Religion

Firma nektet å vaske menighetsbygg. Nå er saken avgjort

RELIGION: Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, KA, klaget i fjor et renholdsfirma til Diskrimineringsnemnda på grunn av diskriminering av religion og livssyn. Nå har nemnda vurdert saken.

NRK Rogaland kunne i fjor fortelle om en konflikt som oppstod da vårrengjøringen skulle tas i Hafrsfjord menighet i Rogaland.

Vinduene på menighetshuset deres hadde blitt skitne etter en lang vinter. I april i fjor sendte derfor daglig leder i menigheten, Eli Dorthea Taunton, en e-post til renholdsfirmaet Ren Glede Renhold. I den ba hun om et pristilbud på utvendig vask av samtlige vinduer i begge etasjer på bygget.

Samme dag fikk hun hun svar: Firmaet måtte takke nei til jobben.

«Av hensyn til noen av våre ansatte ønsker vi å holde oss strengt nøytrale både religiøst og politisk… Ber om forståelse for dette, og håper det løser seg for deg på et annet vis», het det i e-posten fra daglig leder i firmaet, som NRK og Vårt Land fikk innsyn i.

I en oppfølgende e-post kunne lederen opplyse at han selv var blant dem som opplevde at arbeid på religiøse bygninger brøt med egen samvittighet.

Taunton mente avslaget var diskriminerende, og varslet sin arbeidsgiver Stavanger kirkelige fellesråd om saken. På vegne av fellesrådet valgte KA å klage renholdsfirmaet til Diskrimineringsnemnda for diskriminering på grunn av religion. KA er arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter.

Nå har nemnda sett på klagen. De har valgt å avvise den.

– Kan føre til uheldig utvikling

«Denne klagen er avvist fordi klager er en juridisk person, og diskrimineringsregelverket kun gir fysiske personer (mennesker) vern mot diskriminering. Det vises for øvrig til nemndas vedtak.»

Det skriver Ashan Nishantha, direktør i Diskrimineringsnemnda, til Vårt Land.

I vedtaket oppsummeres de to partenes argumenter i saken.

Stavanger kirkelige fellesråd mener Ren Glede Renhold har diskriminert Hafrsfjord sokn, inkludert daglig leder i Hafrsfjord menighet, på grunn av religion og livssyn.

«Det er personlig belastende for en ansatt å skulle fronte en diskrimineringsklage som spinner ut av en sak i et arbeidsforhold, og kirkelig fellesråd vil som arbeidsgiver og representant for Hafrsfjord sokn klage inn saken til Diskrimineringsnemnda», gjengir nemnda innholdet i klagen.

Fellesrådet mener at dersom forskjellsbehandlingen vurderes som lovlig, vil det kunne føre til en uheldig utvikling.

«Dersom andre firmaer opptrer som Ren Glede Renhold, vil dette kunne føre til problemer for ivaretakelsen av fellesrådets driftsansvar og for vedlikehold av bygninger i regi av tros- og livssynssamfunn generelt sett. Holdningen som Ren Glede Renhold gir uttrykk for, vil også kunne føre til en utvikling der samfunnet blir mindre livssynsåpent enn i dag», argumenterer de.

Mener de ikke forskjellsbehandler

Ren Glede Renhold mener på sin side at de ikke har brutt diskrimineringsforbudet. De viser til at det kun er fysiske personer som har diskrimineringsvern etter likestillings- og diskrimineringsloven. Slik de ser det er Hafrsfjord sokn en juridisk person som ikke omfattes av vernet.

I klagen påpeker firmaet at daglig leder i Hafrsfjord menighet er en ansatt som henvendte seg på vegne av kirken. De mener det fremstår kunstig at hun påberoper seg diskriminering på grunn av religion eller livssyn.

De viser til at daglig leder før var privat kunde hos Ren Glede Renhold, og påpeker at firmaet «ikke legger seg opp i kunders religiøse eller livssynsmessige ståsted, men har snarere lagt seg på en nøytral linje slik at de ikke påtar seg oppdrag på religiøse bygg».

De påpeker at de uansett ikke har forskjellsbehandlet soknet, og viser til at de ville avslått henvendelser fra også andre religiøse organisasjoner.

Soknet var oppgitt som klager

Nemnda gir altså renholdsfirmaet medhold i at soknet ikke har har diskrimineringsvern etter likestillings- og diskrimineringsloven.

«Nemnda tar utgangspunkt i at det er Hafrsfjord sokn representert ved Stavanger kirkelige fellesråd som er oppgitt som klager, og det var også soknet som fikk avslag på henvendelse om tilbud på vindusvask. Soknet er en juridisk person, og organet som her opptrer på vegne av soknet, representerer derfor ikke et rettssubjekt som har diskrimineringsvern», skriver de i vedtaket.

De påpeker at nemnda skal avvise en sak dersom vilkårene for å behandle den ikke er oppfylt.

«Siden nemnda har kommet til at klagen gjelder en juridisk person, som ikke er omfattet av diskrimineringsvernet i likestillings- og diskrimineringsloven, avvises saken. Vedtaket er enstemmig.»

Daglig leder i Ren Glede Renhold ønsker ikke å kommentere vedtaket. Det vil heller ikke Eli Dorthea Taunton, og henviser til KA.

avdelingsdirektør/advokat Ingrid B. Tenfjord i KA

– En uakseptabel praksis

– Vi tar avvisningen til etterretning, men mener hendelsen er uakseptabel praksis og håper dette ikke har eller får utbredelse, sier avdelingsdirektør og advokat Ingrid B. Tenfjord i KA.

– Avvisningsvedtaket knyttet til at fellesrådet er en juridisk og ikke fysisk person, er som ventet. Fellesrådet vurderte om enkeltpersoner skulle stå som klager istedenfor fellesrådet, men valgte å la rådet fronte saken for at ikke enkeltpersoner skulle måtte ta den belastningen. Vi legger til grunn at man i så tilfelle ville fått medhold i klagen, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

Hun mener det likevel var riktig å klage på saken.

– Grunnen til at rådet likevel valgte å klage inn saken selv om man antok at den ville bli avvist, var at både rådet og KA anser dette som en uakseptabel praksis som bør belyses og opphøre, sier hun.

I forlengelse av dette mener hun det grunn til å fremheve at da likestillings- og diskrimineringsloven sist ble endret, ønsket rundt halvparten av høringsinstansene, heriblant Likestillings- og diskrimineringsombudet, Bufdir og KA, at loven også skulle gjelde juridiske personer.


Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Religion