FREDRIKSTAD: Neste uke står Grace Bullen på brytematta i Paris, stirrende inn i motstanderens øyne. Den som klarer å kaste eller presse den andre over på ryggen, slik at begge skuldrene til motstanderen ligger i bakken, den vinner.
Bullen har tidligere sanket medaljer av gull fra OL for ungdom, EM, og sølv fra VM. Veien til årets OL har likevel ikke vært enkel. Økonomi har stadig vært et problem, noe hun selv har vært åpen om.
Når hun nå skal kjempe om OL-medalje, har hun hele Fredrikstad frikirke i ryggen. Det har hun hatt hele veien.
– Akkurat da var nok det viktig for henne
– Bryting er ikke akkurat den mest lønnsomme idretten, sier Per Eriksen.
Som pastor i Fredrikstad frikirke har han sett Bullen vokse opp fra et innesluttet barn til en bryter som sier ifra når noe oppleves galt.
Da den økonomiske situasjonen til Bullen ble kjent, før kvalifiseringa til forrige OL, inviterte frikirken til amerikansk auksjon. Til stede var rundt 40–50 menn – og Bullen.
Ved å selge sine egne signerte landslagsdrakter, samlet de inn 25.000 kr. Fredrikstad fotballklubb bidro med 5.000 kroner, etter initiativ fra fotballspilleren Ludvig Begby.
– Akkurat da var nok pengene viktig for henne, sier pastor Eriksen.
Troen er en styrke i idretten
Når Bullen er hjemme på besøk i Fredrikstad deltar hun på gudstjeneste i frikirken. Når hun er i utlandet, støtter folk i kirken henne med bønn.
Pastoren tror den kristne tilhørigheten kan være en styrke i idretten.
– Å vite at din egen verdi ikke er avhengig av om du lykkes med drømmen eller ikke, er viktig. Her i kirken kan man komme hjem til en familie uavhengig av prestasjoner, sier han.
Eriksen tror og kirken kan lære noe av idretten og Bullen.
– Disiplinen er inspirerende. For å oppnå et mål, må man kanskje forsake andre ting, sier pastoren
– Vi har ingen andre som henne
– Hvorfor valgte dere å støtte akkurat Grace?
– Hun var en i kirken som trengte støtte. I tillegg har vi ingen andre som henne, svarer Eriksen.
Han sikter til at Bullen som fireåring flyktet til Norge med familien.
– Det å bygge opp en sånn karriere med den bakgrunnen... Det er til stor inspirasjon for unge jenter med innvandrerbakgrunn, sier pastoren.
Forrige OL var Bullen sekunder unna kvalifisering. I 2022 brøt hun med bryteforbundet etter å ha stått uten trener over lengre tid.
– Jeg sitter inne med mye sinne. Det er mye som foregår med tanke på likestilling og muligheten vi får som kvinne på landslaget, sa Bullen til NRK året før hun brøt ut.
Før årets OL tok hun saken i egne hender og flyttet til Georgia. Der trener hun med det georgianske herrelandslaget. Igjen, alene med kun menn.
– Vi snakker ofte om Grace som litt saktmodig og ordentlig. Men som idrettsutøver våger hun å si ifra og gjøre det som trengs for å oppnå best mulig resultat, sier Svein Femtehjell, som har fulgt med på Bullen gjennom frikirken i Fredrikstad og som tidligere leder for Fredrikstad idrettsråd.
– Det har aldri vært min plan
– Det er vakkert og utrolig snilt gjort, sier far til bryteren, Jacob Bullen, om pengegaven fra menigheten.
Da han var på norskkurs i 2001 ble han kjent med treneren Gheorghe Costin som inviterte døtrene med på bryting.
Nå er Jacob Bullen snart på vei til Paris for å heie på datteren. En slik framtid hadde han aldri sett for seg.
I en kommende bok med tittelen Fra ilden til isen forteller han om et liv fra krig og flukt til trygghet. Familien hans var en av to fra flyktningleiren i Eritrea som ble sendt til Norge.
Han sier at alt er Guds plan, for det har aldri vært hans.
– Døtre i Sør-Sudan blir regnet som omtrent ingenting, og jeg var derfor opptatt av utdanning, forteller han.
I dag takker Jacob Bullen Gud for at han klarte å godta datteren sitt ønske om å fokusere på idretten.
«Ta det rolig, far! »
På søndag holdes første gudstjeneste i frikirken etter sommerferien. Da blir det felles bønn for OL-håpet. De vil da følge Femtehjell sitt eksempel.
– Jeg ber ikke for seier, men for at Grace skal få ro til å yte sitt beste. Dersom idrettsutøvere føler at de har gjort det, kan de være stolte av prestasjonen uavhengig av resultat, sier han.
Femtehjell har likevel tro på medaljeplass.
– Så vidt jeg vet er hun på verdensrankingen blant de tre beste i sin klasse. Det hadde jo vært fantastisk om hun tok gull, sier han.
Bryteren selv er ordknapp.
– Da jeg spurte om hun var forberedt sa hun «Ta det rolig, far!» og gav telefonen videre til søsteren, humrer Jacob Bullen.
