– Dette gjør meg glad. Jeg vil gi MF og rektor Vidar Haanes anerkjennelse for at man beklager, sier Halvor Moxnes, professor emeritus i teologi og kristen homoaktivist i en mannsalder.
– Uttalelsene fra MF på 80- og 90-tallet legitimerte kirkens motstand mot skeive. Det er virkelig på tide med en unnskyldning, legger Moxnes til.
I starten av juni heiste MF vitenskapelig høyskole pride-flagget for første gang i historien, til blandet mottakelse. I etterkant har flere uttalt at det ikke hjelper mye å flagge for mangfold dersom MF ikke tar et oppgjør med sin egen historie.
Moxnes rykket ut i et debattinnlegg i Vårt Land og krevde en offisiell beklagelse fra høyskolen:
«I 35 år var MF den desidert viktigste premissleverandøren for å nekte skeive rettigheter i Den norske kirke. Det rammet ikke minst en stor rekke av MFs egne studenter. Dessuten ga MF teologisk legitimering til alle motstandere i kirken og ikke minst i kristelige organisasjoner. Dermed har MF med sine uttalelser påført utallige skeive en lang og smertefull historie.», skrev han.
– MF som institusjon står ansvarlig for historien
Under MFs semesteravslutningen i ettermiddag kom det som Moxnes og mange andre har ventet på.
Rektor Vidar Leif Haanes beklaget til alle skeive:
– På 1980- og 90-tallet kom det læreuttalelser fra MF som legitimerte diskriminering av skeive i kirke og samfunn, sa Haanes foran det fullsatte auditoriet fredag ettermiddag.
Rektoren tok forbehold om at MF-ledelsen ikke har mandat til å be om unnskyldning på vegne av lærere som skrev sine uttalelser på grunnlag av sin faglige og kirkelige overbevisning og sin akademiske frihet.
MF som institusjon står ansvarlig for historien, selv om MF i dag er noe annet enn før.
— Halvor Moxnes, teologiprofessor og homoaktivist
Han kom så med en uforbeholden unnskyldning:
– Jeg kan likevel på vegne av MF som institusjon i dag fremføre en uforbeholden unnskyldning for at vi ikke lyttet tilstrekkelig til skeives erfaringer, og har bidratt til diskriminering og til å påføre mange mennesker vonde sår – og en historie av manglende respekt og legitimitet i kirken og på MF.
Moxnes syns beklagelsen er god:
– Det er nettopp dette som var mitt poeng. MF som institusjon står ansvarlig for historien, selv om MF i dag er noe annet enn før.
Homoaktivist-veteranen håper beklagelsen får konsekvenser for diskrimineringen av skeive, som fortsatt finnes både i Den norske kirke og i frikirkene:
– Og at de nå blir klar over at de ikke lenger har den støtten de tidligere har lent seg på fra MF, sier han.
Student: – Fått et nytt syn på MF
Diakonistudent Helene Lunder Eriksen satt i salen da beklagelsen ble lest opp.
– Jeg ble litt overraska. Men samtidig opplevde jeg det som veldig fint, sier hun til Vårt Land.
De siste ukene har studentene og de ansatte blitt møtt med regnbueflagget på vei inn på MF.
– Man føler seg velkommen som student på MF, og man blir tatt godt imot.
– Hva tenker du om det du hørte?
– Jeg syns det var fint at de formulerte det som en formell beklagelse. Så klart, det er nok folk her som kjente den litt ekstra i hjertet. På både den ene og andre siden.
– Hva tenker du på da?
– MF har jo vært kjent for å være litt konservativt. Men etter de årene jeg har studert her nå, har jeg fått et syn på MF – at de har et rom for det mangfoldet og at de prøver å vise nestekjærlighet i praksis.
– Som diakonistudent så er jo det veldig viktig. Det er noe vi lærer på studiet også: At alle mennesker er like mye verdt, uansett.
Det er nok folk her som kjente den litt ekstra i hjertet. På både den ene og andre siden.
— Helene Lunder Eriksen, diakonistudent
Knut Alfsvåg: – Tendensiøs beklagelse
– Jeg syns det er pussig at rektor Haanes føler behov for å kommentere noe som skjedde for 30-40 år siden, sier Knut Alfsvåg, teologiprofessor, misjonær og medlem av Frimodig kirke.
Fra 1975 til 1981 var han student ved Menighetsfakultet.
Alfsvåg mener forventingen om at nåværende ledere skal kommentere fortiden er en «unødvendig og forunderlig praksis».
