Seks kirkeledere fra flere ulike kristne kirkesamfunn møttes torsdag til panelsamtale med tittelen «Vil vi eller må vi? – Når trosfrihet og likestilling kolliderer».
Samtalen ble avholdt under Likestillingskonferansen, som ble arrangert av Norges Kristne Råd (NKR) i kjølvannet av at myndighetene har varslet endringer i trossamfunnsloven.
– Det er spenninger, men samtidig respekt. Vi ser et tydelig ønske om at sånne samtaler skal skje, og at vi bør komme sammen for å dele erfaringer, sier teologisk rådgiver i NKR Ester Madelen Lorentzen til Vårt Land.
I tillegg til økte medlemskrav, går regjeringens endringsforslag ut på at kirkene må vise at de aktivt arbeider for likestilling i sine styrer. Et absoluttkrav på minst 40 prosent representasjon av begge kjønn, som tidligere lå på bordet, ble skrotet.
---
Disse deltok i panelet
- Thomas Åleskjær – hovedpastor i OKS Kirkene
- Olav Fykse Tveit – preses og biskop i Den norske kirke
- Ingunn Folkestad Breistein – dekan og professor ved Universitetet i Agder. Tilhører Misjonskirken Norge
- Marianne Dyrud – organisasjonssekretær i Syvendedags Adventistkirken
- Anne-Rigmor Stock Evje – leder av skolekontoret og medlem av ledergruppen i Oslo katolske Bispedømme
- Geir Øystein Andersen – daglig leder i Den Evangelisk Lutherske Frikirke
---
Delte meninger om nye krav
Under panelsamtalen torsdag spurte ordstyrer Lorentzen om kirkelederne opplever myndighetens forslag som et overtramp, eller om dyttet utenfra er positivt.
Thomas Åleskjær, hovedpastor i Oslo kristne senter (OKS), var den første til å svare.
– Ja, det oppleves litt som et overtramp. Det blir et avhengighetsforhold over tid.
Åleskjær sa at han OKS på sine vegne kunne «pustet lettet ut» da han innså at de allerede var innenfor regjeringens krav, men på vegne av trossamfunnene generelt sa han at man kan bli usikker på hvordan avhengighetsforholdet vil se ut om 10 til 40 år.
– Myndighetenes krav er inngripende hvis du tenker at det er en rettighet for kirka å motta tilskudd. Tenker du det er et gode som man har så lenge det varer, så reagerer man kanskje på en annen måte, sa han.
Lorentzen kontret med å spørre om det kommer nok motivasjon innenifra, og om ikke et push kan være positivt.
– Push kan være bra, men jeg lener mot at det kommer best frukt over tid ved å snakke om muligheter, potensialet, dager som dette, fortelle fortellingene, utvide forståelsen og snakke om hvilken gevinst det er for kirken, sa Åleskjær.
Han tror at myndighetenes inngripen kan virke mot sin hensikt, ved å skyve enda flere inn i protesthjørnet.
– Rimelig av staten
Preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit uttrykte seg også kritisk til myndighetenes krav. Han tror at overbevisningen må komme innefra.
– Som en del av et større fellesskap er det viktig at vi sier ifra at staten ikke kan sette absolutte krav og bruke statsstøtte som brekkstang for at trossamfunn skal forlate sin lære.
Geir Øystein Andersen, daglig leder i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, tror imidlertid at press utenfra kan være noe godt. Siden staten krever inn skatt og betaler det ut til trossamfunnene, så det er rimelig at det stilles forventninger, mener han.
Ingunn Folkestad Breistein, dekan og professor ved Universitetet i Agder og som i denne panelsamtalen representerte Misjonskirken, var enig i dette.
– Vi burde se på dette dyttet som noe bra for våre døtre og for våre kvinner.
Opplever en god tone
– Hvilke positive tiltak kan faktisk utgjøre en forskjell som fungerer i våre settinger, spurte Lorentzen avslutningsvis.
Marianne Dyrud og Tveit pekte på forskning, Evje på samtale, Andersen på nettverksarbeid og Åleskjær på fortellingens kraft.
– Det er viktig å behandle hverandre med respekt, uavhengig av hvilket kjønn man har, sa Dyrud.
Lorentzen opplever at tilbakemeldingene etter arrangementet er klare.
– Vi har fått tydelige tilbakemeldinger om at det er viktig å skape slike arenaer for å ha de bredere og mer inngående samtalene. I tillegg har vi skjønt at folk ønsker at enda flere er representert, både toppledere, men også grasrota.
