– Er det en nyhet, spør Espen Andreas Hasle lattermildt.
Sannsynligvis sikter han til at «nok en» konservativ har endret teologisk syn på likekjønnet samliv.
Den tidligere Acta-lederen, Oslo-politikeren og teologen var nesten 50 år da han endret ståsted.
Som KrF-er og prest har han vært offentlig om at han ikke har funnet bibelsk begrunnelse for å vie homofile par. Før nå.
I år skal Hasle gå i sitt første Pride-tog.
– Jeg er lei for ha vært så treg i oppfattelsen, sier prosten i Nordre Follo.
Ikke et bekjennelsesspørsmål
Vi må skru tida litt tilbake, til et historisk kirkemøte i Den norske kirke (DNK).
I 2016 vedtok kirkesamfunnet sitt første steg på veien til å åpne for likekjønnede ekteskap. Hasle var oppriktig glad for avgjørelsen som ble tatt, forteller han.
Samtidig: Selv klarte han ikke å finne det nødvendige teologiske fotfestet for å kunne utføre dette i praksis som prest. Kirkesamfunnet skulle ha to syn på ekteskapet, og Hasle tilhørte det historiske.
– Men på et menneskelig plan var jeg veldig glad for vedtaket. For allerede da var det veldig åpenbart for meg at dette er godt.
– Man lytter jo til mennesker, ikke sant. Og når jeg har lyttet, så har jeg hørt at den måten kirka har møtt folk, ikke har vært god for livene deres eller en god måte å leve på. Derfor var jeg glad kirka kunne møte mennesker på en inkluderende måte.
– Er ikke det litt paradoksalt?
– Dette mente jeg helt oppriktig. I motsetning til det vi ser i Frikirken nå, så har jeg aldri ment at spørsmålet om likekjønnet samliv er et bekjennelsesspørsmål. Dette er noe man kan komme til forskjellige konklusjoner om, sier Hasle.
Det ble tydelig for meg at jeg tror et samliv med en av samme kjønn er et godt liv. Da kan jeg ikke stille meg i veien
— Espen Andreas Hasle
De tre øyeblikkene
51-åringen kaller endringen for en modning over tid – men forteller om tre viktige hendelser som særlig utløsende:
1) Testspørsmålet han stilte seg selv: «Ville jeg nektet å vie sønnen min eller dattera mi om en av de fortalte at de var skeive?». Svaret var nei. Da kunne han ikke å si nei til andre heller.
2) 25. juni-terroren: Hasle kaller tragedien en øyeåpner. Skytingen i Oslo traff ham kanskje spesielt fordi en bekjent fra organisasjonslivet, Espen Evjenth, tidligere leder i Skeiv ungdom, ble skutt i hodet. At noen ble terrormål for å leve i tråd med legningen sin, ble et vendepunkt.
3) Ble prost og arbeidsgiver: På vei ut av politikken og tilbake i kirkelig tjeneste skjønte Hasle at han måtte tenke seg om på ny. Hvordan skulle han som prost forholde seg til dette?
– Det ble tydelig for meg at jeg tror et samliv med en av samme kjønn er et godt liv. Da kan jeg ikke stille meg i veien.
Så startet bibelstudiene.
– Jeg vil ikke at det høres ut som om dette er noe jeg tar lett på. Skriftens normativitet er viktig for meg. Jeg har ingen ønske om å avlyse det.
– Men det koker jo ned til en vurdering av hva jeg virkelig kan stå for, altså hva som er godt for mennesker.
Fastholder trofast samliv
Da han måtte inn i tekstene igjen, opplevde Hasle at den teologiske jobben MF-professorene Terje Hegertun og Harald Hegstad hadde gjort, resonerte i ham.
– Jeg må jo si at de har gitt gjenklang. Eksegetisk (vitenskapelig fortolkning, red.anm.) har jeg funnet at det er grunn til å se annerledes på ting.
«Mitt åk er godt og min byrde lett», sier Jesus i Matteus 11, noe prosten hadde med i prekenen søndag. Teksten handler ikke om samliv, men Hasle ser likevel noe overførbart i verset:
– Vi som kirke skal ikke pålegge folk en byrde som er alt annet enn lett. Og muligheten for å fastholde et trofast samliv som ideal er en viktig del av dette.
– Men livserfaringen det skeive miljøet har kommet med de siste tiårene påvirker jo vår etiske vurdering av disse spørsmålene.
– Hvordan har du gått inn i dette tekstlig?
– Det handler om hvordan jeg vekter deler i forhold til helhet. Det er riktignok stilt gode spørsmål i Vårt Land om hvordan Romerbrevet for eksempel skal oversettes, men dette handler først og fremst om at hvis et forbud i en bibeltekst åpenbart er skadelig for livet, og Bibelen sier at Gud er en god gud, så vil man være nødt til å vekte.
– Da vil vel gamle deg, og dine meningsmotstandere, si at skeive kan leve gode liv i Gud også uten å inngå ekteskap?
– Da vil mitt svar på det være erfaringen, og vektleggingen av denne fra menneskers liv – ikke som norm for kirka, men som tolkningsnøkkel for å forstå tekstene.
– Med unntak av knallharde biblisister, som det nesten ikke finnes noen av i Norge, så tolker nesten alle Bibelen i lys av en kontekst. Det er i den konteksten jeg har tatt inn nye elementer som jeg har gitt mer vekt. Jeg har ikke et nytt prinsipp for bibeltolkninga, men jeg har gitt andre elementer mer tyngde.
Hva med prostene?
– Jeg vil ikke ta lett på det å ha vært konservativ, sier Hasle, som mener at DNKs to teologisk begrunnede syn på likekjønnede ekteskap er like legitime.
Hasle fastholder også Likestillingslovens prinsipp om «saklig forskjellsbehandling», og mener det er viktig at trossamfunn fortsatt skal ha rett til å kunne sanksjonere basert på samliv, ut fra trosgrunnlaget sitt.
– Jeg ønsker at DNK skal være ei brei og mangfoldig folkekirke, og da skal det være rom for begge syn blant medlemmer og ansatte. Men jeg ser dette kan bli et spørsmål om ledere for ansatte.
På samme måte som det stilles spørsmål ved om proster som er imot kvinnelige prester kan være ledere for kvinnelige prester, mener han det samme kan bli en nøtt for DNK på ledelsesnivå i samlivsspørsmålet.
– Om man reelt kan ivareta skeive medarbeidere som prost dersom man ikke anerkjenner deres rett til å være i tjeneste i kirka. Det er jeg faktisk litt i tvil om. Det tror jeg kanskje vi må ha en samtale om.
Bibelen for liv og lære
– Opplever du ditt nye samlivssyn som et identitetsbrudd?
– Nei, ikke som et radikalt brudd med hele min teologiske tenkning. Jeg fastholder at Bibelen er vår norm for liv og lære. Og at Guds gode vilje er å finne for oss der.
Hasle har enda ikke viet homofile par
– Jeg stiller gjerne hvis noen er klar!
22. juni skal prosten gå i Pride-tog i Nordre Follo. Pride og enkelte politiske punkter er «en annen diskusjon», mener han.
– Det er åpenbart en del av de standpunktene jeg er uenig med, sier han.
– Men når noen blir utsatt for terror, må vi som samfunn slutte opp og si at sånn kan vi ikke ha det. Jeg skal gå i tog for å kjempe for retten til frie liv og til å leve med den man elsker.
– Det er en no-brainer for meg. Helt ærlig.
