– Prisen har vært høy. Men jeg ser allerede hvordan Gud bruker filmen, sier Sebastian Stakset.
Det er sen kveld den 21. oktober 2021, og skuespillerdebutantene Sebastian Stakset og Daniel Webb har avsluttet en intens innspillingsdag i Hovsjö i Södertälje.
Arbeidet med filmen som senere skal få navnet Miséria, er i startfasen, men Daniel Webb har nettopp mottatt tragiske nyheter og trykker telefonen mot øret i håp om å få tak i rapperen og den tidligere kriminelle gangsteren Sebastian Stakset. I Norge er Stakset blitt en av de mest populære forkynnerne på stevnene om sommeren i Kristen-Norge.
– Det var min aller første innspillingsdag, og jeg satt i bilen på Skanstullsbron rett etter Globen da Sebbe svarte, husker Daniel Webb nesten tre år senere.
Han kaster et blikk mot Stakset, som sitter ved siden av ham på lunsjrestauranten ved Norr Mälarstrand i Stockholm, der vi møtes. Foran uteserveringen der vi sitter, speiler tunge skyer seg i det mørkeblå vannet.
– Jeg fortalte med en gang at Einár var blitt skutt. Jeg husker at du spurte hvor ille det var. Jeg svarte at han sannsynligvis ikke kom til å klare seg. Da ble det helt stille i den andre enden.
Drapet på den 19 år gamle rapperen Nils «Einár» Grönberg ble for mange en øyeåpner for den brutale virkeligheten i gjengkrigene i Sverige. Jeg husker selv at jeg var en av de mange journalistene som forgjeves forsøkte å få en kommentar fra Sebastian Stakset etter drapet.
Noen dager senere brøt han selv stillheten med en uttalelse på Instagram:
«Her har dere en kommentar: Ta ansvar. Hedre alle disse drepte ungdommene slik dere hedrer Nisse. Slutt å beskrive disse ungdommene med epitetet gjengkriminelle. Disse ungdommene er ofre for et samfunn som gir fullstendig blaffen i sine minste og svakeste.»
«Jeg er så lei av den skitne musikkindustrien som kapitaliserer på disse ungdommene og lar publikum sitte som tilskuere i en gladiatorarena og se hvordan vi bare ødelegger oss selv og hverandre til publikums jubel, mens dere fyller lommene deres og kapitaliserer på vår elendighet.»
– Jeg fikk en hardhet jeg ikke har kjent på mange år
Daniel Webb og Sebastian Stakset forteller at de håper Miséria skal skildre gjengmiljøet så mørkt som det virkelig er – uten å glorifisere det.
– Jeg håper at folk føler avsky for det kriminelle livet når de har sett Miséria. Vi vil vise den avmakten og elendigheten som det innebærer å leve dette livet. Det er bare mørke, sier Webb.
– Hvordan påvirket drapet på Einár innspillingen?
– Det var tragisk. Han ønsket å være med i filmen. I stedet måtte jeg gå i begravelsen hans midt i filminnspillingen. Jeg er vant til begravelser og død, men det var helt klart en tung tid, sier Stakset.
Artisten og evangelisten er i begynnelsen påfallende stille under intervjuet. Han ser brydd ut når han til slutt begynner å snakke om hvordan det har vært å gå inn i skuespillverdenen og åpne døren til et liv han for mange år siden hadde lagt bak seg.
– Det handler ikke bare om å spille en rolle. I alle fall ikke for meg, sier han nølende.
Daniel Webb understreker at det krever mye av en uerfaren skuespiller å fremstille det Stakset sin rollefigur går gjennom i filmen.
– I tillegg drar det opp alt det gamle for slike som oss, som har vært i denne verdenen i så mange år. Flere ganger under innspillingen kom ekte politifolk som rykket ut etter å ha blitt varslet til innspillingsstedet. Slike hendelser setter i gang følelser og minner som vi ikke har hatt siden den tiden vi levde i mørket, fortsetter Webb.
Stakset ser på vennen og skuespillerkollegaen sin og nikker.
– Vi holdt på i et helt år med filmen, og å jobbe slik påvirker fullstendig holdningene dine, hvordan du går, hvordan du snakker, hvordan du tenker og handler. Jeg fikk en annen hardhet som jeg ikke har følt på mange år.
---
Miséria
- Premiere: 13. september.
- Sjanger: Drama.
