Vil endre på hvem som avgjør Frikirkens lære

– Tanken om at det kreves ordinasjon for å fatte endelige vedtak i læresaker er en problematisk tanke, mener Oslo Vestre Frikirke.

Nå vil de ha Frikirken med på å endre mandatet til synoderådet, som er Frikirkens læreorgan og består av 23 ordinerte eldsterådsmedlemmer og pastorer.

I dag har synoderådet myndighet til å avgjøre læresaker i trossamfunnet.

Pastor Gunnar Johnsen, som selv sitter i synoderådet, ønsker å omgjøre det til et rådgivende organ. Han mener det vil styrke kirkedemokratiet i Frikirken.

– Ordningen med synoderåd er en mindre demokratisk ordning. Blant annet derfor vil vi flytte beslutningsmyndigheten tilbake til synoden, sier Johnsen.

---

Synoden i Frikirken

• Synoden er Frikirkens generalforsamling og høyeste myndighet, og består av representanter for Frikirkens 82 menigheter.
• Synoden velger synodestyrets sju medlemmer, som leder kirkesamfunnet. I tillegg velger de et synoderåd som behandler og fatter endelige beslutninger i læresaker.
• Synoden møtes hvert tredje år. Neste synodemøte er 6.–9. juni 2024 i Oslo.

---

– Vi måtte gjøre et kompromiss

Johnsen får støtte fra eldsterådsmedlem Kjetil Øvensen, som mener synoderådet er et fremmedelement i Frikirkens historiske struktur.

– Da Frikirken ble dannet i 1877 var det tydelig at vi ikke skulle være en embetsstyrt kirke, og det ble grunnlagt av et «myndig lekfolk». Jeg synes dessverre det myndige lekfolk har blitt litt borte med årene, sier Øvensen.

Frikirken har siden starten vært kjennetegnet ved at det ikke kreves teologisk utdanning for å bli ordinert i trossamfunnet.

Synoderådet ble dannet i 1999 som et resultat av at synodemøtet ble åpnet for ikke-ordinerte. Det ga rom for at kvinner kunne delta i generalforsamlingen, siden kvinner på den tiden ikke kunne ordineres i Frikirken.

Samtidig ble synoderådet opprettet for å behandle læresaker oversendt fra synoden eller synodestyret.

– Noen mente at man måtte ha et organ for læresaker når man åpnet synodemøtet for ikke-ordinerte. Vi som var for ordinasjon av kvinner skjønte at vi måtte gjøre et kompromiss, sier Johnsen om opprettelsen av synoderådet i 1999.

Mener kirkedemokratiet svekkes

Synoderådet møtes en gang hver treårsperiode, eller oftere ved behov. Synoderådet legger så sakene frem for synodemøtet, slik de i fjor høst gjorde med de mye omtalte forslagene som diskuterer kirkesamfunnets syn på homofilt samliv.

Synoden kan så velge å enten vedta synoderådets forslag, eller sende dem tilbake til synoderådet for ny behandling. Det er synoderådet som gjør endelig vedtak i saken.

Så langt har det aldri skjedd at synoderådet har overkjørt synodemøtets avstemming i en sak. Johnsen mener likevel at det er problematisk at synoderådet har mandat til å overstyre synodens vedtak i læresaker.

– Det viser en svakhet i vår struktur og svekker de demokratiske prinsippene vi har i vårt kirkesamfunn, sier Johnsen.

– Der Den norske kirke har blitt mer demokratisk, opplever jeg at vi har gått i motsatt retning, til tross for vår stolte tradisjon, skyter Øvensen inn.

Der Den norske kirke har blitt mer demokratisk, opplever jeg at vi har har gått i motsatt retning

—  Kjetil Øvensen, eldste i Oslo Vestre Frikirke

Får ikke støtte fra synodestyret

Forslaget får imidlertid motbør fra synodestyret. De mener dagens ordning bør beholdes.

Avtroppende synodeleder Jarle Skullerud mener at det å gi ikke-ordinerte representanter myndighet i lærespørsmål vil bryte med Frikirkens kirkeordning.

– Det har alltid vært de ordinerte som har hatt ansvar for lærespørsmål i Frikirken. Da man åpnet synoden for ikke-ordinerte var det en forutsetning at man opprettet synoderådet for å behandle læresaker.

Han mener likevel at forslaget fra Oslo Vestre Frikirke er et konstruktivt innlegg.

– Jeg er ikke imot forandring, og tror vi har godt av å vurdere om vi kan gjøre dette på en bedre måte.

Mener teologisk bevissthet blir lavere

– Er du enig i at det kan være problematisk dersom synoderådet overstyrer beslutninger gjort av synoden?

– Det kan være problematisk dersom synoden velger ledere som de ikke har tillit til å følge. Jeg forutsetter at synoden har tillit og ønske om å følge dem som velges inn i styrer og råd.

Synodestyret advarer mot å gi synoden myndighet til å vedta læreendringer, blant annet fordi «man ser at den teologiske kunnskapen og bevisstheten blir svakere hos mange kirkemedlemmer».

– Jeg tror det er en dårlig idé å sette bort lærespørsmål til en demokratisk prosess. Jeg mener at kristen lære ikke bare skal tas opp til votering, men den må bearbeides i samtaler over tid, sier Skullerud.

Tror det kan bli vanskelig å få flertall

Synodemøtet skal ta stilling til Oslo Vestre Frikirkes forslag under synodemøtet 6.–9. juni i år. Siden saken berører Frikirkens forfatning, krever det flertall på to synodemøter på rad.

– Er det ikke behov for at ordinerte skal demme opp for samfunnsutviklingen i læresaker, Johnsen?

– For meg blir det et feil stilt spørsmål. En kirkes oppgave er ikke å demme opp for samfunnsutviklingen, men hele tiden arbeide med hvordan vi skal forholde oss til den. Jeg kjøper heller ikke premisset om lavere teologisk bevissthet. Jeg mener det er å undervurdere lekfolk. Dessuten kan endringsforslagene like godt komme fra de ordinerte.

Denne våren har forslaget vært til menighetsbehandling i Frikirkens 82 menigheter. Menighetsmøtet i Kristiansand frikirke er blant dem som har gitt støtte til forslaget.

Johnsen erkjenner at det kan bli vanskelig å sikre flertall for endringen.

– Jeg vet at noen menigheter har støttet det, og andre ikke. Jeg antar at det kan bli vanskelig å få det gjennom, sier Johnsen.

– Man da får vi prøve igjen, slår Øvensen fast.