Religion

Fri-topp peker på konservative kristne etter hatkriminalitet

HATKRIMINALITET: Mener negative holdninger til skeive primært er et høyreekstremt og religiøst-konservativt problem. – Ingen rot i virkeligheten, svarer KrFU-leder.

Marianne Gulli, styreleder i Foreningen Fri Oslo og Viken, peker på konservative kristne og høyreekstreme miljøer etter at et homofilt par ble utsatt for vold i Oslo denne helgen.

Det melder Subjekt tirsdag.

Det var natt til lørdag at et homofilt par i 20-årene ble angrepet på Tjuvholmen i Oslo i helgen. Saken etterforskes som mulig hatkriminalitet, siden politiet mistenker at angrepet kan være motivert av ofrenes legning.

Begge ble utsatt for grov vold, og en av dem ble knivstukket. De fikk også slengt etter seg hatefulle ytringer knyttet til deres legning, melder NRK. Fire tenåringer er siktet i saken.

I etterkant pekte Høyre-leder Erna Solberg på innvandrermiljøer i et intervju med TV2.

– Skal vi lykkes bedre med forebygging av hatkriminalitet mot skeive, må vi være ærlige om at det ofte også handler om for dårlig integrering. Dessverre vet vi at mange unge med innvandrerbakgrunn har lavere aksept for homofili enn flertallet av oss har, sa Erna Solberg mandag.

– Primært et høyreekstremt og religiøst-konservativt problem

Det får Foreningen Fris styreleder i Oslo og Viken til å reagere.

– Jeg mener Erna her setter to minoriteter opp mot hverandre på en usmakelig måte. Selv om hun modererer seg marginalt senere i intervjuet, henger hun ut en gruppe som allerede marginalisert og hardt utsatt for rasisme. I den gruppen finnes det også skeive, sier Marianne Gulli til Vårt Land.

Hun trekker heller frem høyreekstreme og kristenkonservative miljøer som eksempler.

– Det gjelder alle miljøer som på ulike vis fornekter et kjønns- og seksualitetsmangfold. Det inkluderer høyreekstreme miljøer, kristenkonservative og alle lukkede, moralske fellesskap som ikke anerkjenner at transfolk og skeive finnes, og som mener at det å være skeiv er en synd. Et enda større problem er at mange holdninger fra disse miljøene brer om seg i samfunnet for øvrig. Det er skummelt, og særlig for oss skeive.

Hun mener Solberg underkjenner at slike holdninger finnes i andre miljøer i like stor eller større grad som blant mennesker med innvandrerbakgrunn.

– For meg er negative holdninger mot skeive primært et høyreekstremt og religiøst-konservativt problem.

Bildet viser politi på Karl Johan etter en 15 år gammel gutt ble ranet 30 juli. Foto: Emilie Holtet / NTB / NPK

Etterlyser oppgjør blant kristne

– Mener du det er grunn til å tro at konservative kristnes holdning kan bidra til mer vold og hatkriminalitet?

– Alle miljøer som tar til orde for å innskrenke personers menneskerettigheter, vil på hvert sitt vis kunne bidra til å legitimere negative holdninger mot skeive.

– Også kristne som ut fra et religiøst ståsted ikke anerkjenner likekjønnet ekteskap, men likevel tar avstand fra vold?

– Likekjønnet ekteskap er en rettighet som vi har i Norge, og når man ikke anerkjenner det stiller man seg over loven. Man sier ganske direkte at én gruppe ikke fortjener de samme rettighetene som man selv har. Det er ikke å anse som et grønt lys til vold, men jeg mener at man ikke kan se det uavhengig av hverandre, sier Gulli.

Det er ikke medmenneskelig å hate andre, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

—  Marianne Gulli, styreleder i Foreningen Fri Oslo og Viken

Hun etterlyser at også kristne miljøer tar et oppgjør med egne holdninger.

– Kristendom er, som de fleste andre religioner, bygget på verdier som medmenneskelighet og nestekjærlighet. Det er ikke medmenneskelig å hate andre, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

– Er det mulig å ha et konservativt syn på samliv uten at det innebærer å hate andre mennesker?

– Det er sikkert lett å lage et rasjonale for det innenfor egen teologi, men hvor skal da grensen gå for hvilke rettigheter man skal nekte andre? Går den ved ekteskap, skolegang, helsetjenester, eller det å ikke bli utsatt for vold? Når stopper din rett til å definere mine rettigheter, spør Gulli.

– Ingen rot i virkeligheten

KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland reagerer kraftig på at Fri-styrelederen knytter holdninger blant konservative kristne til hatkriminalitet.

– Jeg synes det er sprøtt, og jeg blir oppgitt over at Fri prøver å kaste kristne under bussen i forbindelse med angrepet på Tjuvholmen. Dette har ingen rot i virkeligheten.

Hadle Rasmus Bjuland. KrFU.

Han viser til at kristne miljøer må få debattere spørsmål som syn på likekjønnet vigsel.

– Å åpne for debatt og meningsytringer er alltid bra, men vi skal alltid ha nulltoleranse for bruk av vold. Det er to helt forskjellige ting, og det er skremmende at Gulli slår sammen det å utøve vold med å ha andre meninger enn majoriteten. Det er med på å polarisere, og slike grunnløse anklager gjør det vanskeligere for folk å ytre seg.

Mener kristne ledere har et ansvar

Han erkjenner likevel at kristne miljøer ikke alltid har møtt homofile på en god måte.

– Men der mener jeg at de aller fleste har tatt selvkritikk på en god måte. Det er ganske fjernt fra det Gulli her prøver å antyde, og de holdningene hun tillegger kristne.

– Finnes det noen sammenheng mellom holdninger blant konservative kristne og hatkriminalitet?

– Jeg mener at kristne ledere har et ansvar for at debattene som nå foregår i kristne organisasjoner skjer med en respektfull tone, og det mener jeg at de gjør på en god måte. Man kan diskutere teologi uten at det er fare for at man ender opp med holdninger som knyttes til vold mot homofile. Å hevde noe annet mener jeg er spinnvilt, sier Bjuland.

ENDRET 07. 08. kl. 15:21: En tidligere versjon av denne artikkelen hadde tittelen «Fri-leder peker på konservative kristne etter hatkriminalitet». Ordet leder er endret til topp for å unngå forvirring.

Herman Frantzen

Herman Frantzen

Herman Frantzen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion