(SEOUL, SØR-KOREA): – Jeg har aldri vært med på noe så stort og bredt, sier Siri Iversen, generalsekretær i Misjonskirken.
I morgentimene lørdag norsk tid ble den fjerde Lausanne-kongressen i Seoul i Sør-Korea avsluttet. Gjennom seks dager har 5400 kristenledere fra mer enn 200 land møttes for å legge strategien for global misjon de neste tiårene.
Norge har vært sterkt representert på konferansen, med rundt 50 deltakere fysisk til stede. Det er omtrent dobbelt så mange som fra Danmark, og fire ganger så mange som fra Sverige.
Norges Kristne Råd, Normisjon, NLM, Frikirken, Misjonskirken, Bibelselskapet, Wycliffe, Skaperkraft, Digni, Ungdom i Oppdrag, Tro og Medier, Damaris, Norea, YoungLife og Tent er blant de norske organisasjonene som har vært representert.
Vårt Land har bedt fem kirkeledere trekke from noen av deres høydepunkter, og hva de mener konferansen kan bidra med til norsk kirkeliv.
Inspirert av historier fra de forfulgte
Siri Iversen i Misjonskirken sier konferansen har både gitt inspirasjon til hvordan man kan være en bedre leder, og til å sette kristne i stand til å dele evangeliet der de er.
– Og så er det umulig å ikke bli berørt av historiene til den forfulgte kirke. Det er med på å sette ting i perspektiv, legger hun til.
Én ting synes du kjennetegner alle de områdene som konferansen dekker.
– Uansett hva man snakker om, er det overgivelse i det. Helhjertet overgivelse som ikke hever seg over andre. Jeg tror vi i Norge har mye å lære av den overgivelsen
---
Lausannebevegelsen
- Bevegelsen samler evangelikale kirke- og misjonsledere fra rundt 200 land
- Arbeidet er sentrert rundt bevegelsens kongresser: Lausanne i 1974, Manila i 1989, Cape Town i 2010 og Seoul i 2024
- Hver kongress har munnet ut i et felles dokument: Lausannepakten, Manilamanifestet, Cape Town-erklæringen og Seoul Statement tegner alle opp en felles visjon for kristen misjon i samtiden
- Det fjerde kongressen i rekken ble arrangert i Seoul i Sør-Korea 22.–29. september 2024
---
– Ansvar for å ta med noe tilbake
Gunnar Bråthen, generalsekretær i Misjonssambandet, er inspirert av å møte kirkeledere fra bokstavelig talt hele verden.
– Lausannepakten handler om troen på Bibelen som Guds ord, og oppdraget og misjonsbefalingen som vi står sammen om. For meg som jobber i en misjonsorganisasjon, er det godt å være en del av et slikt fellesskap.
– Hvordan tror du denne konferansen kan få påvirkning i Norge?
– Det er ikke gitt at det får en påvirkning, men jeg tror at folk er innstilt på at en del av ansvaret med å komme hit er at man skal ta med noe tilbake. Vi trenger å finne måter å jobbe sammen på, og pleie kontakten med den globale kirken.
Ett utsagn fra konferansen har festet seg særlig hos Braathen:
– Da det var fokus på den forfulgte kirke, ble det sagt at «forfølgelse dreper ikke kirken. Men hvis evangeliet svekkes, da kan det ødelegge kirken», sier NLM-generalen.
Den polariseringen som preger verden, er til en viss grad til stede også her på konferansen.
— Mirjam Syltabø Endalew, Mellomkirkelig råd
Skuffet over konservativt dokument
Mirjam Syltebø Endalew er til stede som representant for Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.
– Hovedinntrykket er at det er er veldig verdifullt at så mange kristne fra så mange forskjellige bakgrunner er samlet. For min del ble likevel de første dagene preget av skuffelse over Seoul Statement, samtidig som jeg ser at den polariseringen som preger verden til en viss grad er til stede også her på konferansen. At de spenningene er til stede i rommet, må vi kunne si er en styrke.
