– For mange handler nok dette om prinsippet om rettferdighet på tvers av organisasjonene, sier Jarle Naustvik, nestleder i organisasjonen Sendt Bort, som er en støttegruppe for misjonærbarn.
Nylig ble det kjent at misjonsorganisasjonen Normisjon vil stille seg bak handlingsplanen som Sendt bort og Norsk Luthersk Misjonssamband (Misjonssambandet) har blitt enige om.
Den inneholder en rekke tiltak, blant annet erstatningsordninger, rettet mot misjonærbarn som har blitt utsatt for omsorgssvikt ved organisasjonens internatskoler i utlandet.
Nå har Sendt bort gjennomført en medlemsundersøkelse blant barn av misjonærer fra andre organisasjoner enn Misjonssambandet. Den viser at samtlige respondenter har en tydelig forventning til organisasjonene de vokste opp i: De vil at organisasjonene skal stille seg bak handlingsplanen.
---
Handlingsplanen til NLM og Sendt bort
- Handlingsplanen består av fem deler:
- Misjonssambandet «beklager og tar ansvar overfor misjonærbarna som har fått en belastning av oppveksten i utlandet» og står ved sine tidligere beklagelser til misjonærbarna.
- De som trenger det, skal få̊ tilgang til et godt og helhetlig helsetilbud
- Det skal legges til rette for trygge møteplasser og nettverk
- Fakta og kunnskap skal innhentes og det skal legges til rette for formidling av historiene
- Det gis mulighet til å søke om økonomisk støtte og oppreisning fra 50.000 – opptil 250 000 kroner
- NLM vil sette av fire millioner kroner hvert år over tre år til oppreisningssaker og to og en halv millioner kroner hvert år til de øvrige tiltakene, slik som helsetilbud.
---
Vil ikke ha forskjellsbehandling
Respondentene i undersøkelsen har vokst opp i Det norske misjonsselskap (NMS), Pinsebevegelsen og Frikirken, i tillegg til Normisjon. Det har tidligere blitt påpekt at mange misjonærbarn fra ulike organisasjoner sitter med liknende vonde erfaringer, blant annet fordi den omstridte internatskoleordningen ble praktisert av dem alle.
På spørsmål om hvorfor handlingsplanen er viktig for medlemmene deres, svarer Naustvik i Sendt Bort at den treffer godt på misjonærbarnas behov uavhengig av organisasjon.
– Derfor er det naturlig at man ønsker tilgang til de samme gode tiltakene for seg selv og egen organisasjon. Eksisterende handlingsplan er jo utarbeidet av og med misjonærbarna, og tilbakemeldingene vi har fått så langt viser at summen av tiltakene i planen treffer både bredt og målrettet.
Det som oftest går igjen er opplevelse av bagatellisering
— Jarle Naustvik, Sendt Bort
I tillegg handler det om rettferdig behandling på tvers av organisasjoner, påpeker han.
– Vi kan jo for eksempel ikke ha det slik at en organisasjon velger å droppe prinsippet om oppreisning, en annen gir et redusert beløp og en tredje følger prinsippene i handlingsplanen. Det tror jeg alle forstår vil oppfattes urettferdig, og på ingen måte bidra til tilgivelse og forsoning.
Er i prosess
Da Misjonssambandet og Sendt Bort presenterte handlingsplanen i mai, uttrykte både NMS, Frikirken, Normisjon og Pinsebevegelsen at det var aktuelt for dem å etablere tilsvarende ordninger for misjonærbarn.
Organisasjonene bekrefter nå overfor Vårt Land at det er aktuelt for dem å inngå et samarbeid med utgangspunkt i samme handlingsplan.
– Konkret på hvilke områder dette skal gjelde, har vi ikke riktig klart enda. Vi regner med å kunne gå i nærmere samtaler med Sendt bort og få behandlet en avtale i løpet av høsten, skriver Pinsebevegelsens leder Øystein Gjerme i en e-post.
Helge S. Gaard, generalsekretær i NMS, forteller at Sendt Bort har antydet mulighet modeller for samarbeid, som de vurderer ut fra en praktisk tilnærming.
– Vi tenker veldig likt Normisjon, men vi er noe ulikt i prosessen ut fra når vårt Landsstyre (LS) har sitt møte sent i oktober. NMS ved LS må eie prosessen, ikke bare administrasjonen, skriver han.
Også Frikirken er i en prosess, forteller Erling Aasen, leder leder for Misjonsteamet.
– Vi har kontakt med NLM og Sendt Bort sammen med de andre organisasjonene, og ønsker å jobbe videre med å avklare formen på samarbeidet. I Norge har vi mange misjonsorganisasjoner som er ulike, og vil ha ulike behov i møte med misjonærbarnproblematikken, skriver han.
Opplever at saken er dårlig håndtert
I medlemsundersøkelsen har Sendt Bort spurt misjonærbarn hvordan de opplever at organisasjonen de vokste opp i har håndtert misjonærbarna.
Halvparten svarer at de opplever håndteringen som dårlig eller svært dårlig, mens 42 prosent er nøytrale. Bare åtte prosent sier at organisasjonen har håndtert saken bra.
Det er 48 personer som har svart på undersøkelsen.
– Resultatene er jo nedslående, selv om det dessverre ikke kom overraskende på oss. Det er viktig å understreke at de ikke må leses som at de er representative for alle misjonærbarn fra alle organisasjonene, men de kan vanskelig tolkes på en annen måte enn at det arbeidet som har vært gjort så langt, ikke har vært godt nok og dekket bredt nok, sier Naustvik.
– Hva har vært medlemmenes erfaringer med de organisasjonene som skårer dårligst?
– Det som oftest går igjen er opplevelse av bagatellisering, trenering og mangelfull oppfølging av egen sak. Liten grad av forståelse, og arroganse. Sett utenfra opplever vi at det mangler vilje, systemer, strukturer og retningslinjer for hvordan man skal møte misjonærbarna.