- I rollene: Sebastian Stakset, Ola Rapace, Amanda Renberg, Ulf Stenberg, Felix Engström, Saad Gibara, Daniel Webb.
---
Både fiktivt och självupplevt
Filmen Miséria er regissert av Liam Norberg, som fikk sitt gjennombrudd med filmen Sökarna og selv har gjort reisen fra kriminalitet til kristen tro.
Handlingen er delvis inspirert av Staksets egen omvendelse. Opprinnelig var planen å lage en ren biografi om Staksets liv. Men med tiden har manuset blitt bearbeidet, og Sebastian Stakset spiller i stedet den kriminelle forstadsgutten Adam, som ender opp på en sikkerhetsanstalt.
På anstalten blir han kjent med tyngre kriminelle, som igjen introduserer ham for gjenglederen Chicago, spilt av Ola Rapace. Samtidig som kjæresten hans, Alicia, blir gravid, havner Adam i en spiral av narkotika, vold, verditransportran og store gjeldsproblemer.
Jeg kjente at jeg hadde mistet Jesu hånd
— Sebastian Stakset
– Det er en blanding av fiktivt og selvopplevd. Jeg innså ganske raskt at det ville koste meg mye å kunne skildre denne verdenen jeg har forlatt, konstatere Stakset.
– Jeg måtte kvitte meg med det lyset i øynene jeg har hatt siden jeg ble frelst, fortsetter han.
Jeg stusser. Som journalist i Dagen har jeg fulgt Sebastian Staksets reise gjennom årene. Jeg har jobbet med kronikkene hans, spilt inn podkaster med ham og gjort utallige intervjuer. Likevel er det noe nytt bak ordene denne gangen. Stemmen hans er mer alvorlig.
Når han snakker om «lyset i øynene», forstår jeg umiddelbart hva han mener. Hver gang jeg har sett klipp eller bilder fra Staksets tid som frontfigur i den kontroversielle rapgruppen Kartellen, har jeg lagt merke til øynene. Hvordan blikket, under årene med narkotika og kriminalitet, manglet liv.
Sebastian Stakset vil ikke utdype nøyaktig hva som skjedde, men beskriver at han opplevde posttraumatisk stress under filminnspillingen, noe som igjen førte til et tilbakefall.
– Jeg hadde det ikke bra med det der, jeg følte meg elendig, og det førte meg til et sted hvor jeg følte at jeg hadde mistet Jesu hånd, sier han.
– Hvordan reagerte familien din på at du forandret deg?
– Det har vært tungt for oss alle. Såpass tungt at penger ikke betyr noe lenger. Jeg og Daniel kommer til å gi bort alle eventuelle inntekter fra filmen til organisasjonen min, Heart of Evangelism.
– Jeg tok beslutningen da jeg begynte å tenke på hvor mye penger som kunne erstatte hvor vanskelig dette har vært. Jeg kom fram til at jeg, hvis det skulle vært mulig, ville ha hatt 500 millioner kroner. Og så mye kommer jeg uansett aldri til å få, sier Sebastian Stakset med en latter.
– Har det vært så vanskelig?
– Altså, du forstår ikke. Å gå inn i dette mørket har vært som å leve i et destruktivt forhold, en voldelig relasjon. Det eneste som kan lege sårene, er om Gud kan bruke dette, og det vet jeg at han kan.
I ettertid kan Sebastian Stakset være kritisk til arbeidsprosessen, som ble smertefull. Men han understreker samtidig at han har underordnet seg Liam Norbergs kunstneriske visjon for filmen.
– Men jeg vil aldri orke å lage en film på denne måten igjen, det er virkelig en lekse jeg har lært, konstaterer Stakset.
«Ingen snarveier»
Når jeg en tid senere snakker med Liam Norberg, bekrefter han at innspillingen av filmen har vært tøff. Men han understreker samtidig at det ikke finnes noen snarveier for å fange det budskapet de ønsket å formidle.
– Du må bære det mørket for å kunne skildre det som regissør. Vi forsøkte å gjøre det så realistisk som mulig. Den brede veien er å kommersialisere det, holde distansen og bygge opp et miljø i et studio som ser bra ut.
– Men vi ønsket å komme tett på livet på gaten, og det er mange ganger en mørk verden. Det kom utrolig nært da Einár ble skutt midt under innspillingene. Drapet skjedde 200 meter fra hotellet der jeg bodde med alt filmutstyret.
