– Ulempen med det kristne syndsbegrepet, er at folk kommer til å bruke det som et maktmiddel og si at din synd er verre enn min.
Det sa psykolog Peder Kjøs foran en fullsatt sal under Arendalsuka. Her var han invitert til to samtaler i regi av Pinsebevegelsen og Misjonskirken Norge, under tittelen «Er Jesus relevant i 2024?»
I den ene av samtalene diskuterte Kjøs det kristne konseptet synd i samtale med Pinsebevegelsens leder Øystein Gjerme og kommunikasjonsekspert Peder Tellefsdal, som ledet samtalen.
Utgangspunktet var at det kristne begrepet synd i tidligere tider har vært en viktig del av det norske vokabularet. Hva har det blitt erstattet med? Og gjør det oss i bedre stand til å forstå oss selv?
Å ville bli som Gud
I samtalen forklarte Gjerme at konseptet synd handler om å mislykkes i å leve opp til Guds vilje, på samme måte som når en bueskytter prøver å treffe blink, men bommer.
Kjøs la til at han oppfatter det kristne syndsbegrepet som noe mer enn å «ta feil» eller «å snuble».
– Synd er å prøve å være noe mer enn det du er, sa Kjøs, med henvisning til at Adam og Eva i Edens Hage spiste av den forbudne frukten fordi de ville «bli som Gud».
Det vi kalte synd før, er i dag erstattet av medisinske termer, mener Kjøs. Han trakk fram narsissist og psykopat som eksempler på begreper vi bruker om mennesker som før kunne bli kalt syndere.
– Men vi kan også kalle det «svakhet», som når man er svak i møte med fristelser.
Å snakke om andres synd
Kjøs poengterte at begrepet synd både har blitt og blir misbrukt av kirken gjennom historien. Hvis alle er syndere, som Paulus sier i Det nye testamentet, burde egentlig folk bry seg mest om sin egen synd og mindre om andres, påpekte Kjøs.
Likevel, mener han, har kirken prøvd å skjule sin egen synd ved å peke på at andres synder er mye verre.
– Akkurat det har gjort kirken og kristendommen litt vanskelig for en del av oss.
Til dette sa Øystein Gjerme at kritikken mot syndsbegrepet og kirkens moralisering har vært en viktig maktkritikk i nyere historie.
– Det har vært viktig for folk å løse seg fra at presten, eller pietisten på bedehuset, skal ha makt over atferden deres, sa Gjerme.
– Det er en av utfordringene vi har som kristen kirke i Norge. Hvis vi havner i en atferdsregulerende forkynnelse, som handler om å få folk til å oppføre seg rett ut fra bestemte punkter i syndekatalogen, så bryter kommunikasjonen sammen, sa han videre.
---
Arendalsuka
- En demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i, ifølge egen beskrivelse.
- Arrangeres for trettende gang i perioden 12.–16. august.
- I år skal det avvikles 1900 arrangementer, hvor 24 av disse hører til hovedprogrammet. I tillegg skal Arendal sentrum fylles med 200 stands.
Kilde: Arendalsuka
---
Helse som rådende ideologi
Kjøs fortalte at han ser på kristendommen som et forsøk på å fortolke menneskenaturen og si noe om hva som utgjør et godt liv.
I dag har «helse» overtatt rollen som den rådende ideologien som gir svar på dette, mener Kjøs. De som kan si hva som gir god og dårlig helse, har dermed stor makt i dag.
Kjøs anførte at det er mange aktører i dag, både religiøse og kommersielle, som vil fortelle folk at de ikke er bra nok, for deretter å tilby dem sitt eget produkt som løsning. I møte med dette vil det være frigjørende for et menneske å komme i kontakt med sitt eget indre og gjøre det man selv kjenner at er rett, sa Kjøs.
Til dette slo Gjerme et slag for det kristne budskapet om tilgivelse.
– Det kan fremstå naivt å si at Jesus er svaret på alt. Men min erfaring er at det har en enorm kraft å kunne gi mennesker tilgivelse på vegne av Gud selv.
Gud blir som en joker i kabalen, som gjør at alt kan gå opp. Men da blir det også vanskelig å tro på
— Peder Kjøs, psykolog
Snakket om Jesus
I tillegg til å snakke med Gjerme om synd, deltok Kjøs også i en samtale med forkynner og forfatter Linda Andernach Johannesen under tittelen «Hva er det med Jesus?».
Etter at de to kom i prat på en flyplass for noen år siden, har de møttes jevnlig for å diskutere tro. I fjor begynte de å føre samtaler for åpen scene, noe publikum fikk en smakebit på i Arendal.
Mens Andernach Johannesen er kristen, regner Kjøs seg som ateist. Formålet, fortalte de, er å modellere en samtale mellom to mennesker med ulikt ståsted som har en oppriktig nysgjerrighet for hverandre.
På spørsmål fra Kjøs om hvorfor hun tror, fortalte Andernach Johannesen at hun gjennom livet har opplevd seg ledet av Gud.
– Samtidig er det ikke alltid jeg føler så mye. Det er litt som når man har vært gift i noen år. Det er ikke alltid man føler seg så forelsket, men det kan glimte til iblant. Uansett så vet jeg og mannen min at vi har hverandre. Sånn er det også med meg og Gud.
Kjøs fikk spørsmålet i retur, om hvorfor han ikke tror. Han forklarte at Gud virker som en litt for enkel forklaring på livets mysterium.
– Det er som hvis du leser en krimbok, og får vite mot slutten at det var noen UFO-typer som stod bak. Det blir juks. Det er litt sånn jeg føler. Gud blir som en joker i kabalen, som gjør at alt kan gå opp. Men da blir det også vanskelig å tro på.
Den andre grunnen, sa Kjøs, er at han rett og slett ikke føler at det er sant at Gud eksisterer.
– Der har noen et metafysisk talent som ikke jeg har.
Vil gjenta suksessen
Det er første gang Pinsebevegelsen og Misjonskirken Norge står bak et eget arrangement under Arendalsuka. Arrangementet ble holdt på Barbu scene, der pinsemenigheten Sørlandskirken har gudstjenestene sine.
Nylig meldte Vårt Land at Den norske kirke i år har kuttet kraftig ned på tilstedeværelsen under Arendalsuka. Generalsekretær Siri Iversen i Misjonskirken sier følgende om hvorfor hennes kirkesamfunn har valgt å satse på Arendalsuka:
– Jeg var på Arendalsuka for første gang i fjor, og fant ingenting fra frikirkeligheten. Det gjorde meg litt indignert på frikirkelighetens vegne.
Etter arrangementet var hun begeistret over både oppmøtet og samtalen.
– Dette vil vi gjenta, erklærte hun.
