I Sveriges verste bydel med fire liter kaffe og en utstrakt hånd

– Jeg er muslim, sier en mann som blir tilbudt et lys.

– Du kan vel tenne et lys? spør kvinnen som deler ut lysene.

Det kan han – og tar imot lysene. Flere foreldre med barn stopper opp og tar imot lys og kjeks. Eller en pose med persillefrø til å plante i verandakassen.

Kirsebærtreet viser fram sine rosa blomster i pur glede over våren. Solen skinner over Rosengård, bydelen i Malmö der 86 prosent av innbyggerne er innvandrere.

Da Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug begynte å snakke om «svenske tilstander» var det kriminaliteten i denne bydelen de viste til. Uttrykket skildrer et lovløst samfunn.

Langs gangveien som leder opp til det store Rosengårdsenteret, selve navet i området, står to personer og smiler mens de tilbyr kaffe, bønnelys, pepperkaker og frø. Sara Eriksson og Mattias Brandes er diakoner fra kirkene i nærheten. Hver tirsdag står de her mellom klokka 14 og 16 med fire liter kaffe.

Være der folk er

– Hva vil dere med å være her?

– Stikkordet er nærvær, å være der folk er, sier Brandes.

– Jeg tror på å være tilgjengelig for mennesker, dels for å servere gratis kaffe, men også for at folk kan bli kjent med noen som har en litt annen bakgrunn enn dem selv. Vi må bli sett som kirke, sier Mattias Brandes.

På et beskjedent skilt står det «gratis kaffe».«Svenska kyrkan» står med mindre bokstaver.

– Vi prøvde en gang å ha et flagg med Svenska kyrkan, men vi følte ikke at det var riktig. Vi er ikke her for å annonsere.

Jeg tror på å være tilgjengelig for mennesker

—  Mattias Brandes, diakon

De fleste som bor i Rosengård er muslimer. I fjor ble en mann hissig og skjelte ut kirkefolkene. Da Sara Eriksson møtte ham neste dag ville han ha svar: «Hvorfor byr du på kaffe og te når du vet at vi faster?»

– Vi hadde en god samtale, og til slutt ville han nesten ikke dra. Det hjalp at jeg var kvinne, men det tok tid å roe ham ned, forteller Eriksson.

Gettobeskrivelser

November 2019: To tenåringsgutter blir i skutt gjennom vinduet til en pizzarestaurant i Rosengård. Den ene overlever. Men Jaffar Ibrahim blir bare 15 år gammel. Bak ligger historien som senere år har blitt tydeligere: Unge gutter blir rekruttert til kriminelle gjenger som driver narkotikahandel. De dreper hverandre.

Rosengård har lenge blitt assosiert med bråk og kriminalitet. Med overvekt av innvandrere med språkproblemer er den beskrevet som en multikulturell bombe som stadig smeller. Innbyggerne komme fra 110 nasjoner. Merkelappen «Sveriges farligste getto» har festet seg. Arbeidsløsheten er stor. En stor del av innbyggerne er unge.

I Rosengård bor man i blokk. Blokkene ble bygget som en del av det offentlige Millionprogrammet. Det skulle gi rimelige boliger til arbeiderklassen på 60- og 70-tallet. Etter hvert har blokkene blitt et symbol på mislykket integrering.

Herrgården, den fattigste delen, er belastet med tunge kriminelle. Her har 96 prosent av innbyggerne bakgrunn fra utlandet. Nå – midt på dagen – er det rolig i området. Svært få er å se ute. Blokkene er mer slitt enn andre steder i området. Utenfor et vindu henger et amerikansk sørstatsflagg.

---

Rosengård

• Bydel i Malmö, Sveriges tredje største by
• Mange høyhus ble bygget her fra 1965 til 1974.
• I september i fjor ble det opprør etter at noen brente en koran. Biler ble brent og stein kastet mot politiet.
• Rivalisering mellom gjenger som selger narkotika er trolig bakgrunnen for mange av mordene i Malmö.
• Store deler av befolkningen er arbeidsløse.
• Rosengård er hjemstedet til et berømt navn: fotballstjernen Zlatan Ibrahimovic.

Kilder: Wikipedia/Johchr

---

Ser økonomisk nød

Mattias Brandes mener det var mer «skyting og bomber» tidligere i Rosengård. Men i de ti årene han har fulgt utviklingen i bydelen, har han sett at den økonomiske nøden har økt. Flere enn tidligere kommer nå til kirken for å be om penger.

– Pengene strekker rett og slett ikke til. Det er mange som går på sosialstønad også. Sveriges høyeste barnefattigdom finnes i disse områdene og i andre deler av Malmö.

Når det er «fondsperioder», finner flere veien til kirken. Om våren og høsten kan man nemlig søke om å få personlig pengehjelp fra ulike stiftelser. Da hjelper diakonene til med å fylle ut skjemaer.

Kan vi være der når blålysene er borte og blodet ligger igjen?

—  Mattiass Brandes, diakon

De lokale menighetene har nylig gått inn i et samarbeid med blant andre politi, huseiere, Islamic Center i Rosengård og en islamsk studieforening på Rosengårdsenteret. De kaller det «Lokal beredskap», et nytt samarbeid etter pandemien.

