Foreslo at kirken skulle ansette muslimer: – Prinsipielt håpløst, mener tidligere biskop

Biskop emeritus Halvor Nordhaug er ikke nådig i sin dom over et forslag fra VID-forsker og prest Gyrid Gunnes som torsdag ble omtalt av Vårt Land:

«Gyrid Gunnes foreslår at Den norske kirke skal ansette progressive muslimer med en positiv holdning til skeive, for å fremme en mer oppdatert versjon av islam. Forslaget er ikke bare urealistisk og prinsipielt håpløst, men oser også av paternalisme fra en majoritetsreligion overfor en minoritet», skriver Nordhaug på Facebook-siden sin.

Gunnes er førsteamanuensis i diakoni ved VID vitenskapelige høgskole og ordinert prest. Det var i en kommentar i Klassekampen at hun først luftet ideen om å gi en kirkelig håndsrekning til muslimer som jobber for likestilling og inkludering av skeive.

I kommentaren viste Gunnes til at progressiv kristendom ikke ville hatt den posisjonen den har i dag uten hjelp fra mennesker på utsiden, og mener det er gode grunner til at de nå bør se utover sine egne rekker:

– Det er en naturlig forlengelse av at Den norske kirke har kommet ut av skyggenes dal i synet på skeiv kjærlighet, sa Gunnes.

Forslaget til Gunnes er ikke uttrykk for en dialogisk tenkning, slik jeg ser det, men paternalisme

—  Halvor Nordhaug, biskop emeritus

– Må skje gjennom dialog

Men forslaget hennes faller altså ikke i god jord. Halvor Nordhaug, som tidligere var Den norske kirkes (DNK) biskop i Bjørgvin, utdyper kritikken sin slik:

– Det urealistiske og prinsipielt håpløse i forslaget ligger i at Den norske kirke jo ansetter folk som er medlemmer i kirken for å fremme kirkens formål. Som ansatt er man forpliktet på det som er kirkens oppgave, og det er ikke å fremme en bestemt utvikling i en annen religion, sier han.

Å gi seg i kast med en slik oppgave mener han ville uttrykke en ovenfra-og-ned-holdning fra DNK overfor en minoritetsreligion.

Nordhaug påpeker at i den grad man ønsker å påvirke en annen tro, og også selv bli påvirket, så må det skje gjennom en dialog mellom likeverdige parter der man alltid kan motta inntrykk og påvirke hverandre.

– Forslaget til Gunnes er ikke uttrykk for en dialogisk tenkning, slik jeg ser det, men paternalisme.

– Skjønner ikke forskjell på paternalisme og solidaritet

Gunnes er uenig med Nordhaug i denne beskrivelsen.

– Det er påfallende at en som har hatt en topplederstilling i verdibasert organisasjon som Den norske kirke ikke skjønner forskjell på paternalisme og solidaritet, skriver hun i et svar på epost til Vårt Land.

– Paternalisme er å bestemme over andre, solidaritet er en respons på andres uttalte behov.

Se hele svaret til Gyrid Gunnes lenger ned i denne saken.

– Men hva om muslimer selv ønsker denne type drahjelp fra DNK, Nordhaug?

– Om så dette var et bredt ønske blant muslimer, hvilket jeg for øvrig vil betvile, så mener jeg at dette er en misforstått tolkning av hva som er god tone mellom ulike trossamfunn, sier han.

Det er en del alvorlige fallgruver fra et minoritetsperspektiv som ikke bør oversees her

—  Linda Noor, daglig leder for Minotenk

– Kan gjøre vondt verre

Linda Noor er daglig leder for den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk. Selv om hun tror forslaget til Gunnes er godt ment, vil hun ikke anbefale å sette det ut i praksis.

– Jeg støtter tanken om å støtte progressive krefter, men å ha islamsk forkynnelse i regi av Den norske kirke, tror jeg i verste fall kan gjøre vondt verre i arbeidet for likestilling og inkludering av skeive i muslimske miljøer, sier hun.

Hun begrunner dette med at DNK er en stor og mektig aktør, ikke minst med sin historikk som tidligere statskirke. I likhet med Nordhaug tror også hun det kan fremstå paternalistisk dersom kirken ansetter progressive muslimer for å fremme en bestemt utvikling i islam.

