Derfor vil han lede Den norske kirke

Han starter historien om sitt eget engasjement for Den norske kirke i 1996, på en påskeleir i regi av Laget. Historien om Jesu oppstandelse framsto plutselig ikke lenger som bare en historie for Gard Sandaker-Nielsen, da i midten av tenårene.

– Jeg forsto at dette er faktisk sant og sannsynlig – også rasjonelt.

Sandaker-Nielsen ble teolog og prest, uteksaminert fra MF vitenskapelig høyskole og begynte som feltprest i Forsvaret. Samtidig kom han ut av skapet.

– Og jeg ville gjøre noe med kirkens behandling av skeive, sier han.

Engasjementet i det som den gang het Åpen kirkegruppe ble starten på et langt og etter hvert bredt folkekirke-engasjement. 20 år senere er Sandaker-Nielsen leder i Åpen folkekirke og i Oslo bispedømmeråd – og nå ønsker han ledervervet i Kirkerådet.

---

Hvem skal lede Kirkerådet?

• 12. april velges ny leder av Kirkerådet i Den norske kirke (DNK), på Kirkemøtet i Trondheim
• To teologer står på valg til vervet: Gard Sandaker-Nielsen og Harald Hegstad
• De representerer henholdsvis Åpen folkekirke og Nominasjonskomiteens liste
• I to intervjuer får du bli bedre kjent med dem

---

Hva slags leder er han?

Kandidaten registrerer at enkelte stiller spørsmål ved disse rollene han har hatt tidligere, i organisasjoner med tydelig ideologisk profil. Åpen kirkegruppe var i sin tid pådrivere for at Den norske kirke (DNK) skulle gå inn for likekjønnet vigsel.

– Folkekirken har flere utfordringer vi må takle, men å løfte fellesskapet – og hele mangfoldet – vil være det viktige som leder i Kirkerådet, sier han.

– I rollene hvor noen har opplevd meg tydelig og skarp, har jobben nettopp gått ut på å fronte noen meninger. Jeg har til enhver tid vært opptatt av oppdraget hvert enkelt sted.

Som MF-student stod Sandaker-Nielsen for en restriktiv og «relativt konservativ» teologi rundt ekteskap, samliv og mangfold.

– Så møtte jeg livet. Jeg måtte gjøre en jobb med teologien og med meg selv. Jeg skjønner hvor folk kommer fra. Jeg har vært der selv.

– Derfor er det er ikke vanskelig å møte folk med både respekt og anerkjennelse. Jeg er tydelig på hva slags rom vi må ha i fellesskapet. Både rom for meg som relativt konservativ og rom for meg nå.

– Hva slags leder er du?

– Jeg er engasjert og stort sett blid, en som prøver å møte folk med de beste intensjoner.

– Jeg forsøker å skape et større lag, er målbevisst og har gjennomføringsevne. Jeg er ikke redd for å ta kontakt med folk, og fronte det som er jobben.

– En kommunikasjonsutfordring

Sandaker-Nielsen vil jobbe for et framtidsrettet DNK, sier han. Også om 200 år vil han se folkekirken til stede: Med kirkebygg folk føler tilhørighet til og med diakoni mennesker møter omsorg gjennom.

– Gjennom folkekirken har vi kontakt med den store bredden av befolkningen. Kirken er ikke bare medlemsfokusert, men også samfunnsengasjert. Vi skal være med på å skape gode lokalmiljøer.

– Og kanskje vi i enda større grad klarer å få formidlet bibelhistoriene og kunnskapen om kristendommen. Det oppdraget må vi ta på enda større alvor. Det er lenge siden skolen var en del av trosopplæringa, og det må vi kompensere for.

Men all aktiviteten DNK driver med i bygder og byggefelt, når ikke alltid fram. Undersøkelser blant DNK-medlemmer viser nemlig at folk synes kirkebyggene er viktige, men at de ikke nødvendigvis tenker at kirkens aktiviteter passer dem og deres liv.

– Her er det åpenbart en kommunikasjonsutfordring, sier kandidaten, som har jobbet med kommunikasjon store deler av yrkeskarrieren.

– Hvorfor er det kommunikasjonen, ikke tilbudet, som er utfordringen?

– Selvsagt kan det være at tilbudene også må utvikles, men mange vet ikke helt hva som skjer i kirken gjennom uka. Det viser også disse undersøkelsene, understreker han.

Å være frampå overfor myndighetene som sitter på pengesekken, er en del av lederjobben Sandaker-Nielsen gjerne tar.

Vil påvirke politikerne

– Det som er paradoksalt, er at Norge aldri har hatt mer penger enn nå. Likevel opplever alle sektorer at det er stramt, og at det er enda mer kamp om ressursene.

En kirkerådsleder må involvere seg i politiske prosesser, og være smart og kunnskapsbasert i argumentasjonen inn mot makthaverne, mener Sandaker-Nielsen.

– For at politikerne skal å forstå og prioritere kirken, må vi vise hva vi bidrar til. Folkekirken er en grunnleggende samfunnsinstitusjon, som bidrar til samfunnslimet.

Mye kan gå tapt dersom pengesekken blir mindre, mener han.

– Vi får færre muligheter til å møte folk, motvirke ensomhet, styrke inkludering og religionsdialog, samt fremme kunst og kultur. Er det noe vi trenger i dette samfunnet, så er det arenaer hvor vi møtes på tvers. Og hvor vi verken må betale oss inn, eller blir spurt om hva vi mener før vi kommer inn døra.

Byråkrati for å være kirke

– Du sier du har lyst til å «bredde ut folkevalgtrollen» videre. Hva betyr det?

– Vi har fått mye ansvar fra fellesskapet og fra kirken, etter oppløsningen av statskirken. Vi må dyktiggjøre oss selv og samtidig bli rustet til å ta det ansvaret.

– I dag er det veldig store forskjeller på hvilken støtte og forutsetninger for eksempel menighetsråd har til å kunne utøve ansvaret sitt. Vi bør få likere rammer, og menighetsråd trenger administrativ støtte.

– Man kan jo se for seg at det blir en del saksbehandling og byråkrati?

– Folk sier jo ikke ja til å sitte i et menighetsråd for å bli saksbehandler. Mange gjør mye administrativt, og det er naturlig, men uka må henge sammen for folk. Vi kan ikke forvente at folk gjør alt, i tillegg til å ha familie og jobb og et ønske om å gå på ski.

Fra tida da Sandaker-Nielsen jobbet i byråkratiet, husker han Jens Stoltenberg si: Det å være byråkrat er en hedersbetegnelse.

– Vi trenger et byråkrati for å sikre likebehandling og struktur – for at de som skal gjøre jobben ute, får gjort den. Sånn at ansatte og frivillige kan møte folk, lage gode gudstjenester, utvikle kirkemusikk og storslåtte konserter, lede sorggrupper – og ikke administrere og drifte alt.

– Byråkratiet skal aldri finnes for seg selv. Vi trenger støttefunksjoner for at kirken skal kunne være kirke.