(SEOUL, SØR-KOREA): Søndag var 5000 kirke- og misjonsledere fra 200 land til stede da den fjerde Lausannekongressen ble åpnet i Seoul i Sør-Korea.
Konferansen skal stake ut kursen for global misjon de neste tiårene, samtidig som man markerer at det er 50 år siden den amerikanske evangelisten Billy Graham samlet den evangelikale bevegelsen i Lausanne i Sveits.
Fra Norge deltar rundt 50 delegater, som representerer en rekke frikirkelige og lavkirkelige organisasjoner.
– Dette er ikke bare en historisk samling, men et historisk samarbeid, sa Lausannebevegelsens leder Michael Oh da han åpnet kongressen søndag.
Kom med trosdokument
Lausannebevegelsen har gjennom sine kongresser og påfølgende fellesdokumenter både gitt et trosgrunnlag som samler den evangelikale bevegelsen, og vært med å sette strategi for global misjon.
Det forrige fellesdokumentet fra bevegelsen, Cape Town-erklæringen fra 2010, har i Norge blant annet vakt oppsikt for sin fordømmelse av likekjønnet samliv.
Like før avsparket for Lausannekongressen gikk søndag, ble bevegelsens fjerde fellesdokument, the Seoul Statement, offentliggjort. Dokumentet tar for seg både teologisk refleksjon og strategi for misjon, og skal komplementere de tre foregående fellesdokumentene, melder organisasjonen i en pressemelding søndag.
Siden Lausannebevegelsen ikke er en formell medlemsorganisasjon, er ikke organisasjonene som sender delegater direkte forpliktet på Seoul Statement. Dokumentet vil likevel være retningsgivende for evangelikale organisasjoner og trossamfunn verden over.
Beklager at kirker åpnet for likekjønnet samliv
Seoul Statement består av 97 punkter, som både berører grunnleggende læresetninger og syn på Bibelen, og en rekke uttalelser om aktuelle spørsmål.
Hele 15 av punktene omhandler seksualitet og samliv.
I likhet med det forrige Lausannedokumentet, Cape Town-erklæringen, er Seoul Statement tydelig på at det seksuelle samliv hører hjemme i ekteskapet mellom mann og kvinne.
Lausanne-bevegelsen uttrykker i det nye dokumentet også en sterk bekymring for at flere kirkesamfunn har åpnet for likekjønnet vigsel.
«Vi beklager alle forsøk i kirken på å definere likekjønnede partnerskap som bibelsk gyldige ekteskap. Vi sørger over at noen kristne trossamfunn og lokale menigheter har gitt etter for kulturens krav og påstår å innvie slike forhold som ekteskap», heter det i dokumentet.
I dokumentet går man også inn i hvert av de seks skriftstedene som omtaler homofil sex i Bibelen, og man oppfordrer kristne til å gjøre seg kjent med dem.
«På grunn av sakens ekstraordinære betydning for samfunnet og kirken i dag, er det avgjørende at kristne blir kjent med alle referanser til seksuell intimitet mellom personer av samme kjønn i Bibelen, og deres betydning i kontekst», heter det.
---
Lausannebevegelsen
- Den første Lausannekongressen ble holdt i Lausanne i Sveits i 1974. Vertsbyen Lausanne ga navnet til Lausannebevegelsen, som ble etablert i etterkant av kongressen
- Bevegelsen samler evangelikale kirke- og misjonsledere fra rundt 200 land
- Arbeidet er sentrert rundt Lausannekongressene: Lausanne i 1974, Manila i 1989, Cape Town i 2010 og Seoul i 2024
- Hver kongress har munnet ut i et felles dokument: Lausannepakten, Manilamanifestet og Cape Town-erklæringen tegner alle opp en felles visjon for kristen misjon i samtiden
- Det fjerde kongressen i rekken arrangeres i Seoul i Sør-Korea 22.–29. september 2024. Rundt 50 norske delegater deltar.
---
– Uvanlig utdypning
Olof Edsinger, generalsekretær for Svenska Evangeliska Alliansen, er en av forfatterne bak kapittelet om seksualitet i rapporten som Lausannebevegelsen ga ut i forkant av konferansen.
Dokumentet gir en uvanlig utdypning av et omdiskutert spørsmål, påpeker Edsinger når Vårt Land møter ham i Seoul.
– LHBTQ-spørsmål har de siste årene seilt opp til å bli en av de største utfordringene for den evangelikale kristenheten verden over, ettersom den vestlige kulturen, med sitt ofte svært liberale syn i disse spørsmålene, har blitt stadig mer dominerende.
Han tror Lausannebevegelsen løfter disse spørsmålene nå fordi temaet har blitt en konkret utfordring knyttet til misjon og evangelisering.
– Ikke minst har sekulariseringen av enkelte protestantiske kirkesamfunn gjort det nødvendig å markere den klassisk bibelske forståelsen av disse spørsmålene, sier Edsinger.
Beklager urett mot homofile
Sex utenfor det heterofile ekteskapet kalles for «syndig brudd mot Skaperens design og hensikt». Ordlyden er noe annerledes enn i Cape Town-erklæringen fra 2010, som i Norge fikk kritikk for å indirekte omtale homofilt samliv som «heslig».
Samtidig erkjenner Seoul Statement at kristne som har en tiltrekning mot samme kjønn har opplevd fordommer og diskriminering i kristne menigheter:
«Vi omvender oss fra våre feil og beklager den skaden dette har gjort på våre brødre og søstre i Kristi kropp», heter det i dokumentet.
Menigheter og kristne ledere oppfordres til å være en støtte for kristne med tiltrekning til samme kjønn. Verken endring av seksualitet eller konverteringsterapi nevnes.
Erkjenner intersex-tilstander
Seoul Statement avviser også synet på kjønn som noe flytende.
«Vi avviser ideen om at enkeltpersoner kan bestemme sitt kjønn uten hensyn til vår skapte natur».
Dokumentet erkjenner samtidig at enkelte er født som intersex – uten at det er mulig å fastslå et kjønn ved fødselen. Dokumentet viser til at Gud viser omsorg for evnukker i Bibelen, og at de har opplevd fremmedgjøring og smerte.
Videre stadfester dokumentet betydningen av ekteskapet, men oppfordrer også menighetene til å ivareta single. Dokumentet omtaler ikke skilsmisse.
Advarer mot legitimering av vold i Midtøsten
Foruten samliv, går Seoul Statement også inn i en rekke andre betente temaer. Blant annet tar bevegelsen avstand mot åndelig legitimering av vold i Midtøsten.
– I Midtøsten, og andre steder, må kristne ledere arbeide for å rette opp teologiske feil som gir ideologisk legitimitet for urettferdig vold mot uskyldige sivile eller søker å legitimere brudd på internasjonal humanitærrett, slår dokumentet fast.
I en tid der ordet «evangelikal» først og fremst forbindes med en gruppe svært konservative velgere i USA, tar bevegelsen også avstand fra kristen nasjonalisme.
«Vi beklager at noen kristne har sett til staten i stedet for evangeliet som det viktigste middelet for å oppfylle Guds intensjoner for verden. Dette tar en spesielt beklagelig form når det knyttes til nasjonalisme – her definert som troen på at hver stat bør ha én, nasjonal kultur og ingen annen – eller etnonasjonalisme – som er troen på at hver etnisk gruppe bør ha sin egen stat. Dette er en stor ondskap i vår verden».
