«Det er grunn til å spørre om progressive religiøse aktører (eksempelvis Den norske kirke og Kirkens Bymisjon) burde gi institusjonell forankring til progressiv islam, ved å selv ansette en eller flere progressive muslimer til å lede bønn og forkynne islam, eller bruke egne ressurser for å bidra til at dette skjer».
Det skriver Gyrid Gunnes, prest og førsteamanuensis i diakoni ved VID, i et innlegg i Klassekampen torsdag.
Hun viser til at progressiv kristendom – for eksempel likestilling og inkludering av skeive i Den norske kirke – ikke ville hatt den posisjonen den har i dag uten hjelp fra mennesker på utsiden.
«Den progressive islams stilling og utvikling i det norske samfunn er et anliggende som ikke muslimer skal måtte kjempe frem alene», skriver hun.
– Trenger solidaritet
Til Vårt Land forklarer hun at forslaget kommer som en forlengelse av at Den norske kirke (DNK) på et institusjonelt plan har tatt avstand fra diskriminering mot skeive.
– Det er en naturlig forlengelse av at Den norske kirke har kommet ut av skyggenes dal i synet på skeiv kjærlighet. Det har først og fremst selvsagt rammet skeive, men har også hindret nytenkning og sugd energi ut av oss alle.
Dermed mener hun det er naturlig å se hvor veien går videre.
– Vi kan ikke ende i en selvgratulerende posisjon, men må spørre oss selv hvor vi skal gå nå.
– Mener du kirkens forhold til muslimer er neste steg på veien?
– Det handler egentlig ikke om forholdet vårt til muslimer, men om de stemmene og posisjonene innenfor islam som trenger solidaritet når det gjelder å bli diskriminert på bakgrunn av kjønn og legning.
Det ville vært radikalt, og ikke stå i motsetning til å forkynne egen tro.
— Gyrid Gunnes
– En profetisk handling
– Hvorfor mener du kirken bør ansette mennesker til å forkynne en annen tro?
– Jeg tenker at det ville være en profetisk handling. Det ville vært radikalt, og ikke stå i motsetning til å forkynne egen tro.
Det betyr ikke at hun mener at man skal anse kristendom og islam som samme tro, påpeker hun.
– Jeg vil aldri argumentere for at man skal gjøre noe som går i imot vårt eget budskap, men en integrert del av det kristne budskapet er solidaritet. Ikke bare solidaritet som gagner oss selv, men en profetisk solidaritet som virkelig er radikal.
Mener muslimsk ungdom trenger valgfrihet
I innlegget slår hun fast at «å styrke progressiv islam i Norge vil være til velsignelse, både for norske muslimer og for samfunnet som helhet».
– På hvilken måte mener du progressiv islam vil bli til velsignelse?
– At de religiøse behovene til progressive muslimer blir møtt, er åpenbart et anliggende for en progressiv kirke som vil praktisere solidaritet, ikke bare snakke om det. Folkekirkens horisont er samfunnets beste, ikke kun hva som ganger våre egne medlemstall. I tillegg har vi som storsamfunn en interesse av at muslimsk minoritetsungdom skal få ha et større repertoar av former for islam å velge mellom, slik vi kristne har, sier Gunnes.
Tror muslimer er åpen for kirkejobb
Amina Sijecic Selimovic er styreleder for Hikmah-huset, og jobber for likestilling blant muslimer. Hun ønsker forslaget fra Gunnes velkommen.
– Progressive innenfor Den norske kirke støtter oss allerede. Men vi trenger at den støtten blir systematisk, og med det følger økonomien. Vi trenger økonomisk hjelp for å klare å gi det tilbudet som er etterspurt.
Hun mener Den norske kirke er i en posisjon til å hjelpe progressive muslimer. Selimovic viser til den eksisterende ordningen med spesialprester, som gir tilbud til folk med ulike livssyn.
– Det vil være å snu om på flisa: Hvorfor kan ikke en muslim ansettes i samme stilling? Jeg ser ingen teologisk årsak til at vi ikke skulle kunne gjøre det.
– Tror du progressive muslimer ville vært åpen for en slik løsning?
– Jeg tror det er vilje blant progressive muslimer til å bli ansatt i en slik stilling, men som det selvsagt vil skape reaksjoner fra mange kanter, sier Selimovic.
Avviser ansettelse av muslimer
Jan Rune Fagermoen, direktør i avdeling for administrasjon i Den norske kirke, avviser at det er aktuelt for kirken å ansette muslimer i dag.
– Vi har et regelverk for tilsetting, og da særlig et medlemsskapskrav, som gjør at dette vil bli vanskelig. Derfor er det ikke mulig per i dag. Hvis noen vil gå den veien, må regelverket endres, sier Fagermoen.
Han viser til at Den norske kirke jobber med samhandling og samarbeid med muslimske miljøer gjennom kirkens dialogarbeid.
– Mangler et tilbud
Olav Lægdene, virksomhetsleder ved Bymisjonssenteret i Oslo, er positiv til å vise støtte til progressive muslimer.
– Vi støtter det religiøse mangfoldet, også innenfor religionene. Vi ser at det er en del både kvinner og skeive som mangler et tilbud, fordi den tradisjonelle moskeen med en mannlig imam ikke gir den samtalerammen de trenger, sier Lægdene.
Han ønsker å støtte opp om etablering av steder for slike samtaler, for eksempel ved Hikmah-huset.
– Kunne det vært aktuelt å ansette muslimer i Tøyenkirken?
– Det kunne ha vært aktuelt for å ha en kompetanse på å møte folk som ønsker samtale innenfor sin religiøse ramme. Men det ikke naturlig for oss som kirkelig organisasjon å legge til rette for forkynnelse av islam.
Generalsekretær Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal, opplyser at Kirkens Bymisjon vil bidra aktivt til mangfold både innen deres kristne fundament og innen andre religioner. Dette gjør de i dag, for eksempel gjennom sitt diakonale arbeid og sitt dialogiske samarbeid med andre kirke- og trossamfunn.
– Kirkens Bymisjon erfarer at det kan være aktuelt å inneha kompetanse på å møte mennesker som ønsker samtale innenfor sin religiøse ramme. Som kirkelig organisasjon er det ikke naturlig for oss å legge til rette for forkynnelse av islam i vår regi, skriver hun.
