Det norske buddhistforbund har for første gang vedtatt varslingsrutiner og retningslinjer for å forhindre overgrep.
– Vi er buddhister, men vi er ikke buddhaer, sier Gunaketu Kjønstad, som er generalsekretær i Det norske buddhistforbund.
– Det betyr at vi anerkjenner at det noen ganger kan være usikkert om alle man har å gjøre med kjenner godt nok til reglene i buddhismen og norsk lov. Dessverre har alle trossamfunn historier om at mennesker gjør usunne ting, sier Gunaketu Kjønstad.
I innledningen til dokumentet som ble vedtatt av Buddhistforbundets styre 12. juni, og som nå er publisert på Buddhistforbundets nettside, slås det fast at hensikten er å «forebygge og forhindre overgrep og særlig for å beskytte barn, unge og andre sårbare personer». Dokumentet definerer rutiner som skal forhindre uønskede situasjoner, og gir retningslinjer for hvordan disse skal håndteres om de skjer.
Målgruppen er ansatte, frivillige, ordinerte, ledere, lærere, og pårørende.
Det var en veldig beklagelig sak, og den har gitt inspirasjon til fortgang i prosessen
— Gunaketu Kjønstad
Avdekkede overtramp
Det såkalte tryggingsdokumentet kommer i kjølvannet av at Vårt Land i februar skrev om seksuelle overtramp og mangelfull håndtering og oppfølging av disse i Det vietnamesiske buddhistsamfunn, som er en av medlemsorganisasjonene til Det norske buddhistforbund.
– Den saken har vist at dette er dagsaktuelt. Det var en veldig beklagelig sak, og den har gitt inspirasjon til fortgang i prosessen, sier Gunaketu Kjønstad.
I februar fortalte Tuyet Trang Thi Pham og en anonym kvinne at de hadde blitt filmet i dusjen på to forskjellige buddhistiske templer i Danmark og Frankrike, og de var svært kritiske til det de opplevde som manglende håndtering og oppfølging fra trossamfunnet i Norge. Den gang fortalte styret i Det vietnamesiske buddhistsamfunn at de ville etablere varslingsrutiner på bakgrunn av saken.
Den aktuelle saken viste at religiøse autoritetspersoner i dette miljøet ofte virker på tvers av landegrenser, noe som gjør det vanskeligere å innhente vandelsattest og å ansvarliggjøre gjerningspersoner ved uønskede hendelser.
– Munker og nonner lever i et etisk regime, som i de fleste tilfeller går langt ut over det vanlige nordmenn må ta hensyn til. Men så er det den menneskelige faktor: Hvis de som skal følge dette opp ikke gjør det på sunn måte, kan det falle gjennom. Det trenger vi ekstra systemer for å fange opp, sier Gunaketu Kjønstad.
Han legger til at han er glad for at dokumentet er klar som en ressurs før sommeren, da flere medlemsorganisasjoner skal avholde store arrangementer.
Jeg vil at det trykkes opp, sendes ut og henges opp i alle tempelene
— Tuyet Trang Thi Pham
Tuyet Pham: – En god begynnelse
Tuyet Trang Thi Pham forteller at hun syntes dokumentet som nå er publisert er en «god begynnelse», men at det nå er avgjørende at det kommuniseres bredt ut.
– Jeg vil at det trykkes opp, sendes ut og henges opp i alle tempelene. Slik kan menneskene som går der se skriftlig at munker og nonner holdes til visse standarder, og at de kan holdes ansvarlige.
Tuyet Pham forteller at hun har hatt en dialog med Buddhistforbundet i prosessen, som startet med at generalsekretæren kontaktet henne for å høre hvordan de best kunne bistå henne og andre i hennes situasjon.
– Jeg sa at de må lage en kontrakt med de som kommer til norske templer fra andre land, slik at vi kan føle oss trygge. De som skal undervise må lese gjennom reglene og skrive under. Vi har ikke hatt noe slikt før.
Hun opplever at dokumentet har stort fokus på å beskytte de under 18 år, men mener det burde kommunisert tydeligere at sårbare mennesker også kan være eldre.
– Vi var jo eksempler på at også mennesker over 18 år kan bli rammet, sier hun.
Ved utgangen av året skal Buddhistforbundet gå gjennom innspill og revidere dokumentet.
– Et sikkerhetsnett
Generalsekretær Gunaketu Kjønstad forteller at retningslinjene er utarbeidet i dialog med Europen Buddhist Union. Fordi Det norske buddhistforbundet er en paraplyorganisasjon for andre buddhistiske menigheter, vil dokumentet i stor grad tjene som en ressurs for menighetene i sin håndtering av eventuelle uønskede situasjoner.
– Vi har jo et direkte ansvar for de arrangementene vi holder selv. Og vi har økende aktivitet, blant annet har vi konfirmasjonsundervisning på femte året. Da krever vi forenklet politiattest for voksenpersoner som arrangerer og underviser, men vi ønsker likevel å stramme opp. Nå som retningslinjene er vedtatt i styret, anbefaler vi medlemsorganisasjonene å bruke dem.