– Det er vanlig å samarbeide med alle gode krefter og tenke hva vi kan gjøre hvis en krisesituasjon oppstår. Kan vi være her når blålysene er borte og blodet ligger igjen? Noen ganger oppstår et vakuum etter en hendelse når folk kommer får å sørge. Da trenger vi å være til stede, men også å vise samhold og at vi samarbeider, sier Mattias Brandes.

– Lett å bli kriminell her

I hvert av klasserommene på St. Maria folkehøgskole henger et krusifiks. Hver morgen er det andaktssamling, men den er frivillig. Skolen ligger inne i Rosengårdsenteret. Butikkene minner om en liten arabisk basar. Grupper med eldre menn snakker høylytt sammen på kafeene.

Salma Abdullahi (29) har aldri tenkt over at folkehøgskolen er katolsk. Hun er fra Somalia og kom til Rosengård for fire-fem år siden. Hendene hennes er brodert med henna. Det beste i Rosengård er fellesskapet, mener hun. De nærmeste naboene er fra Balkan og Sverige. Hun har aldri vært urolig for at noe kan skje med henne eller hennes familie. Hun har ektefelle og to barn.

– Jeg er lei for at noen brente Koranen, men vi må respektere at det er et demokratisk land, sier hun.

Å reagere med opptøyer er å gi koranbrennerne akkurat den oppmerksomhet de ønsker, mener hun.

St. Maria-skolen tilbyr kurs til de som vil ta videreutdanning. Som Salma er flere studenter i voksen alder. Julius Wydow går siste året på videregående-linja. Med bedre kunnskap i engelsk kan 41-åringen få seg jobb i et familiefirma i Dubai. Han erkjenner at det er vanskelig å vokse opp i Rosengård, slik han har gjort. Problemene bunner i mangel på arbeid, mener han.

– Man må ha bra folk rundt seg og unngå kriminalitet. Det er lett å bli kriminell her.

Likevel er Rosengård et fint sted med fine folk, mener Wydow, som er rom. Å være kristen i et muslimsk område har han ikke erfart som noe problem.

– Jeg går ikke rundt med merkelapp om at jeg er kristen, men prøver å være et godt menneske. Men jeg står for min tro, jeg vil ikke skjule Jesus, sier Julius Wydow.

Vi ser at folk ikke kommer inn i det svenske samfunnet

—  Lars Tengberg, rektor

I 30 år har St. Maria folkehøgskole holdt til i Rosengård.

– Jeg synes at vi blir møtt positivt hele tiden. Jeg kjenner ikke til at vi har noen som helst konflikt med folk her, sier rektor Lars Tengberg.

– Hva opplever dere av sosiale spenninger eller utenforskap blant innbyggerne her?

– Vi ser at folk ikke kommer inn i det svenske samfunnet. Som oftest er det språket som er bakgrunnen. Mange andre- og tredjegenerasjons innvandrere har falt ut av skolen. Men de er virkelig fast bestemt på at de vil inn i samfunnet og bidra.

Lars Tengberg mener at det ikke er ungdommer fra Rosengård som setter biler i brann og lager bråk. Tvert imot, innbyggerne blir opprørt over det som skjer. Bråkmakerne kommer utenfra, hevder rektoren.

Drømmer om en kommunitet

Katolikkene har også kirke i Rosengård, men de to diakonene som i dag møter folk på gata tilhører Svenska kyrkan. Deres kirker ligger et godt stykke unna. Derfor er de her med kaffevogn: Når folket ikke kommer til kirken, kommer kirken til folket.

Jeg ville elsket å starte en kommunitet her

—  Sara Eriksson, diakon

Hundre meter fra der vi står ligger fritidshuset Tegelhuset. Et lite tårn vitner beskjedent om at dette har vært den lokale kirken. Klokken i tårnet er borte og kirken stengt for 20 år siden. Medlemstallet ble for lavt.

Nå tenker man helt motsatt, ifølge Sara Eriksson:

– Det er så få medlemmer her, så vi må være her. Dette diskuterer vi nå. Jeg ville elsket å starte en kommunitet her som levde og bodde sammen med disse menneskene. Det er en stor visjon.

Hun forteller at det har blitt satset og investert i området, blant annet fra Malmö by. Hun tror Rosengård har en framtid, og den framtiden må kirken være en del av.

Er Rosengård en misjonsmark?

Høyreorienterte Sverigedemokratarna har tatt til orde for at det bør bygges flere kirker i det som de betrakter som en muslimsk enklave.

Enkelte frimenigheter betrakter Rosengård som en misjonsmark og snakker om å evangelisere i området. Diakon Mattias Brandes, som har frikirkebakgrunn, er ikke helt på den linja:

– Jeg må bare svare personlig, og vi tenker nok ulikt om dette, sier Mattias Brandes:

– Det må aldri være manipulasjon, men målet må hele tiden være å tjene mennesker. Jeg står her fordi kanskje Gud sender noen i min vei som faktisk spør «hva tror du på?» Mange tror jeg lengter etter noe annet.

– Er det noe konflikt mellom misjon og diakonalt arbeid her?

– Når jeg hjelper folk med å søke om penger, har jeg ingen baktanke om evangelisering, men vil hjelpe. Men jeg tror det kan gi folk et bilde av kirken – her var det noen som hjalp. Det er kanskje tilstrekkelig for at noen vil komme på familiekvelder i kirken, eller lignende. Å tjene er mitt primære mål. Hva som kommer ut av det, ligger i Guds hånd.