Den norske kirkes (DNK) fire valglister – Åpen folkekirke, Bønnelista, Frimodig kirke og Nominasjonskomiteens liste – har i forkant av Kirkemøtet fremforhandlet en avtale.
I den ligger navn på de 13 folkevalgte de vil skal sitte i Kirkerådet (DNKs «regjering») i kommende periode.
Hverken samiske representanter fra bispedømmerådene eller medlemmer av Døvekirken har fått plass i Kirkerådet, heller ikke i forhandlingene i forkant. Samisk kirkeråds leder møter fast i Kirkerådet, og har forslags- og talerett, men ikke stemmerett.
Denne nye måten å sette sammen det ledende organet på, møter motbør.
Les innlegg fra avtroppende kirkerådsmedlem Rolf Steffensen her: «Sett fra mitt ståsted vil en overgang fra to til ingen samiske representanter i Kirkerådet knapt være til å leve med»
– Må være likeverdige
Avtroppende leder av Samisk kirkeråd, Sara Ellen Anne Eira, var tydelig preget da hun gikk opp på talerstolen. Hun oppfordret Kirkemøtet til å stemme ned forslaget.
– Skal vi greie å forsones, så må samiske representanter være likeverdige andre. Jeg er i utgangspunktet ikke imot avtalevalg, men et avtalevalg som ekskluderer noen kan jeg dessverre ikke støtte, sa hun, på gråten.
Likevel vedtok Kirkemøtet, DNKs generalforsamling som nå pågår i Trondheim, å gjennomføre dette avtalevalget til sammensetningen av Kirkerådet. 105 av 117 stemte for, mens 12 personer stemte mot.
Alternativet ville vært et såkalt flertallsvalg, noe flere fra talerstolen mente ville risikert et mindre representativt råd.
Også prest Rolf Steffensen, som torsdag skrev et innlegg i Vårt Land med samme bekymring som Eira, er kritisk til den nye måten å velge kirkeråd på.
– Etter min mening har kirken ved å åpne for avtalevalg ordnet seg med en valgordning som i realiteten utestenger samiske representanter fra å bli valgt til Kirkerådet, skriver han.
– Pest eller kolera
Kirkerådsmedlem Arve Juritzen kalte valget mellom flertalsvalg og avtalevalg for «et klassisk valg mellom pest eller kolera», men landet selv på å oppfordre til å stemme for avtalevalg.
– Jeg tror ikke løsningen er å flikke på dagens ordning, men heller bygge opp noe helt nytt, sier han.
Åpen folkekirke-leder Gard Sandaker-Nielsen erkjenner at det er uheldig at de tre samiske representantene i Kirkemøtet og medlem fra døvekirken ikke er sikret involvering i utarbeidelsen av avtalen.
– Vi vil oppfordre Kirkerådet å ta dette med når regelene for valg til kirkeråd skal revideres før neste valg.
Likevel snakket han varmt om avtalen han og de andre lederne for de ulike kirkevalglistene har forhandlet frem, og påpekte at heller ikke et flertallsvalg ville sikret de samiske representantene plass i Kirkerådet
---
Kirkemøtet 2024
- Kirkemøtet er det øverste, demokratiske organet i Den norske kirke, og det samles én gang i året.
- Man kan kalle møtet kirkens storting eller generalforsamling.
- I år er det første gang den nye Kirkemøtet som sitter for perioden 2024-2027 samles.
- Møtet skjer 11.-14. april i Trondheim.
- Kirkemøtet består av 117 medlemmer.
- 77 av disse er medlemmer av de 11 bispedømmerådene, som ble valgt inn i fjorårets kirkevalg. I tillegg er der 22 representanter for de ansatte i Den norske kirke, alle biskopene, leder av samisk kirkeråd og samiske representanter. Det sitter også én representant for døvemenighetene og én frå ungdomsutvalget.
- Det står 20 saker på sakslisten.
- I år skal Kirkemøtet blant annet velge nytt kirkeråd og leder for dette for de neste fire årene. Det samme gjelder også for Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd.
- I tillegg skal Kirkemøtet blant annet ta for seg plan for kirkelig undervisning, fordeling av penger for 2024.
---