Han syns dessuten beklagelsen er «tendensiøs»:
– Det er ikke sikkert at de som kom med læreuttalelsene på 80- og 90-tallet vil vedstå seg at de drev med diskriminering. Dette er form for frisering av historien som jeg ikke har så veldig sansen for.
– Haanes understreker at han ikke har mandat til å snakke på vegne av andre, men beklager det på vegne av MF som institusjon..?
– Tvert imot. Han sier at han ikke uttaler seg på vegne av andre, men gjør jo akkurat det.
Dette er form for frisering av historien som jeg ikke har så veldig sansen for.
— Knut Alfsvåg, professor, misjonær og medlem av Frimodig kirke
– Haanes beklager at MF ikke har tatt skeives erfaringer på alvor. Hva tenker du om det?
– Jeg mener det er vanskelig for ham å vite hvorvidt noen for 25 år siden lyttet til andres erfaringer, sier Alfsvåg.
Han mener at «erfaringsargumentet» er del av den pågående debatten om kirkens forhold til skeive, og ofte blir brukt for å undertrykke standpunkt man ikke selv er enig i, og skremme andre til taushet.
– Mange skeive har i langt tid pekt på behovet for at kirken lytter til deres erfaringer?
– Det kunne vært et relevant argument for mange år siden. Men nå har de inntatt en majoritetsposisjon i kirken. Da er det ikke lenger et relevant argument.
– Heller ikke i frikirkene?
– Jeg oppfatter beklagelsen som at MF nå bruker sin posisjon til å ta stilling til den pågående samlivsdebatten i Frikirken. Til det vil jeg si at det er manges erfaringer å lytte til her, sier teologiprofessoren.
Sturla Stålsett: – Nødvendig
MF-professor Sturla Stålsett er blant dem som har etterlyst en tydelig unnskyldning fra MF. I dag fikk han høre den «live» under avslutningen med studentene.
– En beklagelse var både nødvendig, naturlig og gledelig, ut fra hvem MF er, som faglig institusjon og som en viktig stemme også i offentligheten, sier Stålsett.
– Hva tenker du om innholdet i beklagelsen, og måten det ble gjort på?
– Jeg syns dette var en god anledning – like etter at dette var brakt på banen på en tydelig måte som krevde en avklaring. En semesteravslutning er en viktig hendelse i studentenes liv og institusjonens liv, og rektors stemme på en semesteravslutning har en riktig tyngde, synes jeg.
Slik Stålsett hørte den, hadde unnskyldningen en fin balanse.
– Institusjonen kan, og tok, ansvar for historien, men ba ikke om unnskyldning på vegne av andre.
– Det ble tydelig sagt at det ikke bare handlet om ord og holdninger, men at det handlet om de sår som mennesker har opplevd å ha blitt påført. Og at man har bidratt til diskriminering. Dette er tydelige ord og sanne ord.
Videre har ingen plikt til å ta imot en unnskyldning, påpeker han.
– Og for noen kan det være vanskelig, men jeg håper at dette blir tatt godt imot av de som med rette har kjent på sår eller på vanskeligheter i forhold til dette.
Skeivt kristent nettverk: – Betyr mye for mange
Solveig Gjesdal, som ble generalsekretær i Skeivt kristent nettverk (SKN) for akkurat ett år siden, har tidligere studert ved MF.
Hun sier SKN «setter pris på en uforbeholden beklagelse som anerkjenner sin egen rolle i undertrykkelsen av skeive».
– Vi vet at den betyr mye for mange av våre medlemmer. Å beklage og se hva som har blitt gjort er viktig, men det forplikter til videre arbeid for at MF stadig blir en tryggere arena for skeive.
Andreas Holm: – Problematisk
– Hvis det er en unnskyldning for at man fremmet et tradisjonelt kristent samlivssyn synes jeg det er problematisk, sier Andreas Holm. Han er medlem av bispedømmerådet i Agder og Telemark for Frimodig kirke og tidligere MF-student.
Han mener at dersom det er dette som er grunnlag for rektors unnskyldning viser det liten vilje til å ivareta ansatte og studenter som fortsatt står for et slikt samlivssyn.
– Det skaper usikkerhet rundt om man egentlig ønsker denne gruppen velkommen på MF fremover og hvilken frihet man har til å uttrykke og følge sitt ståsted, sier Holm.
Holm påpeker at det har vært både lærere og studenter på MF som er homofile, men allikevel fremmer et konservativt samlivssyn.
– Dermed er det ikke gitt at unnskyldningen er positiv for alle skeive som gått på MF.
