Pinsepastoren Egil Svartdahl, for mange kjent som «TV-pastoren» på TV2, gir seg i produksjonsselskapet TV Inter.
Det betyr at Svartdahl gir seg i «Plussord» og «Plussprat», som han startet med TV Inter høsten 2019. Det var med det samme produksjonsselskapet at Svartdahl lagde sine kjente TV2-programmer Under åpen himmel, Søndagsåpent og Reisen Hjem.
Svartdahl sier at tiden er inne for å gi seg.
– Det er så enkelt som at jeg blir 70 år i august. Jeg har sagt i mange år at hvis helsa og motivasjonen er på plass, kan jeg holde på til jeg er 70 - hvis TV Inter er tjent med det. Dette er en naturlig avslutning på ansettelsesforholdet, sier Svartdahl til Vårt Land.
I dette intervjuet forteller Svartdahl om:
- Hvilke menneskemøter på TV-skjermen som han husker best
- Valget mellom NRK og den nye kanalen TV2
- Hva han skal gjøre nå
- Hvordan han kom til å bli Norges «TV-pastor»
- Og hvorfor han har blanda følelser til kallenavnet «TV-pastor»
– Litt mer luft i eget liv
– Jeg har blanda følelser for å slutte. Det er ikke først og fremst produksjonene jeg kommer til å savne, men relasjonene. Det kjenner jeg på som en dyp sorg. Det er jo en kjerne med ansatte i TV Inter som har vært med like lenge som meg og jeg har hatt veldig mange gode kollegaer i veldige mange år. At jeg skal slippe taket på det, det har jeg kjent på denne våren.
– Hva skal du bruke tida di på nå?
– Jeg har blitt utfordra av Filadelfiakirken i Oslo til å forlenge pastortjenesten min med et par år og det har jeg sagt ja til. Jeg skal også unne meg litt mer luft i eget liv og litt mer tid til familie og venner. Men jeg kommer til å fortsette som forkynner og foredragsholder for der er det ingen pensjonsgrense, så lenge man er sånn noenlunde oppegående. Men litt mer slakk håper jeg at jeg får til.
Svartdahl har tidligere vært forstander i Filadelfiakirken i Oslo og har de siste årene vært pastor der i begrenset form.
Dette husker han best
– Hva er noen av høydepunktene i TV-karrieren din?
– De er mange. Jeg har jo kommet til steder jeg ellers ikke ville kommet til, både i og utenfor landet. For meg har hele pastortjenesten vært grensesprengende. Min identitet har ikke primært vært å være TV-pastor, men å være pastor. For meg ble det viktig å være menighetspastor for da kunne jeg ta med erfaringene fra TV-programmet inn i menigheten og så være pastor for virkelige mennesker og så ta med de erfaringene til TV-programmet igjen. Det synes jeg har vært gjensidig befruktende.
– I og med at jeg ble TV-pastoren, har jeg aldri tenkt at jeg har møtt mennesker som en objektiv journalist. Min identitet har vært at jeg er pastor, så uansett om jeg har møtt en muslim, en ateist eller en som tror annerledes enn meg, så har det vært deres møte med pastoren som har vært noe av dynamikken.
– Er det noen møter som du husker særlig godt?
– Det har vært mange kjente personer som har gjort inntrykk på meg, men de jeg har hatt lengst i hjertet er mennesker som ellers få kjenner, men som har delt noe av det beste, men også noe av det vanskeligste. Jeg husker Nils og Bjørn, som var feilplassert på institusjon gjennom et langt liv. Jeg husker Cecilie som gikk på gata i Oslo. Jeg husker frisør-Per ved Akerselva. Jeg husker Hanne med Downs. Det er slike enkeltpersoner jeg husker best, sier TV-pastoren og legger til:
– Jeg tenker at diamanter skinner best på mørk bakgrunn.
– Vi var nok litt grensesprengende og nyskapende
Hvordan kom det til at Egil Svartdahl ble hele Norges TV-pastor? Det hele begynte i Filadelfia i Kristiansand på 1980- og 1990-tallet da Svartdahl, som forstander, tok i bruk nye metoder for å nå ut med evangeliet til byens befolkning.
– Det begynte med at NRK-monopolet ble oppløst og det var mulig for alle som var engasjerte å starte radiosendinger. Vi startet med nærradio og TV-sendinger som nådde bredt ut i Kristiansand.
Filadelfiakirken i Oslo spurte så om Svartdahl kunne hjelpe dem i gang med noe liknende.
– Det var i det draget der i 1991 hvor vi laget et ukentlig talkshow som het Under Åpen Himmel, som etter hvert ble sendt i 13 ulike regioner. Vi var nok litt grensesprengende og nyskapende på den tida. Så bestilte NRK fire slike programmer som skulle gå i beste sendetid.
