Utenfor et svart syttitallshus på Løten i Hedmark står en lyseblå bil parkert. Den er av det eldre slaget, og på bilskiltet kan man lese den kryptiske beskjeden «BUK». For de fleste er dette bare tre bokstaver som ikke gir så mye mer mening utover det, men for familien i det svarte huset har BUK en viktig betydning.
BUK står nemlig for Brunstad Ungdomsklubb, en organisasjon for barn og unge som er tilknyttet menigheten Brunstad Christian Church (BCC), tidligere kjent som Smiths venner.
Bilen tilhører Edvard Kristoffer Hanken (21), som for to år siden satt i gang en kronerulling for å kjøpe seg det nye bilskiltet. I dag har han tatt turen til barndomshjemmet sammen med to av tre søsken: Eunike Lois Hanken (28) og Emil Elias Hanken (26).
Familien på seks var frem til 2012 aktive i en pinsemenighet på Hamar, men så ble de medlemmer av BCC. Hvorfor blir en familie med i en menighet som de ikke har noe forhold til fra før av?
Det hele startet med at far Kristian Hanken kom over én av menighetens sanger på YouTube.
Nå satser BCC på digital misjon, og de siste månedene har kirken samlet inn 26,8 millioner kroner for å styrke det menigheten selv beskriver som et taktskifte i misjonsarbeidet deres.
---
Brunstad Christian Church
- Et kristent trossamfunn stiftet i Norge i 1898.
- Har navnet sitt fra menighetens samlingssted Brunstad i Sandefjord kommune.
- Tidligere kjent som Smiths venner, etter grunnleggeren, Johan Oscar Smith.
- Har nærmere 9000 medlemmer i Norge. Ifølge trossamfunnet selv har de 35.000 medlemmer i over 50 land.
- I 2021 ble kirkesamfunnet tatt opp som fullverdig medlem av Norges Kristne Råd.
- Har holdt på med digital misjon i flere år.
Kilde: snl.no/Brunstad Christian Church/Vårt Land arkiv
---
Fant BCC gjennom sang
Høsten for snart tretten år siden setter Kristian seg inn i bilen på vei til sitt neste oppdrag som pianostemmer. Han finner frem litt diverse musikk på YouTube, og i løpet av kjøreturen får han en fysisk reaksjon, sier han. Det er en sang som berører ham ekstra.
– Den virket så kraftig i hjertet mitt, så jeg måtte bare stoppe i veikanten, sier Kristian.
Da han ikke klarer å hente seg inn, må han bare reise hjem igjen.
Å finne kilden bak sangen viser seg å bli vanskelig.
– Jeg lette ganske heftig i flere dager, fordi det var lite tilgjengelig, sier han.
Etter noen dager finner Kristian til slutt trossamfunnet BCC sine nettsider. Men der møter han en digital mur han sliter med å komme seg gjennom.
Resten av familien er aktive i Filadelfia på Hamar. Datteren Eunike er på denne tiden medleder for barnekoret, og nettverket deres er forankret her. Da de kom flyttende til Innlandet ti år tidligere var Hedmarken friskole én av årsakene.
Samlet inn millioner til prosjektet
«Misjon må nødvendigvis skje der en treffer folk», skriver kommunikasjonsleder i BCC Berit Hustad Nilsen i en e-post til Vårt Land.
Hun forteller at ideen med digital misjon ikke er ny, men en naturlig utvikling.
«Vi ser det som en viktig del av Jesu misjonsbefaling, å legge til rette for at innhold bygget på Bibelen kan gjøres tilgjengelig på digitale flater», skriver hun videre.
I tillegg til de 26,8 millionene som ble samlet inn i år, og som uavkortet skal gå til digital misjon, samlet menigheten inn 26,4 millioner i fjor, som skulle gå til utvikling av interaktivt innhold for barn og ungdom.
Misjonen knytter seg ikke til tid og sted, men er mer tilgjengelig
— Kjetil Fyllingen, Tro og medier
«Det er en realitet at det å produsere innhold med høy kvalitet, og dele dette innholdet til et større publikum, koster penger. Et tilskudd som dette er derfor viktig for å få realisert produksjonene som skal lages», skriver Hustad Nilsen.
Hun mener givergleden blant medlemmene viser at dette er et formål som engasjerer.
Hacket systemet
Rundt et salongbord i det svarte huset har familien Hanken inntatt plassene. Gry Neema Hanken brygger rykende fersk kaffe, en interesse hun deler med resten av familien. I en grønn, retro stol sitter Kristian bakoverlent, og forteller videre om hvordan han klarte å komme seg bak den lukkede nettsiden til BCC.
Etter å ha funnet et passord i et forum på nett fikk Kristian til slutt tak i forstander Kåre Smith sine taler. Da var han hekta.
– Jeg hacka meg litt inn, sier Kristian og ler.
Også kona Gry begynte å høre på disse, og et halvt år senere ble de invitert til stevne på Brunstad. Barna var ni, elleve, 14 og 16 år gamle, og spente på hvordan en ny menighet ville være.
– Vårt første felles møte med menigheten var påskestevnet på Brunstad. Jeg synes sangene var veldig fine, selv om det ble brukt en del ukjente ord, sier Eunike.
Etter et lite familieråd rundt det samme salongbordet, ble familien enige om å prøve å gå i menigheten i ett år, før de bestemte seg for om det var der de ville høre til.
– Kom hjem
– Jeg følte jeg kom hjem, sier Gry.
– Sånn følte jeg det også, legger Emil til.
