Flere vil skrote Kirkerådets rolle ved bispevalg. Medlem fra Åpen folkekirke er skeptisk

– Jeg er ganske enig i kirkerådslederens standpunkt, og har også uttalt det tidligere, sier Erling Birkedal. Han er medlem i Borg bispedømme og representerer Nominasjonskomiteen i Kirkerådet.

I et intervju med TVL forrige uke tok den ferske lederen i Kirkerådet, Harald Hegstad, til orde for å endre måten biskoper i Den norske kirke utnevnes i dag.

– Jeg har lenge ment at vi bør få en ren bispevalg-ordning, slik man har i de andre nordiske landene. At den som faktisk får mer enn 50 prosent av stemmene blir biskop, uten at Kirkerådet skal inn og overprøve eller vurdere det i ettertid, sier Hegstad i TVL-intervjuet.

I dag utnevnes biskopen ved at flere instanser i kirken først sier sin mening om hvem de ønsker seg. Deretter er det medlemmene av Kirkerådet som får siste ord i prosessen med å velge biskop. Diskusjonene og avstemningen pågår bak lukkede dører.

I desember fikk det forrige Kirkerådet en evaluering av dagens ordning på bordet. Der ble det blant annet slått fast at den er «svært tidkrevende» og «kan være belastende for de kandidatene som deltar».

– Å være biskop i Den norske kirke er en spesiell stilling som beror på tillit både i kirken og i samfunnet. Da er det naturlig å tenke nytt om hvem som har stemmerett. For eksempel kan man diskutere om hele kirkerådets og/eller kirkemøtets medlemmer skal ha stemmerett, i tillegg til flere i det aktuelle bispedømmet. Men her må vi drøfte kriteriene grundig, sier kirkerådsmedlem Birkedal.

---

Dagens bispevalgordning

• Alle kan foreslå kandidater til ny biskop.
• Deretter nominerer bispedømmerådet opptil fem av disse som kandidater.
• Kirkerådet gir en frist for å stille supplerende kandidater til bispedømmerådets nominasjon.
• De nominerte kandidatene presenteres.
• Alle stemmeberettigede avgir stemme. Blant disse er menighetsrådene og de vigslede i det aktuelle bispedømmet.
• De tre kandidatene med flest stemmer offentliggjøres.
• Biskoper og bispedømmeråd uttaler seg.
• Kirkerådet tilsetter ny biskop.

---

Hegstad får støtte

Vårt Land har snakket med flere representanter i Kirkerådet. De fleste av dem støtter kirkerådsleder Hegstad.

– Den som avgir stemme må få større innflytelse, sier Frimodig kirkes kirkerådsrepresentant, Oddgeir Sølvfæstersen.

Den som avgir stemme må få større innflytelse

—  Oddgeir Sølvfæstersen, kirkerådsmedlem for Frimodig kirke

Geistlig representant i Kirkerådet, Kjersti Gautestad Norheim, slutter seg også til. Hun mener nå er et godt tidspunkt for en ny vurdering av valgprosessen, etter flere bispeutnevelser den siste tiden som har vist «styrker og svakheter» ved dagens ordning.

– Det synes å ligge noe uavklart i hvordan mange forstår vektingen av valgdelen og utnevningsdelen. For å sikre kirkedemokratiet og gjenspeilingen av kirkas bredde, vil det være godt med en utredning, sier hun.

– Synes du dagens ordning er udemokratisk?

– Nei, jeg vil ikke gå så langt, for folk får muligheten til å uttale seg på mange plan. Men sammenhengen mellom de ulike nivåene synes det å være en viss uklarhet rundt.

– Må ivareta mindretallets behov

Kirkerådsmedlem for Åpen folkekirke, Karin-Elin Berg, er blant dem som ikke vet hvor hun kommer til å lande. Sist saken var oppe til diskusjon, støttet hun nåværende ordning.

– Når Kirkerådet tilsetter biskopene, har man muligheten til å ivareta bredden i kirken, og også ivareta mindretallets behov. I et direkte demokrati er det flertallet alene som får siste ord, sier Berg.

Hun er dessuten skeptisk til at bispekandidater skal kjøre valgkamp, som vil være en følge av en ordning der flertallet avgjør.

Nåværende ordning gir mulighet for å sikre en bredde på en mindre tilfeldig måre enn et rent valg

—  Karin-Elin Berg, kirkerådsmedlem for Åpen folkekirke

I år gikk Åpen folkekirke til valg på at man skal vurdere ordningen for utpeking av biskoper. Berg mener at dersom man går for en endring, må også valgordningen gjøres om på.

– I så fall må man vurdere hvem som har stemmerett og hvordan stemmene vektes. Vi kan ikke bare ta dagens ordning og gjøre det om til et direkte valg, sier hun.

– Kirkerådet har fått kritikk for å tilsette for mange liberale biskoper, og dessuten for få teologer. Har Kirkerådet da lykkes i å ivareta bredden?

– Nåværende ordning gir mulighet for å sikre en bredde på en mindre tilfeldig måre enn et rent valg. Hvorvidt Kirkerådet har klar det kan sikkert vurderes ulikt.

Oddgeir Sølvfæstersen i Frimodig kirke er, i likhet med Berg, opptatt av at Den norske kirke må tenke helhetlig om bispekollegiet, og at fordelen med dagens ordning er at Kirkerådet kan motvirke skeivfordeling i bakgrunn, kjønn og andre forhold.

– Hvorfor vil du da åpne for en annen valgordning, når risikoen er at Kirkerådet ikke lenger vil kunne påvirke helheten?

– Det er en kompetent gruppe som deltar dagens rådgivende avstemming, og rent prinsipielt bør man lytte til signaler fra alle aktørene i bispevalget, sier Sølvfæstersen.

– Og det er ikke gitt at Kirkerådet balanserer de ulike hensynene bedre enn alle andre gjør.