Hver skjærtorsdag fylles fjellkirka til randen. Det kan økonomien sette en stopper for

FJELLKIRKE: Siden 70-tallet har det vært feiret påskegudstjenester på Gautefallheia, og siden 90-tallet i eget kirkebygg. Nå lurer mørke skyer i horisonten.

Vi skal til Telemark på 1960-tallet. I ei snøfonn står de frammøtte med våt snø opp til anklene, grendas trubadur spiller trekkspill, og et kors av bjørkegreiner står i sentrum.

Slik ser det ut når det holdes utendørs påskegudstjeneste hver langfredag. Kapellanen i soknet setter det først i gang, og siden blir det en fast tradisjon.

Plassen heter Gautefallheia, eller bare Gautefall, og ligger på grensa mellom Drangedal og Nissedal, sør i Telemark. Gautefall utvikler seg snart til å bli en real skidestinasjon, med turisthotell, bakker og skitrekk.

Gautefall fjellkirke, skjærtorsdag

Hvis du drar hit i dag, kan du høre during fra stolheisen, bråket fra alle personbilene som kjører forbi, høylytt musikk fra skibakkene og kanskje kjenne lukta av frityr fra varmestua på skianlegget. Hytter i alle retninger, og så langt øyet kan skimte, preger landskapet. Og midt i påskeuka er både lydbildet og trafikken hektisk.

Men inne i Gautefall fjellkirke er stemninga en litt annen.

Fjellkirka er jo en institusjon på Gautefallheia

—  Børre Bamle, styreleder

Forsamlingen er også her preget av skisko, ullgensere og røde kinn, og veggene kan til forveksling se hytteaktige ut. Men det lukter hverken frityr eller eksos. Det lukter kaffe og bakst fra nabosalen, der kirkekaffen snart er klar for servering.

Prest Kjetil Helland ønsker velkommen til det han mener er den gudstjenesten i soknet hvor forsamlingen synger finest.

Slik har det vært så lenge «fjellkjørka» har fantes. Spørsmålet er hvor lenge det kan fortsette.

Gudstjeneste i Gautefall fjellkirke skjærtorsdag

En institusjon på heia

Da utbygginga av Gautefall turisthotell sto ferdig i 1973, ble det besluttet at det også skulle bygges ei fjellkirke. Da hadde det de siste årene vært feiret påskegudstjeneste inne på hotellet.

Med ei fjellkirke med funksjon både som leirsted og gudstjenestelokale ville skidestinasjonen være komplett.

Resultatet sto klart i 1997, etter at dugnadsfolket hadde lagt laftestokk på laftestokk. Den ble vigslet samme år og tatt i bruk som både gudstjenestelokale og leirsted. Og i 2005 var gjelda betalt ned, og det kunne settes i gang et nytt byggetrinn som sørget for at ei fullverdig fjellkirke sto klar i 2010.

Gudstjeneste på Skjærtorsdag, Gautefall fjellkirke

Den tradisjonelle påskegudstjenesten har de siste tiårene vært holdt på skjærtorsdag. Da er det Tørdal sokn som har sin gudstjeneste «oppe på heia».

– Fjellkirka er jo en institusjon på Gautefallheia.

Det sier Børre Bamle, som er styreleder i foreninga Gautefall Fjellkirke.

Et plutselig stopp i inntekter

Men de siste årene har ikke alt sett like rosenrødt ut.

Siden 2019 har fjellkirka hatt et negativt driftsresultat hvert år. Og da koronapandemien for fullt slo inn over landet i mars 2020, sa det stopp. Leirstedet, som hadde fullbookede helger ut resten av sesongen sto plutselig uten inntekter. Og da strømprisene steg i hele landet, fulgte ikke inntektene samme bane.

– Den burde bli brukt som leirsted hele året. Det er fort å glemme at Gautefall er mer enn en vinterplass. Og da blir det en økonomisk utfordring å tjene penger til helårsdrift i løpet av tre måneder, sier styreleder Bamle.

Gudstjeneste på Skjærtorsdag, Gautefall fjellkirke

I 2022 ble det gjort endringer i eierskapet til kirka. I stedet for at alle kirkene i prostiet eide kirka sammen, ble det opprettet ei forening, hvor noen av kirkene ble med videre som medlemmer, og enkeltpersoner også kunne melde seg inn.

Bamle peker også på at konfirmantopplegget i prostiet har endret seg, og færre menigheter har valgt å leie fjellkirka til konfirmantleirer. Nå er det i stedet stort sett menigheter i Agder som bruker kirka til konfirmantleirer.

