I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»
Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»
Lukas 10,21–24
Tekstblikk: Tre må man være
Marianne Bjelland Kartzow, professor i Det nye testamente ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Treenighetssøndag. Etter pinse er den treenige Gud forenet, og det må feires. Gud er én, men også tre. I den lange talen Jesus holder for sine venner (Luk 10,1–24) jubler han til slutt i Den hellige ånd og priser Faderen (v 21). Gud er både subjekt og objekt og drivkraft for jubelen.
Et av de store mysteriene i den kristne tro er at Gud er både én og tre. Det er noe relasjonelt og spenningsfylt i dette gudsbildet. Gud er ikke alene. Gud er heller ikke som et par, som sitter og ser hverandre dypt inn i øynene, helt oppslukt av den andre. To må man være. Nei, Gud er tre.
Det blikket som vender seg innover eller mot den eneste ene, blir forstyrret. Det er en til her. Ikke bare se fremover, men også til siden. Du kan ikke drukne i det ene ansiktet rett overfor deg eller i ditt eget speilbilde. Hev blikket! Se verden og elsk den.
Vi mennesker får henvende oss til den treenige Gud. En Gud som allerede er i relasjon. Som forstår at fellesskap koster. Som har levd på jorda og vært i himmelen og vet at det ikke er godt å være alene. At vi trenger andre, tett inntil oss, i relasjon, eller litt på avstand. Ansikt til ansikt til ansikt. Det er Guds gode vilje.
Det er de små, de enkle, barna, de nyfødte som forstår (v 21). Det er de som er salige. De vise og forstandige, konger og profeter, kan ikke se, kan ikke høre. Treenigheten er i det lave. Den som gleder seg over skaperverket og som slår opp telt i en eikelund, slik Abraham gjorde (1 Mos 18,1, dagens lesetekst), ser og hører Gud. Det begeistrede barnet, som finner trekløver ute i det våte gresset, som leker med klosser og prøver å lage tårn av trekanter, som spiller triangel uten takt og rytme og vil vi skal danse med.
Kanskje vet vi ikke hvem sønnen er, hvem Jesus er. Men vi ser spor av hans kjærlighet i evangeliene. Han sendte ut sine 72 venner og de kom ikke tomhendt tilbake (Luk 10,1 og 17). Den treenige Gud skapte den verden vi lever i. Jesus ble mennesker som oss, og frigjorde oss fra mørket. Den hellige ånd gir oss kraft til å juble og lov til å gråte. Det er uendelige dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos den treenige Gud (Rom 11,33, dagens lesetekst).
Prekenblikk: Hvem er Gud for meg?
Lena Caroline Stordalen, prest og sjelesørger, Frogner menighet i Oslo.
Alle mennesker bærer med seg sine bilder av Gud, av Jesus. Religionspsykologien vil si at gudsbildene er preget av andre nære relasjoner i livet vårt, av foreldrebilder og selvbilde.
Også forkynnelse påvirker gudsbildene våre, og gudsbildene påvirker oss. Det kan være klokt å undersøke dem iblant.
Hvem er Gud for meg? Hvem er Gud for andre? Kan andres gudsbilder invitere til refleksjon?
Både i bibelske tekster og i den kristne tradisjonen finner vi mange ulike gudsbilder. Også i poesien er det litt å ta av.
I Halldis Moren Vesaas’ dikt «Sonen» (Strender, 1933) leker Maria med barnet Jesus. «Sidan i går har han fått ei tann», står det. Jesus beskrives som en vanlig liten gutt, som løper rundt i lek. Menneske, som oss.
I diktet hennes «Forlat oss vår skuld» (Morgonen, 1930) ber hun om forlatelse for syndene – og påpeker samtidig i bønn til Gud at «du skapte meg veik og såleis sjølv har skulda for fallet». En underliggende tone av det ondes problem?
Poeten Mary Oliver skriver i «On Traveling to Beautiful Places», om å hver dag lete etter Gud, og hver dag finne ham overalt: i støvet, i blomsterbedene, i havet.
Bibelteksten selv hevder at kun dem Jesus åpenbarer det for, vil få vite hvem Faderen er. Hvordan vi forstår denne teksten, er også preget av våre gudsbilder. Er den avgrensende eller mer åpen?
Jeg håper Jesus møter folk på den måten de trenger det, uansett hvem de er og hva de tror. Og jeg velger å hvile i mysteriet.
Deus semper major.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Lena Stordalen, Ingrid Brækken Melve og Åste Dokka.
---