– Vi må også huske på at en del muslimer kommer fra land hvor korstogene og kolonialisme utgjør en del av historien, som gir andre perspektiver på hva kirke og kristendom også kan være. Det er en del alvorlige fallgruver fra et minoritetsperspektiv som ikke bør oversees her.

Hun lurer også på hvorfor Gunnes peker ut muslimer spesielt i sitt forslag.

– Det er jo utfordringer når det gjelder kjønns- og seksualitetsmangfold også i andre trossamfunn. Å ansette kun muslimer kan få en stigmatiserende effekt, selv om jeg skjønner at det ikke er hensikten med forslaget.

[ Isabelles læremester skal ha rolle i prinsessebryllupet ]

Mener endringer må komme innenfra

For Noor er imidlertid det viktigste motargumentet dette: Endringer i trossamfunn og religiøse miljøer må komme innenfra.

– Dersom man fikk faste stillinger inn i en solid og etablert organisasjon, ville det kunne gitt mulighet til å jobbe langsiktig og systematisk med problemstillingene. Men hvis det skjer i regi av et annet trossamfunn, i dette tilfellet Den norske kirke, så vil arbeidet kunne miste sin legitimitet blant mange muslimer, i hvert fall på det teologiske plan, sier hun.

I stedet mener hun staten bør legge til rette for bedre tilskuddsordninger som kan fungere stimulerende for trossamfunn og religiøse organisasjoner som jobber aktivt og målrettet for likestilling og inkludering av skeive.

Dette svarer Gyrid Gunnes i sin helhet

Gyrid Gunnes har fått mulighet til å svare på kritikken som kommer fra både kristent og muslimsk hold. Her er hennes tilsvar:

Det er påfallende at en som har hatt en topplederstilling i en verdibasert organisasjon som Den norske kirke, ikke skjønner forskjell på paternalisme og solidaritet. Paternalisme er å bestemme over andre, solidaritet er en respons på andres uttalte behov.

Progressive muslimske krefter som Salam og Selimovic og al-Nahi har gjentatte ganger, over flere år, vært tydelig på at progressive muslimer ikke får et religiøst tilbud, og at stillinger som presumptiv skulle være åpne for dem – som den muslimske samtalepartner ved Ahus, ikke er tilgjengelige for dem, da de har feil kjønn og ikke har en avsendermoske (fordi ingen moske vil sende en kvinne til en slik stilling).

Forslaget mitt bunner derfor nettopp i en langvarig kjennskap til og solidaritet med disse kreftene, og et forsøk på å utforske hvordan majoritetens institusjoner (eksempelvis Den norske kirke) kan bruke sin posisjon og økonomi til å stryke minoriteten.

Nordhaug anklager meg også for å være «prinsippløs». Men det er tvert om: Jesus døde ikke på korset for at mannlige heterofile religiøse leder skulle oppleve at de har en «god tone» med andre mannlige religiøse ledere – posisjoner de innehar nettopp fordi kvinner og skeive har vært (og i moskeens tilfelle: fortsatt er) fratatt å ha mulighet til å inneha.

Jesus døde på korset på grunn av en radikal solidaritet med dem som led under misbruk av religion. Den «gode tonen» som Nordhaug etterlyser er etter min mening et symptom på et manglende kritisk maktperspektiv på hvordan religion, også i vår tid, blir misbrukt til å holde kvinner og skeive utenfor lederposisjoner.

Vi som kirke er ikke kalt til å opprettholde «god tone», men å være «lys og salt i verden». Det innebærer å både ha en vennskapelig relasjon til de eksisterende trossamfunn. Og samtidig skjønne at dagens moskeer – i likhet med Den norske kirke – aldri er fullendte representasjoner for de troendes behov. Og være visjonære nok til å skjønne hva en slik innsikt innebærer.

Noor i Minotenk har helt rett i at dette også gjelder aldri minoritetsreligioner. Jøder som ønsker kvinner og skeive i religiøse lederposisjoner, eksempelvis som rabbiner, trenger all vår støtte, både moralsk og økonomisk.