---

Gautefall fjellkirke

  • Ligger på Gautefallheia i Drangedal kommune i Telemark.
  • Den lokale entreprenøren Olav L. Kåsa tilegnes mye av æren for at fjellkirka ble en realitet.
  • Tomta til kirka ble gitt gratis fra den grunneieren Kittil Gautefall, med avtale om 50 års gratis leie.
  • Bygget sto ferdig i 1997, med møtesal og overnattingsplasser.
  • Andre byggetrinn ble vedtatt i 2006 og sto klart i 2010. Da var kirka komplett med kirkerom med plass til 100.
  • Eies siden 2022 av ei medlemsforening.

---

Stor overgang

Kirkegjengerne som har møtt opp til dagens gudstjeneste spenner seg vidt i alder. Det er nærliggende å tro at forsamlingen i stor grad består av hyttefolk og påsketurister. Under kunngjøringene tar styreleder Bamle ordet:

– Vi vil at du også skal kunne møte Gud på hytta. Vi har et mål om å lage flere møteplasser for hyttefolket på heia.

Veggen bak alteret er av glass, og peker ut mot snøfonnene bak kirka. Og lenger bak kan du skimte alpinbakkene som er preget av mye aktivitet i den stille uke. Denne delen av kirka ble først tatt i bruk i 2010.

Å se tenåringenes øyne da, da de kom inn til kveldsbønn – det var som å se dem komme inn i en ny og bakenforliggende verden

—  Arne Jørgen Lund

Pensjonert sokneprest Arne Jørgen Lund, som også har sittet mange år i styret for kirka, husker godt overgangen.

Da hadde det store oppholdsrommet fungert som kombinert matsal og kirkerom. Lund kaller den for en «møte-karaoke-spisesal» på grunn av alt bråket den i blant kunne huse. Da var det ikke alltid like lett å skape rom for stillhet, samtale, bønn og gudstjenester.

Kontrasten ble stor da det nye kirkerommet var på plass.

Gudstjeneste i Gautefall fjellkirke skjærtorsdag

– Å se tenåringenes øyne da, da de kom inn til kveldsbønn – det var som å se dem komme inn i en ny og bakenforliggende verden, sier Lund.

Et optimistisk styre

Bamle kaller det sittende styret optimistisk på kirkas vegne og opplyser at de allerede har sett et oppsving i utleie siden nyttår. Det forteller han også til kirkegjengerne på skjærtorsdag.

– I fjor sto jeg her og sa at vi måtte selge de to hyttene som hører til kirka. I år sier jeg at vi ser en optimisme på heia – og styret vil vente med å selge.

Gautefall fjellkirke, skjærtorsdag

– Tok det daværende styret seg vann over hodet da de valgte å ta opp lån og utvide kirka i 2006?

– Nei, det tror jeg ikke. Den investeringen ble gjort på et annet grunnlag. Men det ville ikke ha skjedd i dag, sier han til Vårt Land.

Arne Jørgen Lund sier at å bygge kirkesal var en del av planen helt fra begynnelsen av, og at det dermed ikke var noen ny idé som dukket opp i 2006.

Lund etterlyser også hjelp fra oven for å redde kirka, om ikke så høyt som fra Vår Herre selv, så fra prostiet og bispedømmet. Han trekker fram at koronapandemien har vist at det er mulig å ha hytta som oppholds- og arbeidssted i mye større grad enn før.

Gudstjeneste på Skjærtorsdag, Gautefall fjellkirke

– Da bør kirkas lederskap, både på prosti- og bispedømmenivå, legge til rette ressurser for at det skal være et variert kirketilbud nettopp ved de hyttesentrene hvor folk befinner seg.

På slutten av gudstjenesten bestemmer Kjetil Helland seg for å bytte ut den siste salmen med «Deg være ære». Og salmesangen, den vi har blitt lovet at skal være så fin, runger ut over Gautefallheia.

Deretter tusler kirkefolket over til nabosalen og blir servert en kruttsterk kirkekaffe. Bamle kan også kunngjøre at det i løpet av kollekten har blitt samlet inn 16.000 kroner. Forsamlingen smiler og nikker anerkjennende. De håper nok at de også neste år kan feire skjærtorsdag i Gautefall fjellkirke.

Ekstern kilde: Tørdal kyrkje og Tørdal Sokn 200-årsjubileum, Arne Lauvhjell

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion