Etter seks år går Eivind Arnevåg av som daglig leder av Oase-bevegelsen.
En rolle han egentlig ikke hadde lyst på.
Nå skal han bruke lederegenskapene fra Oase og 36 år i KFUM for å brøyte bane for vekkelse i Norge.
Tårene triller
Vårt Land møter Arnevåg i hjemmet på Ekeberg i Oslo. Her vokste han opp. Familien var kristen og gikk i Bekkelaget kirke. I dag er Arnevåg fremdeles medlem av Den norske kirke og har ikke vært innom tanken på å melde seg ut. Men på retreat på Tomasgården i 1992 opplevde Arnevåg noe han aldri hadde opplevd i kirken før.
– Jeg ble født på ny, forteller han.
Når han forteller om hendelsen hvor Gud talte til ham, begynner tårene å presse på og stemmen blir skjelvende. Han stopper opp.
– Hvorfor berører det deg så dypt?
– Det er så stort. Jeg opplevde at Gud ser meg, elsker meg og bryr seg om meg.
– Vet du hvor slitsomt det er?
Det var kona Merete som først dro på Oase.
– Som de fleste ting, er Merete først på banen, deretter tar jeg ledelsen, sier han humoristisk.
Etterhvert ble Eivind Arnevåg med i ledelsen til Oase-bevegelsen. Fra 1997 til 2002 var han lekmannen som ledet preste-gruppa. En gruppe hvor prester delte om troen, livet og tjenesten.
I 2017 fikk han en telefon.
Ledelsen ville ha ham med som daglig leder. Da sa Arnevåg «nei, det tror jeg ikke» og la på.
– Det siste jeg ønsket var å arrangere sommerstevne. Vet du hvor slitsomt det er?
Men med oppmuntring fra kona begynte Arnevåg å be.
– Dersom du ønsker å følge din egen plan, må du aldri finne på å be, sier han lattermildt.
Resultatet ble et prøveår som inspirator.
– Det var en litt morsom tittel, samtidig var den motiverende. Hvordan skal jeg være inspirerende? Jo, da må jeg bli inspirert, og da må jeg være «in the spirit», sier han.
---
Oase-bevegelsen
- I 1977 arrangerte Jens Petter Jørgensen Helligeånd-seminar. Mange regner dette som forløperen til Oase
- Bevegelsen startet med et ønske om en fornyelse i Den norske kirke
- Hver sommer arrangerer de stevne med eget opplegg for barn, ungdom og voksne
---
Tøff start
«In the spirit» tok Arnevåg på seg oppgaven som daglig leder året etter.
Overgangen fra å være daglig leder for KFUM-kameratene, til ansatte og frivillige i Oase, var tøff.
– Vi i ledelsen så hverandre sjeldent, og det tok tid å få alle til å trekke i samme retning, forteller Arnevåg, som til tider følte seg ensom.
Bevegelsen slet også økonomisk.
– Hadde vi gått ett år til med underskudd, hadde det kanskje ikke blitt mer Oase.
Nå gir han seg på topp, ifølge ham selv.
Han forlater en bevegelse med økende antall deltakere på sommerstevne og en stabil økonomi.
– Noen bommerter
Da Arnevåg tok over, hadde Oase nylig lagt bak seg en tid med flere kontroverser.
Vårt Land har blant annet skrevet om talere på sommerstevne som simulerte skudd med Den hellige ånd på ungdom og talere som har profetert ny grunnlov i Norge. Dersom Grunnloven ikke ble vedtatt, ville det være fare for krig, ble det hevdet.
Enkelte talere har også blitt anklaget for seksuell trakassering.
– Det har dessverre vært noen bommerter. Ledelsen burde tatt færre sjanser, og ble nok for opptatt av å ha «populære» talere, framfor å undersøke godt.
Samtidig understreker Arnevåg at de ikke kan ha kontroll over alt talerne sier.
– Vi må ikke bli for redde og ta friheten vekk fra talerne, sier Arnevåg.
Man trenger ikke frykte den onde åndsmakten, men vi burde være bevisst den
— Eivind Arnevåg
– Mer spiselig for flere
Eivind mener selv han har profetiens nådegave. For ham viser nådegavene en Gud med omsorg for barna sine.
Samtidig har han sett at åndeligheten kan bli usunn.
– Det er noen som er for opptatt av motstanderen i åndskampen. Man trenger ikke frykte den onde, men vi burde være bevisste på den.
– Hva har du gjort for å unngå usunn åndelighet som daglig leder i Oase?
– Folk kan fort tenke at det er så mange ting de må gjøre for å være god nok for Gud, også når det kommer til tegn og under. Men jeg har fått høre at jeg har vært med på å bryte ned denne tanken.
Han tror Oase har blitt mer spiselig for flere de siste årene.
Bønn hele dagen
Arnevåg inrømmer samtidig at Oase-beveglesen ikke har nådd like bredt i det norske kirkelandskapet som ønsket.
Før Arnevåg tok ledelsen, stilte oppstarter av Oase, Jens-Petter Jørgensen, seg kritisk til bevegelsens retning. Til Vårt Land uttalte han at sommerstevnet hadde lite overføringsverdi til dagens menighetsarbeid.
– Mange har prøvd å ta med fornyelsen hjem uten at det har gitt mange frukter, erkjenner Arnevåg.
Men med «Oase der du bor» har ledelsen prøvd å vende om på dette. Menigheter har fått besøk av Oase kvelder eller helger for inspirasjon.
I lys av dette startet Oase opp bønnehus i Søndre Skøyen kapell, i samarbeid med Oppsal kirke.
Der er det tidebønner med lovsang hver mandag og åpent kapell med mulighet for forbønn hele dagen.
Det er dette Arnevåg nå ønsker å vie tiden til, sammen med kona Merete Føyen Arnevåg.
– Mange er nok lei ordet
Fra 1. januar står de begge uten fast inntekt. Da skal ekteparet reise rundt i Norge for å spre bønnehus-bevegelsen. Paret vil bygge opp egen givertjeneste for å finansiere satsingen. I tillegg vurderer Arnevåg å vende tilbake til fotballen som mentor, samt kanskje en liten stilling i Oase. De opplever det som et steg i tro.
Målet er enhet blant kristne.
– Hvis vi ikke står sammen som kristne i Norge, tror jeg ikke folk vil komme til tro, slik det står i Johannes 17, 21.
Arnevåg tror bønnehusene, men også Oase-bevegelsen, vil være viktig for å oppnå dette.
– Oase er unikt. Det er ingen andre i Norge som samler så mange på tvers av ulike kirkesamfunn.
Han tror på profetiene om fornyelse og vekkelse.
– Mange har tidligere meldt vekkelse, men lite har det skjedd. Hvorfor tror du denne profetien er sann?
– Jeg har tidligere ikke vært særlig opptatt av vekkelse. Mange er nok lei av å høre ordet. Men jeg ser tegn på at det stemmer.
Arnevåg viser blant annet til det som omtales som vekkelsen på Vigeland. Forsamlingen som vokste ut av bedehuset, og måtte flytte inn i en svær gymsal.
– Om vekkelsen kommer om en uke eller fem år, det vet jeg ikke. Men vi ønsker å være en del av det.
