– Omtrent 15 menigheter er aktivt på leit etter ny pastor, og enda flere har behov for det. Innen noen få år vil det stå enda verre til.
Det sier Knut Idland, leder av Pinse menighetsliv, om pastormangel i Pinsebevegelsen.
Pinsebevegelsen i Norge består av omtrent 340 selvstendige menigheter, med til sammen 50.000 medlemmer.
Det vil være behov for flere pastorer de kommende årene, og Idland forteller at bevegelsen må satse mer på rekruttering av unge pastorer.
– Vi må gjøre noe på kort og på lang sikt, sier han.
Idland forteller at mange menighetene opplever å ikke få napp på stillingsannonser, og han tror ressursene hoper seg opp i byene.
Flertallet vil jobbe i menighet
– Flertallet av de vi studerer med tenker de vil jobbe i menighet, men fåtallet er klar over om det er pastor de vil bli.
Det sier Daniel Elias Skjæraasen, som nettopp har fullført tre år på teologistudiet ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT). HLT er eid av Pinsebevegelsen sammen med Baptistsamfunnet, og er et naturlig sted å søke utdannelse for potensielle pastorer i bevegelsen.
Vårt Land møter han og medstudentene Phillip Alexander Nordby og Rebecca Nygård, og kun én av disse tre har sett for seg at pastor er veien de vil gå.
– Drømmejobben min er en kombinasjon av å jobbe som pastor i menighet, samtidig som å være bibelskolelærer, sier Nordby.
Foreløpig er planen å gå videre på master i teologi på MF vitenskapelig høyskole.
– Jeg er ikke kalt til å bli pastor, tror jeg. Jeg vil bare ut å gjøre det Gud vil jeg skal gjøre, om det er å bli pastor, så gjør jeg det, sier Nygård.
Pipelining av ledere
For Pinsebevegelsen er det nødvendig å starte rekrutteringen til pastoryrket tidligere for å hindre at pastormangelen blir prekær, ifølge Idland.
– På lang sikt må det legges en plan for rekruttering, og vi har iverksatt ting som kanskje vil kunne bety mye om fem år, sier han.
– Hvilke tiltak snakker du om?
– Vi vil ha en pipeline av lederutvikling i lokalmenighetene. Vi hjelper nå å lage ledertreningsprogram som kan brukes av lokalmenigheten. I tillegg har vi regionale og nasjonale arenaer for ledertrening.
Pinsebevegelsen er lekmannsdrevet, og historisk har det handlet vel så mye om kall, tillit og personlig egnethet som formell utdannelse, påpeker Idland.
– Likevel ser vi et stadig økende behov for og ønske om relevant utdannelse innenfor teologi og ledelse.
Han understreker at det er viktig å nå ungdom i ulike aldre, og at man satser på dette.
– Vi ser på et samarbeid med HLT, som gjør at vi kan følge studenter opp i studieløpet, og ikke bare vente på at de ferdigutdannes og forhåpentligvis vil jobbe hos oss.
Fra høsten av ruller bevegelsen også ut et reorienteringstilbud for voksne som allerede er aktive i yrkeslivet innenfor noe annet.
– Vi tenker det ligger mye potensial der. Du må ikke starte løpet som 20-åring for å kunne gjøre en innsats som pastor.
Betydningsfullt ungdomsarbeid
For Nordby, som ønsker seg en pastorjobb, er det ungdomsarbeidet i menigheten som har vært hovedgrunnen til at han vil bli nettopp det.
– Jo tidligere du får prøve deg på noe, jo enklere er det å vite om det er noe for deg, sier han.
– Du får en smakebit på hvordan pastorlivet kan se ut, legger Rebecca Nygård til.
Alle er enige om at ledertrening er viktig for rekruttering av unge ledere, men de savner også en aktiv tjenesteveiledning på studiet.
– Hva bør Pinsebevegelsen gjøre for å rekruttere flere unge pastorer?
– Synliggjøre det som en realistisk mulighet, sier Nordby.
– Følge opp i tettere relasjoner enn bare en ledelseskonferanse, skyter Nygård inn.
– Og så synes jeg at den kirka man er koblet på har et ansvar for å orientere seg om hvem som har lyst til å jobbe i menighet, og gi dem muligheter til å prøve seg på arbeidsoppgaver som tilfaller en pastor, fortsetter Nordby.
– Vanskelig å gjøre stillingen attraktiv
– Hvorfor er det vanskelig å rekruttere unge pastorer?
– En ting er at det er vanskelig å gjøre stillingen attraktiv. Vi er i en annen tid nå, og de unge er opptatt av ordentlige arbeidsforhold og en team-basert arbeidsplass. Det er ikke attraktivt for unge å ha kontor i en krok i et gammelt bygg, sier Idland og legger til:
– Det er rett og slett ikke like attraktivt å bli pastor som før.
Pinselederen tror også mange unge velger å forbli i byene, og at det hoper seg opp med ressurser her.
– Hjelper med et kall
Nygård, Nordby og Skjæraasen tror ikke det å være pastor er et veldig attraktivt, og mener derfor at det er viktig å få et kall. De mener det å være pastor er mer enn bare et yrke.
– Det er ikke noe du jobber med, det er noe du er. Får du en 60 prosent stilling, så er du som regel pastor 100 prosent likevel, sier Nordby.
De er enige om viktigheten av å få riktig betalt for arbeidet, slik at man kan gjøre en så god jobb som mulig.
– Får man ikke en stor nok stilling, så må man ha noe ved siden av, og da sprer man fokuset veldig utover, sier Skjæraasen.
– Hvordan kan man rekruttere pastorer til små steder?
– Jeg tror ganske mange ville sagt at det eneste som ville trukket en til en pastorstilling i en liten bygd er et ganske tydelig kall fra Gud, og likevel da skal man ha en liten kamp med seg selv om å faktisk gjøre det, sier Skjæraasen.
Nordby peker på at små pastorstillinger gjør det vanskelig å ta valget om å flytte for å ta jobben, i tillegg til at nettverk spiller inn.
– Det er viktig å investere i folka som er derfra, for det vil være mer attraktivt for dem å dra tilbake etter studier, sier Nordby.
Uten pastor i fire år
Vallset pinsemenighet, som ligger sørøst for Hamar i Innlandet, har stått uten pastor i nær fire år, kan fungerende leder Stig Rune Sagberg fortelle.
– Vi har vært på utkikk, men ikke veldig aktivt, sier han.
I 2022 la de ut en annonse i avisa Dagen, men fikk bare én respons.
Nå ligger en annonse til en deltidsstilling fortsatt ute på Pinsebevegelsens nettsider, men menigheten har foreløpig ikke fått noe napp.
– Jeg har hørt at det ikke er lett å rekruttere forstandere og pastorer nå, sier Sagberg.
– Hvorfor det?
– Hva det skyldes er ikke godt å vite. Det er mange flere utdannelsesmuligheter innenfor kristen ledelse, sier han undrende.
Sagberg mener det å være pastor er en litt uvanlig jobb, og at man bør føle seg kallet til jobben. Han tror også menighetene må være flinke til å gi pastorene fritid og ikke la jobben bli en livsstil.
– Jeg tror det er viktig at gode arbeids- og lønnsforhold er på plass. Det er jo også mer ordnede lønnsforhold enn før, så man skulle tro det lå bedre til rette nå, sier han.
