Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.»
«Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Den salvede, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var Den salvede.
Matteus 16,13–20
Tekstblikk: Kirkens kjøtt og blod
Ole Jakob Filtvedt, professor i Det nye testamente ved MF vitenskapelig høyskole
Først sier Peter hvem Jesus er. Så sier Jesus hvem Peter er. Peter som konkret enkeltperson innrømmes dermed en sjokkerende sentral plass i det Jesus sier om hvordan han vil bygge sin kirke (16,18–19). Hadde det ikke vært enklere om løftene ble formidlet til «kirken» som en ubestemmelig størrelse basert på «bekjennelsen»?
Abstraksjoner er enklere å håndtere. Det er lettere å være tilhenger av «biskoper», enn den konkrete biskopen man er blitt gitt. Det er greiere med «apostolisitet» enn med de apostlene det gikk an å telle og som hadde navn.
Det er vanskelig når kirken konfronterer oss med alt sitt kjøtt og blod. Men denne vanskeligheten kan forstås som et ekko av et enda større anstøt: at Ordet selv ble kjøtt (Joh 1,14). Når disiplene hører spørsmålet «hvem sier dere at jeg er?» ser de inn i øynene på et konkret menneske som de kjenner. Når Peter svarer sant på det spørsmålet, får han høre at «dette har ikke kjøtt og blod åpenbart for deg».
Men sannheten omhandler likefullt et menneske av kjøtt og blod.
Sannheten bæres av en kirke av kjøtt og blod. Himmelrikets nøkler legges i hender av kjøtt og blod, hender som tilhører et konkret menneske som het Peter.
Hadde jeg bare vært der og sett Jesus med egne øyne, ville alt vært mye enklere. Slik tenker mange. At Gud blir menneske av kjøtt og blod gjør ikke bare troen enklere, ved at Gud kommer oss i møte på vår egen banehalvdel, det gjør den også vanskeligere. Nå må Ordet gjenkjennes i kjøttet. Jeg lurer på om det ikke tross alt er lettere å tro på den abstrakte påstanden «Gud ble menneske» enn det er å tro at det er sant om et konkret menneske som du står overfor.
En analog utfordring møter oss i dagens tekst hvor Peter kalles for klippen, den Jesus skal bygge sin kirke på. For Peter er full av kjøtt og blod. Og den kirken som ble bygget på ham er full av det samme.
Prekenblikk: Hva betyr det at noen ser meg?
Lena Caroline Stordalen, prest og sjelesørger, Frogner menighet i Oslo.
Hva betyr det at noen ser meg?
Jesus blir sett i dagens tekst. Det blir Peter også. «Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den», sier Jesus.
På gresk brukes «hades» både om dødsrikets hersker og dødsriket selv. Det er dette ordet som er brukt i den greske grunnteksten i Matt 16,18.
«Hades» betyr «den usynlige». Er man usynlig, blir man naturlig nok ikke sett.
Mennesker blir ofte alvorlig syke av å være isolert over lang tid, av å ikke bli sett eller se andre. Vi har behov for å bli anerkjent som eksisterende. Jeg finnes, jeg er noen. Vi er ikke skapt for å leve helt uten fellesskap.
At mennesket blir et «jeg» i møte med en annen, er det flere tenkere som har reflektert over. Blant dem er Martin Buber, Emmanuel Lévinas og Knud Løgstrup.
Å bli sett kan skape liv, bidra til å forme et «jeg». Peter blir sett av Jesus, og det blir vi også. Hva betyr det for hvem vi er og blir, og hvordan vi lever?
Å bli sett er bare godt dersom man blir sett på en trygg og respektfull måte. Det finnes mange eksempler på det motsatte, noe en sjelesørgerisk inngang til en preken bør ta høyde for.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---
