Folkehøyskoler kan miste tilleggspoeng: – Sender et dårlig signal, mener rektor

– For mange er det viktig å ha med seg tilleggspoengene fra folkehøyskolene når de søker seg videre i utdanningssystemet. Da synes jeg det er uklokt at noen får beholde poengene, mens andre mister dem, sier Ottar Nesje.

Han er rektor på Rønningen folkehøgskole i Oslo, som eies av KFUK-KFUM Norge. De venter i spenning på at regjeringen i morgen klokken 10 skal legge fram sine forslag til endringer i opptakssystemet til høyere utdanning.

Ifølge NRK vil regjeringen blant annet foreslå en endring som kan ramme folkehøyskolene:

De to tilleggspoengene som elever får for året på folkehøyskole, skal fjernes.

Forsvaret som har tilsvarende ordning, får på sin side beholde poengene, skriver statskanalen.

Mener folkehøyskolene har en viktig funksjon

– Jeg synes det sender et dårlig signal. Forsvaret har sin viktige funksjon i samfunnet, men det mener vi også folkehøyskolene har, sier Nesje.

Ifølge ham går om lag ti prosent av det aktuelle alderskullet på folkehøyskole.

– I en tid hvor demokratiet står under press, særlig internasjonalt, bør folkehøyskolenes arbeid vektlegges. Vi bidrar blant annet til demokratibygging, demokratiforståelse, bærekraft – ja, til å bli gode medborgere. Hvis Forsvaret skal beholde tilleggspoengene, så bør vi også gjøre det, sier han.

Ifølge NRK og Khrono kommer regjeringen også til å forslå at alderspoengene skrotes.

I dag kan søkere til høyere utdanning få to alderspoeng per år fra året man fyller 20 ved å vente med å søke høyere utdanning, begrenset oppad til åtte poeng, skriver Khrono.

– Dårlig symboleffekt

Også Anne Tingelstad Wøien, leder i Folkehøgskolerådet, er kritisk til de varslede forslagene som kan ramme landets folkehøyskoler. Hun sier at de i utgangspunktet kan akseptere at tilleggspoengene forsvinner, men da må det gjelde alle som er omfattet av ordningen i dag.

– Hvis det er sånn at Forsvaret beholder sine tilleggspoeng, så synes vi det er uklokt av regjeringen å fjerne tilleggspoengene til folkehøyskolene. Det gir en dårlig symboleffekt i en tid der demokratiene er i tilbakegang. Folkehøyskolene og Forsvaret utfyller hverandre ved at folkehøyskolene står for den demokratiske beredskapen.

Ifølge Wøien ble ordningen med tilleggspoeng innført på slutten av 90-tallet.

– Stortinget mente den gang at arbeidet som gjøres på folkehøyskolen for å skape bevisste demokratiske borgere var viktig. Vi håper at de vil gå tilbake og lese innstillingen som de hadde den gangen, sier hun.

Har etterlyst tilleggspoeng for bibelskoler

Vårt Land har tidligere skrevet om rektorer på bibelskoler som mener tilleggspoengene gir et konkurransefortrinn til folkehøyskoler.

Bibelskolene er nemlig ikke omfattet av samme ordning.

Jon Georg Fiske, rektor på Fjellhaug bibelskole i Oslo, påpeker at de lenge har etterlyst tilleggspoeng for sine skoler, uten at de har fått gehør hos politikerne.

– Bibelskolene har strengere krav til faglig innhold enn folkehøyskolen og får sine læreplaner godkjent av Utdanningsdirektoratet. Vi har derfor stilt oss uforstående til denne forskjellsbehandlingen som har vært konkurransevridende til fordel for folkehøyskolene, skriver han i en e-post til Vårt Land.

Han påpeker at de ikke unner folkehøyskolene å miste tilleggspoengene.

– Men om opptakssystemet endres er det for oss greit å i det minste stå på samme nivå som folkehøyskolen, sier Fiske.