Foreslår kapell og «kors» på kontoret

– Vår oppgave har vært å se på hvordan det skal se ut i praksis når man har en organisasjon med klar katolsk identitet som skal fungere i et livssynsåpent samfunn og hvor menneskene man ønsker å bistå har ulike bakgrunner.

Det sier Marta Bivand Erdal. Hun har det siste året ledet en arbeidsgruppe som har hatt som oppdrag å se på Caritas Norges katolske identitet. Caritas er den Den katolske kirkes hjelpeorganisasjon.

Nå er arbeidet ferdigstilt og arbeidsgruppen har sendt en rapport til styret til Caritas Norge.

Rapporten inkluderer en rekke forslag til tiltak. Blant annet:

• Etableringen av et kapell i Caritas Norges kontorlokaler.
• Å ansette en kapellan i prosentstilling.
• En årlig temasamling om Den katolske kirkes sosiallære.
• En årlig frivillig retrett med mulighet for etterutdanning i katolsk sosiallære.
• At Caritas-korset «bør være det eneste symbolet som Caritas Norge kjennes ved og identifiseres med».

Dette er saken

I fjor omtalte Vårt Land at det oppstod støy blant Caritas-ansatte etter at det ble tatt ned Pride-flagg som ansatte hadde hengt opp. Hendelsen framskyndet arbeidet med å se på Caritas’ katolske identitet, og førte til en ad hoc oppnevnelse av den ovennevnte arbeidsgruppen.

Selv om Caritas er den Den katolske kirkes hjelpeorganisasjon, er det langt ifra bare katolikker som arbeider i organisasjonen. Ansatte som ikke er katolske må være «lojale overfor det katolske verdigrunnlaget». Hjelpearbeidet til Caritas er forankret i den katolske kirkens sosiallære, som igjen er forankret i kirkens morallære, som blant annet inkluderer «respekt for livet fra unnfangelse til død» og «å forsvare familien og ekteskapet mellom mann og kvinne som bærende institusjoner.».

Caritas Norge har de siste ti årene opplevd en voldsom vekst av ansatte, og i denne perioden har man forsømt arbeidet med organisasjonens katolske identitet, ifølge Caritas Norges nye generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys.

– Spørsmålene vi har sett på er spørsmål som er viktig å ta opp for enhver organisasjon som ønsker å ta vare på sin egen identitet og forstå hvordan man formidler denne etter hvert som det kommer inn nye ansatte, sier arbeidsgruppens leder Erdal, som til vanlig er forsker ved The Peace Research Institute Oslo (PRIO).

---

Arbeidsgruppen:

• Marta Bivand Erdal (leder).
• Asumpta Balcerzak (St. Elisabethsøstrene), Anne-Rigmor Stock Evje (Oslo katolske bispedømme), Katherine Esquivel (Norges Unge Katolikker), Maria R. Hindahl (Caritas), Tale Hungnes (Caritas), Kari Hurum (Caritas), Pål Johannes Nes (Den katolske mediekanalen EWTN), Huan Nguyen (katolsk psykolog), Ole Martin Stamnestrø (prest) og Stephen Richard Trotter. (Norges Unge Katolikker)
• Alexander Golding (Caritas) har vært arbeidsgruppens sekretær.

---

Bekrefter «reelle motsetninger»

Arbeidsgruppen er bredt sammensatt og har bestått av representanter for blant annet katolsk geistlighet, lekfolk og Caritas-ansatte (se faktaboks). I rapporten erkjenner de at deres diskusjoner «bekrefter at det på enkelte punkter er reelle motsetninger mellom deler av stabens verdimessige forankring og det verdigrunnlag Caritas Norge bygger sitt arbeid på.».

Gruppen konkluderer med at det «trenger ikke være problematisk», men at «det forutsetter at ansatte som ikke slutter seg til Den katolske kirkes lære, «forstår og respekterer Den katolske kirkes lære, og dens sosiale og moralske verdier», og videre «er forpliktet til å være lojal overfor Caritas Norges katolske identitet …».

Videre skriver de at det ikke har vært et mål å «overvinne» motsetningene og at rapporten er følgelig ikke et utrykk for et omforent verdimessig ståsted.»

