Religion

Biskop ut mot Magdis 17. mai-tale: – Det går kaldt nedover ryggen

17. MAI: – Jeg forbanner det israelske flagget, sa artist Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid da han holdt 17. mai-tale på Eidsvoll. Nå reagerer biskop Kari Mangrud Alvsvåg kraftig.

«Magdis farlige blindsone».

Slik innleder biskopen i Borg, Kari Mangrud Alvsvåg, et innlegg hun har postet på sin offisielle Facebook-profil tirsdag morgen.

I innlegget skriver Alvsvåg at hun feiret grunnlovsdagen den 17. mai på Eidsvoll verk med gudstjeneste, pølser og is.

Med grunnlovsbygningen som bakvegg lyttet hun til årets hovedtaler, som i år var artisten Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid, kjent fra hiphop-duoen Karpe.

Magdi brukte deler av talen på å beskrive de grusomme lidelsene som barn og foreldre på Gaza opplever akkurat nå. Biskopen skriver at dette var «sterkt å lytte til, og grusom kunnskap å ha.»

Samtidig reagerer hun kraftig på følgende utsagn fra hiphop-artisten:

«Jeg står her i dag og veiver med det norske flagget, men jeg forbanner det israelske.»

Se hele 17. mai-talen til Magdi her:

– Farlig blindsone

Israels krigføring på Gaza har blitt møtt med kraftig fordømmelse verden over. Her i Norge har den anerkjente musikeren flere ganger skrevet kronikker om palestinernes lidelser og tatt sterk avstand fra Israel.

Når Vårt Land tar kontakt med biskopen tirsdag formiddag, sier hun at 17.mai-talen til Magdi var både sterk og rørende. Hun har selv vært vitne til undertrykkelsen som palestinerne utsettes for av israelske grensevakter på såkalte «checkpoints», og mener det er på høy tid at det palestinske folket får leve verdige liv.

– Men da han forbannet det israelske flagget, tenkte jeg «nå gikk du akkurat for langt».

– Hvorfor det?

– Når man forbanner flagget snakker man generelt om alle som knytter seg til det. Å generalisere kritikken av den israelske krigføringen på Gaza er en farlig blindsone, fordi den åpner for nye former for antisemittisme.

Magdi har en viktig talerstol som han ofte bruker godt, men her gikk han for langt.

—  Kari Mangrud Alvsvåg, biskop i Borg

Videoen av Magdis tale foran Eidsvollsbygningen har blitt mye delt i sosiale medier. Mange syns at talen var sterk, viktig og rørende.

Biskopen sier hun brukte noen dager på å bestemme seg for om hun skulle skrive offentlig om tankene hun har gjort seg rundt 17.mai-talen, men at hun «kjenner på en forpliktelse til å si ifra»:

– Magdi har en viktig talerstol som han ofte bruker godt, men her gikk han for langt.

Vårt Land har forsøkt å komme i kontakt med Magdi O. Y. Abdelmaguid, men har foreløpig ikke fått svar.

Jødeparagrafen

I Facebook-innlegget understreker biskopen at hun deler Magdis fortvilelse og sinne over palestinernes historie med flukt og undertrykkelse, og også deler hans forbannelse av Israels krigføring.

«Men når Magdi forbanner det israelske flagget, går det kaldt nedover ryggen på meg», skriver biskopen videre.

I innlegget forklarer biskopen at hun reagerer så sterkt på ytringen, både på grunn av konteksten den framsies i og fordi det kan skaper fiendebilder av jøder :

«Tretti meter fra grunnlovsbygningen der våre sagnomsuste valgmenn som vi med rette er stolte av, vedtok den rasistiske Grunnlovens paragraf nr 2 som forbød jøder adgang til riket. Der velger Magdi å forbanne det israelske flagget. Og jeg tenker han har en farlig blindsone. I den blindsonen skapes fiendebilder som gir næring til antisemittismen. I den foregår det daglig trakassering av jøder i Norge. I den er jøde et skjellsord. I den finnes det norske jøder som har mistet store deler av sin familie i holocaust fordi nordmenn overgav dem til nazistene. I den finnes jøder som har Israels flagg som sitt flagg og en del av sin identitet. De har også rett til trygge og frie liv. Her og over alt i verden og i Israel.»

I den blindsonen skapes fiendebilder som gir næring til antisemittismen.

—  Kari Mangrud Alvsvåg, biskop i Borg

Grunnlovens paragraf nr 2 som biskopen omtaler, går ofte under navnet Jødeparagrafen. Den ble vedtatt på Eidsvoll i 1814 samtidig med resten av Norges Grunnlov, og nektet jesuitter, munkeordener og jøder adgang til riket.

Ifølge Store norske leksikon var det påstander om at jødene var politisk farlige, at de var unasjonale og illojale, og at de utgjorde en økonomisk fare for nasjonaløkonomien og for handelsstanden, som var de sentrale begrunnelsene for å ekskludere dem fra riket.

Disse ideene var del av konspirasjonsteorier om jøder som rådet i hele Europa på denne tiden, og ble ansett som etablerte «sannheter».

Eksklusjonen av jøder ble opphevet i 1851. Dikteren Henrik Wergeland var en sterk pådriver for å få paragrafen fjernet.

– Må ikke blande kortene

Biskop Kari Alvsvåg avslutter innlegget sitt med å låne ordene til Magdi, fra en kronikk i Aftenposten i februar i år og skriver: «Vi må ikke blande kortene».

Videre skriver hun:

«Vi kan forbanne krigen mot palestinere, undertrykkelsen av palestinere, ødeleggelsen av palestinernes land og kultur, den israelske regjering, drapene på palestinske barn. Men vi kan ikke forbanne det israelske flagg, og sånn koble staten Israel til noe genuint og gjennomgående ondskapsfullt. Da rammer vi jøder i Norge og hele verden, og det er galt.»

Helt til sist skriver biskopen:

«Men la det ikke være noen tvil om at jeg mener at bombingen av Gaza må stanse øyeblikkelig, og at undertrykkelsen av palestinere må ta slutt.»


Les mer om mer disse temaene:

Dana Wanounou

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.

Julie Horpestad

Julie Horpestad

Julie Horpestad er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion