TRONDHEIM: – Vi så et behov for å gi innvandrere arbeidstrening og skape en arena hvor man kan praktisere norsk.
Det sier Daniel Muli Kawinzi, daglig leder for den nye ideelle kafeen, som vil være åpen for alle kaffetørste i Trondheim.
Det er 22B som står bak initiativet, et diakonalt arbeid som eies av Norkirken Trondheim.
Kawinzi kom selv til Norge fra Kenya for fire år siden, og har viet all sin tid i sitt nye land til arbeidet i 22B.
– 22B er min andre familie, jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten.
Innerst i lokalet, som etter et halvt år med arbeid har blitt til en kafé med kaffedisk, kjøkken og rustikke bord, sitter Kawinzi og bare venter på å få åpne dørene. Det eneste som mangler er en godkjenning fra kommunen.
– Vi håper vi kan åpne allerede i mai.
Deretter er planen å gi folk arbeidstrening i fem-seks-måneder, før de forhåpentligvis er bedre rustet til å gå ut i det norske arbeidslivet.
---
22B
- Kontaktsenter i Trondheim med fokus på integrering av innvandrere.
- Åpner kafé for å tilby arbeidstrening.
- Diakonalt arbeid som eies av Norkirken Trondheim.
- Samarbeider med kommunen om å gi folk som måtte trenge det arbeidstrening.
---
Får støtte fra ordføreren
Trondheims ordfører Kent Ranum (H) var tidligere denne uka på besøk hos 22B for å holde innlegg på en samling for inkludering og frivillighet. Han er takknemlig for prosjektet.
«Den jobben som 22B planlegger å gjøre er enormt viktig. Vi skal være glade som by for at vi har organisasjoner som legger ned en stor innsats. Det å holde slike initiativ ved like skaper gode møteplasser, og gir innvandrere muligheten til å få gode liv i det norske samfunnet», skriver Ranum i en e-post til Vårt Land.
Han legger til at samarbeidet mellom frivilligheten og kommunen er viktigere enn noen gang, og at han som ordfører ser frem til å samarbeide med 22B.
Lært språk og nye ferdigheter
22B har tidligere drevet arbeidstrening på en restaurant som ble startet opp i 2019. Det var i denne sammenheng at Kawinzi selv fikk arbeidstrening, og lærte norsk.
– Du var ikke akkurat vant på kjøkkenet da du begynte å jobbe, sier Rasmus Oltedal Hartman.
Han er prosjektleder for kafeen, og til tross for at han er i pappapermisjon, stikker han gjerne innom en tur på arbeidsplassen.
Kawinzi forteller at det var Hartman som ga ham hans første arbeidskontrakt i Norge, selv om jobben var helt ukjent.
– Når jeg sier til folk hjemme i Kenya at jeg jobber på et kjøkken, så skjønner de ikke at det går an, sier han og smiler.
Menighetseid prosjekt
Hartman, som har erfaring fra å starte opp to lignende prosjekter i Trondheim, synes det er spennende å tenke alternativt for å løse noen av utfordringene knyttet til arbeidsledighet og integrering.
– Vår tanke har vært at uansett hvem du er, så ansetter vi deg, fordi vi tenker at det kan bety en forskjell, forklarer Hartman.
Det som skiller dette kaféprosjektet fra de tidligere initiativene, er at de går fra å drive helt eksternt, til å drive internt, med Norkirken som eier av prosjektet.
– Vi håper at hele menigheten skal få eierskap til prosjektet, sier Hartman.
I de samme lokalene har 22B tidligere arrangert både språkkafé og kafé for risikoutsatt ungdom. Nå håper de å nå ut til folk med at denne kafeen er for absolutt alle.
– Vi håper å kunne gjøre en forskjell både for de som jobber her, og de som trenger et sted å være, hvor de ansatte har litt ekstra overskudd. Jeg håper at folk skal merke en annen type hjertevarme, sier Hartman.
– Forelsket meg i arbeidet
Emma Helene Bøhler-Iversen har dette året vært ettåring i det diakonale arbeidet på 22B, og sier hun har forelsket seg i det.
Ettåringen håper at de gjennom det nye initiativet klarer å skape et lavterskeltilbud hvor språktrening og arbeidstrening står i fokus.
– Det er vanlig at innvandrere har lang utdanning fra hjemlandet, men at de ikke får jobb fordi de trenger erfaring i Norge, forteller hun.
Selv om året som ettåring går mot slutten håper hun å kunne fortsette som frivillig på kafeen fra høsten av.
Fikk lederansvar
Allerede fra første stund fikk Kawinzi lederansvar i 22B, men han er fortsatt ikke vant til å bli kalt daglig leder.
– Jeg skriver bare Daniel, 22B. Det er enklest. Jeg vil ikke være sjef, jeg synes det er viktig at vi hjelper hverandre.