– Vi kom til enighet om en meny eller en sum av ting, men hvor ikke alle medlemmene var like entusiastiske for hvert enkelt av punktene. Enten fordi man mente det punktet ikke var viktig eller fordi det kunne være krevende for en selv eller en annen ansatt, sier Erdal.

Fremmed med hellig rom på kontoret

Arbeidsgruppen anbefaler å etablere et kapell for å «kunne bidra til å skape en kultur og en bevissthet om organisasjonens identitet». De mener kapellet kan brukes til bønn og stillhet, være en arena for liturgiske handlinger, sjelesorgsamtaler, og for geistlige til å feire messe og lese tidebønner.

Erdal innrømmer at ideen om å ha et hellig rom i et kontorlokale var mer fremmed for de som ikke var katolikker enn det de som var katolikker trodde det skulle være:

– Noen lurte på om man som ikke-katolsk kunne gå inn i et katolsk kapell, for eksempel. For de som var katolikker var det rart å høre fordi for katolikker er det en selvfølge at alle kan gå inn i et katolsk kapell. Har man en tro, kan man be der, hvis ikke, så kan man bare være der.

– En prest som henger rundt i gangene?

I tillegg til ideen om et kapell, foreslår arbeidsgruppen at Caritas får med seg de katolske biskopene på å utnevne en kapellan i prosentstilling.

– Det var en del behov for avklaringer om hva rollen til en kapellan i Caritas ville være. En prest som henger rundt i gangene? Heldigvis hadde vi en prest i gruppen som bidro med en del avklaringer til hva man bruker en prest til, sier Erdal og sikter til gruppemedlemmet Ole Martin Stamnestrø.

Arbeidsgruppen mener en Caritas-kapellan vil kunne planlegge retretter og liturgi knyttet til arrangementer. I tillegg mener de at en kapellan vil kunne ivareta ansattes pastorale behov, samt være en fortrolig samtalepartner for ansatte i vurderingen av etiske problemstillinger «som man kan stå overfor i sitt arbeid.».

Det var en del behov for avklaringer om hva rollen til en kapellan i Caritas ville være. En prest som henger rundt i gangene?

—  Marta Bivand Erdal, arbeidsgruppens leder.

Caritas-korset som eneste symbol

I rapporten står det at Caritas-korset «bør være det eneste symbolet som Caritas Norge kjennes ved og identifiseres med.».

– Handler dette om uenigheten som skjedde om Pride-flaggene i fjor sommer? Betyr det at Pride-armbånd for eksempel ikke er greit å gå med på jobb?

– Med tanke på at Caritas Norge er en organisasjon som arbeider både i Norge, og mange steder i verden, og er en del av Caritas Internationalis føderasjonen globalt, så er det naturlig å ønske å vektlegge sin egen globalt gjenkjennelige logo. Det at betydningen av logoen presiseres, handler her om at den er et klart utrykk for Caritas Norges katolske identitet – som jo var vår arbeidsgruppes hovedmandat å se på, sier Erdal.

– Men er det Pride-uenigheten som er bakgrunnen for dette punktet?

– Denne rapporten handler om helheten i identiteten til Caritas Norge. Jeg ønsker ikke å gå inn på enkeltelementer i dette.

Ikke sikkert det blir gjennomført

Rapporten vil bli diskutert på det kommende rådsmøte i juni, men det er til slutt generalsekretær Joys og administrasjonen som avgjør hva som konkret skal gjennomføres og hvordan.

– Er det en sjans for at de anbefalte tiltakene ikke blir gjennomført, Joys?

– Ja. For det første er det ikke slik at vi får en rapport i dag og så fikses alt i morgen. Dette er arbeid som vil bli gjort over tid. Tiltakene skal vurderes, noe blir implementert umiddelbart, mens andre ting blir utsatt. Og så er det heller ikke noen instruks om at alle tiltakene skal gjennomføres.

– Hvordan har responsen vært blant de ansatte? Da tenker jeg på for eksempel forslaget om kapell og kapellan.

– Det har vært litt blandet mottagelse for det, slik som det står i rapporten i alle fall. Jeg opplever det ikke som særlig utfordrende. Vi baseres på Den katolske kirkes sosiallære og vi er samtidig en norsk humanitær organisasjon. Men dette er ting som skal gå fint sammen.