr minnediamanter. Daglig leder Jan Willy Løken er enig i at loven på dette feltet er tydelig.
– Men vi ser at det kan være rom for tolkninger og ulik praktisering av loven, ettersom den naturlig nok bare gjelder når urnen er i Norge, sier Løken.
– Hvordan håndterer dere restaske fra minnediamanter?
– Hele urnen, med all aske, sendes til produsenten Algordanza i Sveits. De sørger for forsvarlig håndtering av restasken. Vi får spørsmål om man kan ta ut asken som er nødvendig for å få laget en diamant, for så å gravlegge urnen, men det kan ikke vi legge til rette for, sier han.
Løken påpeker at de mottar urner fra utlandet «hele tiden», men disse kommer normalt direkte fra krematorier.
– Dersom noen selv har ordnet med å få laget en diamant før urnen med restasken sendes til Norge, er ikke det noe vi har mulighet til å kontrollere, ettersom lovgivningen rundt dette er mer liberal i andre land, sier han.
Løken anslår at de har fått asken etter om lag 50 døde omgjort til edelstener siden de startet opp tilbudet i 2016.
– En ekstrem privatisering
Da Vårt Land først omtalte minnediamanter i 2014, var daværende biskop i Bjørgvin Halvor Nordhaug, blant dem som stilte seg kritisk til tilbudet.
– Dette er en ekstrem privatisering av ritualene rundt død og gravferd, uttalte han.
Også teologisk hadde han betenkeligheter til praksisen.
