Religion

Mener ny biskop må takle «den nordnorske væremåten»

DEN KATOLSKE KIRKE: For å bli verdens nordligste katolske biskop, bør du besitte enkelte særegenskaper, ifølge to som kjenner Tromsø stift godt. Blant annet bør du kunne være en biskop for også «Oluf».

– Uansett hvem det blir, så må vedkommende i det hele tatt være i stand til å leve i Nord-Norge. Det er et spesielt sted fra naturens side.

Arne Kirsebom, stiftskapellan i Tromsø katolske stift, deler sine tanker om hvilke egenskaper hans neste sjef bør ha og hva vedkommende kan forvente.

– For det andre så burde vedkommende være flink til å holde en god kontakt med prestene der. Nesten alle holder til på ulike steder og den faderlige rollen som biskopen skal ha, krever en del av personen, sier Kirsebom.

Denne måneden er det et år siden Tromsøs forrige biskop, Berislav Grigic, sa farvel til stillingen. Fortsatt er det intet nytt om en ny utnevnelse

Prosessen med å velge ut nye biskoper er i Den katolske kirke preget av hemmelighetshold. Det er rett og slett umulig å vite hvor langt i prosessen man er, ei heller hvilke kandidater som vurderes (mer om dette lenger ned).

Vårt Land har tatt en prat med Kirsebom samt sokneprest Torbjørn Olsen, som var fungerende biskop i stiftet forrige gang stillingen ble ledig, og stilt følgende spørsmål:

«Hvordan bør Tromsøs neste biskop være?»

Håper på en «allrounder»

– En allrounder, svarer Olsen innledningsvis.

– I Tromsø stift har man ikke mange fagpersoner å spille på sammenliknet med andre større bispedømmer. Så man må egentlig kunne litt om alt.

Torbjørn Olsen, Den katolske kirke

– Og så trenger man nok også å kunne håndtere den nordnorske væremåten. Den kan framstå litt brutal og man uttrykker seg på en helt annen måte enn for eksempel på Sørlandet, sier Olsen, som selv er sørlending.

Kirsebom fremhever at man må ta hensyn til at det i Norge er katolikker fra mange land og som har ulike bakgrunner.

– Gode språkkunnskaper er alltid en hjelp, men også kontakter til andre kirkesamfunn, særlig Den norske kirke. Det er mange ulike dimensjoner som kan legges inn. Man kan selvfølgelig prøve å lage en drømmekandidat, men det er ikke bare lett.

Biskop-behovet

Kirsebom mener det er vanskelig å vurdere hvor stor etterspørselen er etter en ny biskop.

– Jeg opplever ikke selv at det er et så stort samtaleemne. Ved forrige runde tok det jo i overkant av to år før utnevnelsen kom, så folk har jo vært gjennom det før at det tar tid. Det er nok mer vi prestene og ordensfolk som er opptatt av å få på plass en ny biskop, for vi er mer berørt av biskopens virke.

Arne Kirsebom, stiftskapellan Tromsø stift. Den katolske kirke.

I påvente av ny biskop fungerer Trondheim-biskop Erik Varden som bispedømme-administrator for Tromsø.

– For vanlige troende går livet sin vante gang. Det eneste stedet man merker at vi ikke har en biskop, er at vi i den eukaristiske bønnen ikke nevner biskopen. Ellers så er det jo til vanlig biskopen som konfirmerer menighetene. I konfirmasjoner nå, så legges det jo merke til at det ikke er biskopen som kommer, sier Kirsebom.

– Ja, vi erfarer at man blant katolikker i Norge ble forespeilet at det skulle komme en utnevnelse allerede i våren som var …

– Det var nok mer et optimistisk håp vi hadde da prosessen startet i fjor. Vi vet ikke hva som er årsaken til at det ikke landet.

Dette kan være hvorfor utnevnelsen uteblir

Mye av ansvaret for hvilke kandidater som blir plukket ut, hviler på de nordiske lands nuntius, erkebiskop Julio Murat. En nuntius er en del av det pavelige diplomati, og har i Norden sete i Stockholm.

Når nuntius har fått en oversikt over Tromsø stifts utfordringer og behov, og sitter igjen med en rekke navn, igangsetter han en bakgrunnssjekk ved å sende ut spørreskjema til flere personer, som blir bedt om å svare på en rekke spørsmål om en eller flere kandidater. Listen over disse personene er hemmelig.

Til slutt foreslår nuntius tre kandidater som sendes til Bispedikasteriet i Roma. Bispedikasteriet gjennomgår det og kommer til slutt med sin anbefaling til paven. Paven kan velge å godkjenne den anbefalte kandidaten eller velge en helt annen kandidat.

Sannsynlige grunner til hvorfor en utnevnelse ikke har kommet ennå, kan være at nuntius ikke har landet på tre kandidater, at Vatikanet har sagt nei til kandidatene eller at en kandidat som er blitt godkjent av paven har sagt nei.

Kirsebom påpeker at Norden utgjør et unntak i den katolske verden.

– Vi har såpass få prester og katolikker her sammenliknet med andre land, så det er færre å ta av. I Norge har man ganske mange nordmenn som er prester. Hvis de finner en nordmann som utgjør en god kandidat, så vil de nok gjerne foretrekke å ha en norsk biskop. Ikke fordi vi er bedre prester, men fordi vi har en del kulturelle fordeler. Men det er mange ulike vektinger her. Det er for eksempel mange utenlandske prester her i Norge, som har blitt flinke i norsk.

Nuntius

Mulige utbyttinger i nær framtid

– Nuntiaturet er nok klar over at det er uheldig hvis dette trekker ut for lenge. Hvis man ser på de nordiske landene, ser man at det sannsynligvis må bli utnevnt flere nye biskoper i en ikke alt for fjern fremtid. Han ser nok at det er en fordel om han da blir ferdig med denne prosessen snart for han vil etter hvert få flere prosesser å sette i gang, forklarer Kirsebom.

Olsen er enig i denne analysen.

– Både i København og Stockholm går det mot slutten hvis man ser på den vanlige aldersgrensen for biskoper, som er 75 år. Jeg tror ikke nuntius liker å jobbe med veldig mange slike saker på en gang fordi det er et omfattende arbeid. Nuntiaturet består også bare av to diplomater, nuntius og sekretæren, så de har ikke en stor stab til å arbeide med dette.

En katolsk biskop for «Oluf»

Uansett hvem biskopen i Tromsø til slutt blir, mener Kirsebom at han må kunne være en ting:

– En hyrde som leder i et samfunn hvor mange verdier går på tvers av katolske verdier.

I tillegg håper Olsen på en biskop som klarer å få et nedslagsfelt utover de katolske miljøene i nord. Som et eksempel drar Olsen frem en hilsen kirken fikk forrige gang en biskop ble utnevnt i Tromsø. Hilsenen kom fra Arthur Arntzen, skuespilleren som spiller den ikoniske norske revyfiguren Oluf.

«Mørketida er forbi! Nå har kattolikkan her nordpå grått sine modige tåra etter han Goebel. Og så kjæm du. Ikkje til å tru! Vi takker Gud, paven og alle dokker andre som har gjort dette mulig. Og velkommen til bispevielsen, p. Berislav. Vi glær oss!».

– Jeg tenker at en hilsen fra Oluf viser at en katolsk biskop i Tromsø har betydning langt utover de katolske rekkene. Den neste biskopen bør bruke den posisjonen for alt det er verdt, sier Olsen.

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion