«Det er nødvendig å forenkle gjennomføringen av kirkevalg for å redusere ressursbruken».
Det skriver Kirkerådets administrasjon, i sin innstilling til et høringsnotat om rammer for kirkevalget.
Her foreslår de å gjøre kirkevalget heldigitalt. Ved å gjøre det, vil kirken spare minst 42 millioner kroner, anslår de.
Høy prislapp
Da kirkevalget ble gjennomført i 2023, falt valgdeltakelsen fra 12,6 prosent til 9,1 sammenliknet med 2019.
Vårt Land omtalte resultatet som «krisetall for kirken».
Valget hadde en prislapp på 85,5 millioner kroner, og det anslås at 100.000 arbeidstimer ble brukt på gjennomføringen lokalt.
Nå vil Kirkerådet spare både penger og ressurser.
Tre modeller
I innstillingen til høringsnotatet skisserer Kirkerådet tre modeller for gjennomføring av neste kirkevalg.
- Modell 1: Heldigitalt valg. Kirkevalget gjennomføres kun på velgernes egne digitale enheter. Det blir ingen forhåndsstemming eller stemming på papir på valgdagen.
- Modell 2: Digitalt valg med begrensede muligheter for fysisk stemming. Kirkevalget gjennomføres hovedsakelig digitalt, men det gis begrensede muligheter for å stemme ved oppmøte for de velgerne som ikke har elektronisk ID.
- Modell 3: Digital forhåndsstemming og fysisk stemmegiving på valgdagen. Kirkevalget gjennomføres med digital forhåndsstemming og fysisk stemmegiving på valgdagen, på samme tid og sted som offentlige valg.
Kirkerådets administrasjon anbefaler modell 1.
Ved å gjøre valget heldigitalt, vil kirkens spare betydelige ressurser ettersom det ikke vil være behov for trykking, mottak eller telling av fysiske stemmesedler, skriver de.
Ulempen er at noen stemmeberettigede uten elektronisk ID ikke vil kunne utøve stemmeretten.
Vil avvikle liste
Videre anbefaler de at ordningen med Nominasjonskomiteens liste avvikles.
Ved tidligere kirkevalg har hvert bispedømme opprettet en egen nominasjonskomité, som har utarbeidet sine egne lister med enkeltpersoner som kan stemmes på. Til forskjell fra de kirkepolitiske listene, Åpen folkekirke, Bønnelista og Frimodig kirke, har ikke nominasjonskomiteenes lister et felles partiprogram.
Kirkerådets administrasjon går også inn for at ordningen med særskilt representasjon av prester og andre kirkelig ansatte i Kirkemøtet avvikles. Prester og kirkelig ansatte vil da få anledning til å stille til valg på samme måte som andre kandidater og bli nominert av de kirkepolitiske listene.
Medlemmene i Kirkerådet skal ta stilling til administrasjonens innstilling når de samles 20. til 21. september. Deretter skal saken om rammer for kirkevalg på høring i kirken. Foreslått høringsfrist er 7. desember.