– Men du nølte aldri med disse metodene, selv om det satte i gang mye hos de medvirkende?
– Et veldig tydelig tiltak var å gå bort fra Sebastians virkelige navn og bruke navnet Adam. Det er ikke Sebastians eget liv, men inspirert av hans liv. Samtidig er mye likevel selvopplevd, så klart går noen scener dypt følelsesmessig.
– Hva har du ønsket å formidle med filmen?
– Vi vil nå mennesker som risikerer å havne i dette miljøet, og formidle misæren og hvilke konsekvenser et kriminelt liv fører til. Men vi viser også at forandring er mulig. Det føles veldig spennende at filmen snart skal vises på kino. Jeg satt i Kronobergshäktet da Sökarna hadde kinopremiere, så man kan si at jeg har ventet i 31 år på dette, sier Norberg.
Vil hjelpe andre
Sebastian Stakset og Daniel Webb forteller at de allerede har fått den responsen de ønsket med filmen, etter å ha vist den for bekjente som fortsatt sitter fast i gjenglivet.
– Gjennom våre svakheter kan vi hjelpe andre, det er det fantastiske med evangeliet. Gud bruker filmen, sier Stakset.
De to vennene har kjent hverandre lenge, men relasjonen har ikke alltid vært vennskapelig. I Stockholms kriminelle verden tidlig på 2010-tallet befant Stakset og Webb seg på hver sin side i en langvarig konflikt.
– Mitt første møte med Sebastian var gjennom et innlegg som gruppen hans, Kartellen, hadde lagt ut på Facebook. Innlegget var et bidrag til den pågående gjengkrigen og trappet opp følelsene betraktelig.
Noen år senere ble imidlertid Webb kristen og ble etter hvert med i det som senere skulle bli svenske Hillsong.
– Men jeg hadde fortsatt mye å jobbe med i meg selv. Da jeg hørte at Sebbe også hadde blitt frelst og at han var i «min kirke», ble jeg irritert og dro dit for å konfrontere ham.
I en korridor i Hillsongs lokaler stod de plutselig ansikt til ansikt.
– Jeg husker at du spurte hva vi mente med det Facebook-innlegget. Jeg kunne bare erkjenne at det var helt feil av oss å be om unnskyldning, forteller Stakset.
De to tidligere fiendene omfavnet hverandre i en klem, og forsoningen skapte ringvirkninger som førte til en slutt på hele konflikten mellom de to grupperingene.
– Da vi fortalte de andre hva som hadde skjedd, var det som dominoeffekt av forsoning. Fra at det hadde vært alvorlige mordplaner mellom disse grupperingene, er det i dag helt rolig i den konflikten, sier Webb.
Han blir avbrutt av en servitør som kommer med en flaske Pepsi Max. Daniel Webb konstaterer med et smil at drikken kommer for sent, men takker og fortsetter å fortelle om visjonen bak filmen: at mennesker som lever i kriminalitet, skal få oppleve den samme frelsen som han og Sebastian har gjort.
– For meg begynte reisen da jeg satt i varetekt, og fengselspresten Eva viste meg salme 23. Plutselig kunne jeg føle de grønne engene og vannet der jeg finner ro. Der begynte reisen mot forvandling for meg, sier han.
– Det gamle er forbi
Men det er ikke bare mennesker i risikosonen for kriminalitet som trenger å se filmen, konstaterer Sebastian Stakset.
– Jeg håper også at vanlige svensker ser Miséria. For å få et bilde av virkeligheten og ikke bare la populistiske politikere male et skremmebilde med brede penselstrøk, sier han.
Sebastian Stakset blir stille og ser utover Riddarfjärden, som brer seg ut foran uteserveringen. Bak skyene har en solstråle tittet frem.
– Hvordan fant du Jesus’ hånd igjen?
– Han var alltid der, jeg trengte bare å vaske grusen ut av øynene og omvende meg, sier Stakset og fortsetter:
– En stor del av denne filmen handler om Guds tilgivelse. Og når man lager en slik film, møter man motstand. Men jeg har måttet minne meg selv på at jeg ikke lenger er den jeg var. Jeg er en ny skapelse i Kristus. Det gamle er forbi.
Denne saken stod først på trykk i den svenske avisen Dagen. Saken er oversatt med hjelp fra ChatGPT og lest gjennom av redaksjonen.