Et av programmene forandret det meste.
Måtte velge mellom NRK og TV2
– Jeg synes jeg så det programmet i en slags drøm, før det ble lagd. Der skulle Dan Børge Akerø være gjest med familie, Oslo Gospel Choir skulle opptre og vi skulle møte Odd Kåre Rabben som stod frem som hiv-positiv. Dette programmet ble virkeliggjort. Jeg tror det var noe Gud ville. Det fikk enorm oppmerksomhet. Det hadde selvfølgelig noe å gjøre med at Akerø var med. Det var en million seere. Det var ikke måte på.
På dette tidspunktet var Akerø i ferd med å bli direktør for den nye riksdekkende kanalen TV2.
– Da var det nok det programmet som gjorde at han fikk sans for det jeg holdt på med. Han utfordra meg til å bli pastor i den nye TV-kanalen som skulle på luften den høsten. Det var et krevende valg, for samme dag som tilbudet fra Akerø kom så sa NRK at de ville ha tolv program. Men en kommersiell aktør hadde sagt at de ville ha en pastor som programleder, så vi landa på at det skulle vi si ja til.
Tiden i TV2 ble mange år med kristent innhold på TV-skjermene.
Blanda følelser til «TV-pastoren»
– Det var Akerø som lanserte meg som TV2-pastor.
– Ja, hvordan har du forholdt deg til kallenavnet TV-pastor?
– Jeg har litt blanda følelser for det. I dag har vi flere kristelige kanaler hvor man ser pastorer på TV-en. Men den gangen når det var en kommersiell kanal som ville ha en pastor som leder for program med kristen innhold, så synes jeg det var en tillitserklæring. Det var ikke intern TV, men kommersiell, riksdekkende TV. Så den gangen synes jeg det var en tillitserklæring og jeg har levd godt med det.
– Det har vært godt å møte forskjellige folk med ulike bakgrunner som har sagt «oi, der er jo pastoren min». Å høre sånne ting fra folk som ikke går ikke kirka eller ikke tror, har vært en sann glede.
– For folk i kirkens randsone
– Har du noen refleksjoner rundt verdien av pastoral tilstedeværelse på skjermen?
– I TV Inter har vi hele tiden hatt som ønske å prøve å lage programmer med kristent innhold som er aktuelle for folk i kirkens randsone. Vår visjon er å holde ryktet om Jesus levende. Helt fra starten bestemte vi oss for at vi ikke skal primært lage TV for giverne, men for de som sjeldent går i kirka, som ikke tror eller som tror annerledes. Det har vært vår hovedoppgave alle disse årene.
– Har dere lykkes, føler du?
– Jeg prøver å skille mellom det å være takknemlig og å være fornøyd. Jeg er ekstremt takknemlig for det jeg har fått vært med på, men jeg blir aldri fornøyd nok til å kunne si at vi har oppnådd det vi har ønsket og drømt om. Vi har fått lov til å gi et lite bidrag.
Takker TV Inter og Filadelfiakirken
– Du kan ikke bare være en god fotballspiller alene. Du må spille på et godt lag. TV Inter er det gode laget jeg har fått lov til å spille på. Å jobbe med folk som er så flinke i det redaksjonelle, TV-faglige og teknisk, har vært en sann inspirasjon, rett og slett.
– Produsenten som jeg har jobbet aller mest med er Ole Kristiansen. Han spør aldri om hva som er den letteste veien. Han gjør det som er mulig for å oppnå det beste resultatet. At han ikke er gått lei av meg for veldig lenge siden, er bare nåde. Når opptaket er ferdig så kan jeg gå, men da skal han se gjennom alt i etterarbeid.
Svartdahl kommer med en stor takk til Filadelfiakirken i Oslo.
– Da Filadelfiakirken i Oslo utfordret meg til å komme for å hjelpe til, var jeg heldig å få med meg Ragnar Sjølie. Han var nestor i de første årene i TV Inter. Vi utfordra Filadelfiakirken og sa at hvis dere skal gjøre menighetsreklame på bekostning av andre kirker, så klarer dere nok det selv. Men hvis dere vil bygge Guds rike og vil lage noe som kristne fra andre menigheter vil anbefale naboen sin å se på, så ville vi gjerne bidra. Forutsetningen var at vi ikke skal be om penger på TV. Ingen skulle lure på om vi gjorde dette for å få noe, eller om vi ville gi noe. Filadelfiakirken Oslo valgte å si ja til dette i 1991 og det står det stor respekt av. De ga fra seg noe som var større enn seg selv.
