Les MF-rektor Vidar L. Haanes svar nederst i saken.
I et intervju med Dagen uttalte katolikk Ragnhild Aadland Høen at hun ikke regner det som trygt å oppdra barna sine i Den norske kirke (DNK).
Det har flere reagert på. Høen jobber nemlig som kommunikasjonsleder ved MF vitenskapelig høyskole, som er den utdanningsinstitusjonen som utdanner flest prester, kateketer og diakoner til tjeneste i DNK.
Til Vårt Land har Høen forsvart uttalelsene ved å vise til at hun ikke jobber i DNK, men for en selvstendig, vitenskapelig, akademisk institusjon. Hun har også påpekt at synspunktene er hennes egne, og at arbeidsgiver ikke er nevnt i saken.
Andreas Holmsen-Ringstad er advokat i Juristforbundet og har tidligere blant annet skrevet en artikkel i om ytringsfrihet og arbeidstakers lojalitetsplikt i tidsskriftet Juristen. Vårt Land har spurt ham hvordan han vurderer Høens utspill i dette perspektivet.
– Jeg må ta forbehold om at jeg ikke nødvendigvis kjenner til alle detaljene i denne saken, men slik jeg vurderer det jeg har lest, så er uttalelsen isolert sett trolig et brudd på lojalitetsplikten i arbeidsforhold, sier han i en skriftlig uttalelse til avisen.
– Har et skadepotensiale
Bakteppet for Dagen-intervjuet med Høen, er at hun nylig ble tatt opp i en katolsk orden. I saken forteller hun om sin reise fra å være lutheraner og medlem i DNK, til å konvertere og bli tatt opp i Den katolske kirke i 2008.
En av grunnene til dette valget sier hun var «en teologisk oppløsning» i DNK, der det helt siden reformasjonen har blitt mindre og mindre igjen av det innholdet i troen som en opprinnelig fikk overlevert. Det er i den forbindelse hun gir uttrykk for at kirken ikke er trygg for barna hennes.
Advokat Andreas Holmsen-Ringstad påpeker at ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerett, beskyttet av blant annet Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Lojalitetsplikten beskriver han som et ulovfestet prinsipp i arbeidsforhold som henger sammen med at gjensidig tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er et vesentlig element i norsk arbeidsliv.
– Ytringsfriheten har derfor i utgangspunktet en høyere status. Det innebærer at det er eventuelle begrensninger i ytringsfriheten som må begrunnes. Relevante momenter for vurderingen er ytringens innhold, form, faren for identifikasjon, forholdet til den ansattes funksjon og formålet med ytringen, sier han.
Med disse momentene til grunn mener han altså at Høen med sitt utspill i Dagen trolig har brutt lojalitetsplikten til sin arbeidsgiver. Det begrunner han slik:
– Det er en fare for identifikasjon mellom arbeidsgiver og uttalelsen som er gitt, selv om jeg er enig med Høen i at det fremgår at det er hennes egne synspunkter. Hun har også en lederrolle. Uttalelsen har et skadepotensiale for hennes arbeidsgiver. Som advokat ville jeg – om hun var min klient og spurte om hun burde uttale seg på denne måten til media – frarådet henne å gjøre det, sier han.
Som advokat ville jeg – om hun var min klient og spurte om hun burde uttale seg på denne måten til media – frarådet henne å gjøre det.
— Andreas Holmsen-Ringstad, advokat i Juristforbundet
Tror ikke uttalelsene får konsekvenser
Han tror likevel ikke at Høens uttalelse vil kunne gi grunnlag for en arbeidsrettslig sanksjon mot henne, da ytringsfriheten står svært sterkt.
– Det er heller ingen grunn til å mistenke at uttalelsen er gitt med såkalt skadehensikt – for å ramme arbeidsgiver, sier han og oppsummerer sitt budskap slik:
– Hun burde ikke gjort det, men det bør heller ikke få noen større konsekvenser for henne – er min vurdering.
– Rolleforvirring
Hans Christian Vadseth, partner i rådgivningsselskapet First House og tidligere redaktør i Fædrelandsvennen, tror heller ikke Høen kan sette et markant skille mellom hva hun uttaler som privatperson og som kommunikasjonsleder.
– En kommunikasjonsleder skal arbeide for å formidle og tydeliggjøre de verdier og holdninger arbeidsgiver står for, og kan ikke i samme grad som andre påberope seg et skille mellom jobbpersonen og privatpersonen. Ytrer man seg på tvers av det arbeidsgiver står for, oppstår rolleforvirring, og man gjør ikke jobben man er betalt for, sier han i en e-post til Vårt Land.
Han påpeker at ytringsfriheten ikke er kostnadsfri.
– Med det mener jeg at Ragnhild Ådland Høen selvsagt har rett til å ytre seg som hun vil, men at det kan ha konsekvenser. Om man mener noe annet enn den man representerer, og har behov for å formidle dette offentlig, kan en naturlig følge være at man ser seg om etter en annen arbeidsgiver, sier Vadseth.
Høen er blitt forelagt vurderingene fra Holmsen-Ringstad og Vadseth. Hun gjentar sitt tidligere budskap til Vårt Land: «Hvorvidt jeg har gått utover grensene for min ytringsfrihet eller ikke, er en diskusjon det er naturlig å ta internt, ikke i media. Utover dette har jeg ikke ytterligere kommentarer», skriver hun.
Professor Morten Holmboe mener at Ragnhild Aadland Høen har rett til å fortelle om sin tro. Les hans innlegg her.
Har merket seg fortellingen
Vårt Land har spurt styreleder på MF, Atle Sommerfeldt, om han mener uttalelsene til Høen medfører et brudd på arbeidstakers lojalitetsplikt, samt om uttalelsene hennes blir en sak for styret. Han skriver at det er opp til rektor å håndtere spørsmålene
Rektor på MF, Vidar L. Haanes, skriver følgende til Vårt Land:
«Vår kommunikasjonsleders uttalelser om DNK er selvsagt ikke uttrykk for MFs syn, ettersom en av våre sentrale oppgaver er å utdanne medarbeidere til denne kirken. En kommunikasjonsleder har et særlig ansvar for å bidra til å fremme arbeidsgivers interesser. For øvrig vil jeg ikke, som arbeidsgiver, drøfte interne prosesser offentlig.»
Torsdag kan Haanes opplyse til Dagen at han har kalt Høen inn til samtale om situasjonen.
– På bakgrunn av intervjuet i Dagen har vi bedt om en samtale om dette i august, sier han.