– Hva slags forhold hadde dere til BCC før dere selv ble med?
– Jeg hadde hørt om «Smiths venner» før, men det hørtes jo litt sekt ut. Jeg hadde ikke noe interesse for å oppsøke trossamfunnet, og hadde ikke noen positive følelser knyttet til det, sier Kristian.
– Jeg hadde det, fordi noen foreldre til barna jeg hadde på skolen var med i BCC, og de hadde jeg et positivt inntrykk av. Utover det visste jeg ikke hva de sto for, sier Gry.
– Jeg hadde lest litt i mediene, men hadde ikke så mye formening om det, sier Eunike.
De andre to hadde ikke noe forhold til BCC fra før av.
Har gode opplevelser
Familien har nå vært aktiv i BCC i tolv år, og forteller at de kun har gode opplevelser fra menigheten.
BCC har blitt kritisert for å være en menighet med negativ sosial kontroll og et giverpress. Etter NRK-dokumentaren Guds Utvalde, hvor trossamfunnet ble satt i søkelyset, avviste BCC påstandene om dette. Tidligere i år gikk flere eks-medlemmer sammen om en bekymringsmelding til Statsforvalteren, der de ba om en granskning av trossamfunnet.
– Hvordan er det å være medlem i et trossamfunn som stadig er under lupen og møter mye kritikk?
– Når jeg leser negative ting i media så er det frustrerende å sitte med en helt annen opplevelse. Jeg skulle ønske folk kunne komme og se det, sier Eunike.
– Jeg synes det er trist når andre taler vondt om min menighet, og jeg skulle ønske de kunne komme å ta temperaturen på hvordan det var der nå, sier Gry.
Kristian tror det er viktig å ikke ha fordommer mot andre kristne, og sier at de sannsynligvis ikke hadde oppdaget menigheten om de hadde det. Likevel tror han det handler om å bryte kulturbarrierer og at man er mer åpne begge veier.
Blitt vanligere
Kjetil Fyllingen, som jobber i organisasjonen Tro og medier, sier det har blitt ganske vanlig med digital misjon, og at denne måten å drive misjon på kan nå mye lenger.
– Misjonen knytter seg ikke til tid og sted, men er mer tilgjengelig, sier han.
Fyllingen har selv vært på besøk hos BCC og fått innblikk i deres digitale fasiliteter.
Det er uttalt at BCC ønsker å satse på misjon, og det blir spennende å se hvordan menigheten vil dele budskapet med resten av verden
— Kristian Hanken, BCC-medlem
– Det er imponerende å se størrelsesforholdene på fasilitetene deres, og den satsingen de har på å utvikle spill er imponerende, sier Fyllingen.
Han understreker likevel at man også kan nå langt med langt mindre ressurser.
Beholdt relasjoner
Edvard, som bare var ni år, fant seg fort til rette i den nye menigheten. «BUK» som han reklamerer for på bilen sin er blitt en viktig sosial arena for ham. Det har menigheten også blitt for de andre i familien, og de beskriver at de legger ned mye tid, penger og dugnadstimer i menigheten.
– For meg betyr menigheten så mye at det er litt alt eller ingenting, det er der jeg ønsker å bruke min tid, mine penger og mine krefter, for å si det litt enkelt da, sier Kristian.
De andre er raskt ute med å påpeke at alt er frivillig, og at mange ønsker å bruke mye av tiden sin på menighetsarbeid.
– Du må bidra ut fra det du selv har lyst og ressurser til, og det er helt ukomplisert, sier Gry.
– Jeg har fått så mye av menigheten, så jeg ønsker gjerne å gi noe tilbake. Samtidig er det veldig givende å være en aktiv del av fellesskapet, sier Eunike.
Vil gjøre kirka tilgjengelig
– Men det er også en prioritering å møte folk utenfor menigheten, sier Gry, som til vanlig jobber på friskolen.
– Hvor viktig er det for dere å misjonere til andre?
– Jeg synes det er veldig bra at BCC har økt fokus på digital misjon. Personlig har jeg ikke så mange nære venner utenfor menigheten, så jeg har ikke så mange naturlige arenaer å drive misjon på selv, sier Edvard.
– For meg er det veldig viktig, fordi menigheten er en stor del av meg, sier Emil.
Han tror de digitale ressursene vil gjøre det enklere å dele trossamfunnets budskap til venner og bekjente.
– Det er uttalt at BCC ønsker å satse på misjon, og det blir spennende å se hvordan menigheten vil dele budskapet med resten av verden, sier Kristian.
Kristian, som selv opplevde BCC sitt innhold som utilgjengelig, er positiv til at kirka gjør seg mer synlig.
Ikke en erstatning
Hustad Nilsen presiserer at satsingen på digital misjon ikke skal erstatte den mer tradisjonelle formen.
– Hva innebærer dette «taktskiftet i misjonsarbeidet»?
«Det er et taktskifte fordi misjon på digitale flater når et langt større publikum og kanskje delvis også et annet publikum. Dermed kreves det også et annet apparat for å følge opp med produksjon og distribusjon i bakkant», svarer kommunikasjonslederen, og legger til:
«Det har vært en rivende utvikling de siste årene, og vi har nok bare sett begynnelsen på hva for eksempel kunstig intelligens kan brukes til for å dele Bibelens herlige budskap til alle folk, på alle språk».
Fyllingen er tydelig på at det er noen ulemper med den digitale misjonen.
– Du mister personlig kontakt og for mange kan det være en teknologisk barriere. I tillegg finnes det flere distraksjoner på de digitale flatene, sier han.