Vårt Land har tidligere omtalt at Lausannebevegelsen før åpningen av konferansen offentliggjorde fellesdokumentet Seoul Statement. Det har vakt særlig oppsikt at 15 av 97 punkter omhandler seksualitet og kjønn, hvor bevegelsens klassiske syn på ekteskapet fastslås.
Endalew er skuffet over at seksualitet er vektlagt i så stor grad, og savner en sterkere betoning av for eksempel klima og økonomisk ulikhet.
– Jeg tror man står i fare for å formidle at misjon er et anliggende som angår bare de konservative. Da vil ikke bredden i Den norske kirke føle seg hjemme i, eller lytte til, Lausannebevegelsen.
Hun er også skuffet over at Lausanne-ledelsen underveis beklaget en tale som tok for seg palestinernes lidelser, fordi de mente israelernes lidelser ikke ble betont på lik linje.
– Jeg synes det er synd, for det blir opplevd som sensur. Samtidig reflekterer det den spagaten som bevegelsen står i, dersom de ønsker å favne bredt.
Hun tror særlig bevegelsens fokus på misjon på arbeidsplassen, kan være viktig i en norsk kontekst.
– Jeg tror det er en viktig impuls: at hele menigheten er disipler, og at vi gjennom våre yrker og relasjoner kan være en del av Guds misjon.
Vi er som er her i dette rommet, og de vi representerer, kan fullføre misjonsoppdraget i vår generasjon.
— Tor Erling Fagermoen, synodeleder i Frikirken
Tror teknologi muliggjør misjonsoppdraget
Tor Erling Fagermoen, synodeleder i Frikirken, lar seg inspirere både av forkynnelsen og den samstemte lovsangen.
– Dette er på mange måter en overveldende følelse av å komme hjem. Dette er min teologiske familie, og den er så sammensatt.
Han har forventning til at bevegelsen representerer en misjonshistorie som holder på å skrives.
– Vi er som er her i dette rommet, og de vi representerer, kan fullføre misjonsoppdraget i vår generasjon. Jeg kjenner jeg blir visjonær, sier Fagermoen.
– Du mener misjonsoppdraget er innenfor rekkevidde i én generasjon?
– Jeg mener det, men det er selvsagt bare Herren som vet når han mener det er fullført. Med teknologien er det så mye som nå er mulig, som ikke var det for ti år siden. Hvis vi virkelig samarbeider, tenker jeg det er mye som er mulig.
Han lar seg også inspirere av vertslandet Sør-Korea, som har hatt en formidabel kirkevekst de siste 70 årene. Én av kveldene under konferansen var viet til vertslandets kirkelige utvikling.
– Hovedtonen handler om omvendelse og ydmykhet knyttet til alt de ikke har oppnådd. Det tar jeg med meg hjem. Ikke en stolthet over fortiden, men en erkjennelse av at vi har kommet ufattelig kort, og at mye gjenstår. Skal vi nå byene og tettstedene i Norge med evangeliet, må vi være ydmyke, omvende oss og be, sier Fagermoen.
Berørt av sørkoreanske ledere
Også Kjetil Vestel Haga, generalsekretær i Normisjon, lot seg berøre av de sørkoreanske kirkelederne.
– Både av deres år med vekst og forfølgelse, men kanskje mest da fire nasjonale kirkeledere ba om tilgivelse for områder der kirken har feilet: korrupsjon, overgrepssaker og at de har forsømt nye generasjoner. De store endringene starter med en erkjennelse av egen tilkortkommenhet, og det å gjøre det i offentlighet som dette, synes jeg er veldig sterkt.
Har mener samarbeid på tvers av landegrenser vil bli enda viktigere for fremtidens misjon.
– Jeg har møtt så mange dyktige partnere som har samme fokus som oss. Samarbeid blir viktig, både fordi vi i hovedsak skal drive misjon gjennom partnerskap fremover, og at misjon går begge veier: misjon går ikke bare fra «vesten til resten», men også våre land blir mottakere av misjonærer.
