Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise. Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?» Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.
Johannes 7,14–17
Tekstblikk: Når spørsmål blir inngangen til evangeliet
Karl Olav Sandnes, professor emeritus i Det nye testamentet ved MF vitenskapelig høyskole
I Johannesevangeliet henger enhver tekst sammen med helheten. Uansett tekst, så ender du opp med mer enn den oppgitte teksten. Det er en gjentagende og stadig fordypende bevegelse i måten det fortelles på.
Slik er det også med denne teksten. Fortellingen tar utgangspunkt i en av høytidene (løvhyttefesten). I dette evangeliet er de jødiske høytider og religiøse skikker utgangspunkt for å si noe om Jesus, om hvem han er og hva han bringer. Alle fester når sitt mål og dypeste mening i Kristus. Når det gjelder denne festen, er særlig versene 37–39 avgjørende.
Spørsmålet i v. 15 («Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?») spiller på et sentralt temaområde i evangeliet: innsikt, kunnskap og erkjennelse. Verb om å ha kunnskap preger dette evangeliet på en måte som skiller det fra de øvrige evangelier. Allerede i prologen vises det: «men verden kjente ham ikke». Spørsmålet er formulert som et spørsmål etter utdanning, kompetanse og autoritet. Kanskje er det også ment nedsettende. Jesu svar viser ikke til utdanning, men til erkjennelse («… skal skjønne om læren er av Gud…»).
Verbet ginoskô på gresk handler om erkjennelse, kjennskap og erfaring. «Sannheten kjennes» ikke via studier og utdanning. Dette kan ytres maktkritisk slik det skjer i 3,10: «Du er lærer for Israel og vet ikke det?» I neste vers taler et «vi» som «vet», fordi de har sett. Sannheten om Jesus erkjennes gjennom samværet med ham, det som dette evangeliet kaller «å bli i ham» (Joh 15,1–17).
Spørsmålet i v. 15 er et ekko av mange spørsmål i evangeliet som handler om hvor Jesus egentlig kommer fra, som i v. 11 i samme kapitel («Hvor er han?»). Slike spørsmål er i slekt med Døperens utsagn i 1,26: «midt iblant dere står en dere ikke kjenner». Denne type spørsmål blir dermed en inngang i evangeliets store hemmelighet: Dette er fortellingen om han som er «ovenfra» (3,31; 7,28–29; 8,23; 8,28 og 8,58).
Prekenblikk: Det gode finnes i oss
Lena Caroline Stordalen, teolog og journalist i Vårt Land
Alle søndagens bibeltekster legger vekt på at Guds vilje – og det gode – ikke er fremmed for mennesket. Det er ikke noe fjernt og uforståelig, noe som ikke gir det fnugg mening for oss når vi hører det, noe som er helt utenfor oss selv. Nei‚ det gode finnes i oss. Vi har fått samvittighet, fornuft og følelser, og skal selvsagt bruke det. Alle har loven i hjertet, står det i dagens lesetekst i Rom 2. Det er en del av det som ofte kalles den allmenne åpenbaringen: at vi forstår hva som er godt og ikke. Så finnes også det vonde, både i oss og rundt oss.
Jeg tror Gud stadig åpner dører og vinduer i vårt helt ordinære liv, midt i alt det som er, både godt og vondt: muligheter til et øyeblikk å få øye på det hellige, det vakre ved å eksistere, en følelse eller en erkjennelse av et nærvær. Vi kan kalle det «åpenbaring».
I keltisk spiritualitet finnes «thin places». Det er steder hvor Guds nærvær skinner gjennom, blir tydeligere. Det kan være geografiske plasser, men også opplevelser man har eller mennesker man møter. Marcus Borg, amerikansk teolog, skriver blant annet om dette i sin bok The Heart of Christianity. Rediscovering a Life of Faith.
Søndagens tekster er samstemte om at Guds gode vilje gir mening for vårt hode og hjerte. Gud er nær oss – i oss. Derfor er det også mulig å oppleve thin places overalt om vi har øyne og ører åpne.
Vi kan ikke snakke om Guds nærvær uten å si noe om opplevelsen av Guds fravær. Livet er sammensatt og nyansert, og det må sunn teologi også være.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---
