– Beklagelsen er et positivt steg videre, sier Hans Aage Gravaas.
Han er sokneprest for Voksen sokn i Den norske kirke i Oslo, men følger tett med på hva som rører seg i Misjonssambandet (NLM). Der har han lang fartstid som misjonær, misjonssekretær og rektor for to NLM-eide høyskoler, deriblant Fjellhaug Internasjonale Høgskole.
Fredag kom Misjonssambandets ledelse med en beklagelse og oppreisning til et misjonærbarn, Liv Kristin Steen Brundtland.
Brundtland gikk for elleve år siden rettens vei mot NLM og Frikirken. Med søksmålet ville hun at de skulle gjøres erstatningsansvarlige for overgrep, omsorgssvikt og måten de håndterte overgrepet på da hun på 80-tallet var elev på misjonens internatskole i Taiwan, skrev Vårt Land.
Rettssaken i Stavanger tingrett endte imidlertid med full frifinnelse til organisasjonene.
I den ferske uttalelsen erkjenner NLM-ledelsen at det «i prosedyren i rettssaken ble lagt for lite vekt på organisasjonens ansvar for internatordningen og for mye vekt på foreldrenes ansvar».
Dernest beklager de måten organisasjonen håndterte saken hennes.
– Burde unngått rettssak
Gravaas mener det er viktig at organisasjonen ser med et kritisk blikk på behandlingen Brundtland fikk både før, under og etter rettssaken. Ved å ensidig fokusere på prosedyren legger de ansvaret på advokaten og frikjenner daværende ledelse i organisasjonen, mener Gravaas.
– Helst skulle jeg sett at de hadde erkjent at saken ikke burde gått så langt, for denne rettssaken kunne vært unngått ved å komme henne i møte på et tidligere stadium.
Gravaas har tidligere uttalt seg kritisk om rettssaken, senest i januar i år på egen Facebook-side.
Han mener den «skriver seg inn i historien som et av de mørkeste kapitler i norsk misjonshistorie», og beskriver det som «et moralsk totalhavari».
– Her hyret organisasjonen inn en topp skrankeadvokat med et overgrepsoffer som motpart i en rettssak. Det er noe en misjonsorganisasjon aldri burde ha gjort.
Frikjente foreldrene
Den store misjonærbarnundersøkelsen fra IRIS i 2009 viste at mange misjonærbarn i Misjonssambandet (NLM) og Det Norske Misjonsselskap (NMS) synes mye var bra i oppveksten, men rundt en fjerdedel opplevde tiden på skole i utlandet traumatisk.
Under rettssaken prosederte Misjonssambandets advokat på at det var foreldrene som hadde det juridiske ansvar for at barna ble sendt på internatskole, påpeker Gravaas.
Senest i fjor sommer gikk organisasjonen langt i å frikjenne foreldrene for deres ansvar.
«Til foreldrene ønsker vi å si at ordningen med internat og adskillelse var Misjonssambandet sitt ansvar. Vi erkjenner at systemet som vi hadde den gang verken ivaretok det enkelte barn eller foreldrene», skrev de i en uttalelse.
Der påpekte de også at rettssaken i 2013 «har svekket tilliten mellom Misjonssambandet og mange misjonærbarn».
– Rettssaken har ført til at nesten alt Misjonssambandet har gjort for å komme misjonærbarn i møte, ikke har blitt troverdig. Den har sammen med andre uløste varslingssaker vært en svær propp i systemet, mener Gravaas.
Også i beklagelsen til Brundtland erkjenner NLM-ledelsen at internatordningen «ikke ivaretok barnas behov for omsorg og nærhet til foreldrene», samt at de i ettertid ikke maktet å følge opp misjonærbarna godt nok.
«Flere forsøkte å påpeke dette, deriblant Liv Kristin Steen Brundtland», skriver de.
Sendt bort: «Gir håp og tro»
Støttegruppen Sendt bort, skriver på egen facebookside at beklagelsen fra Misjonssambandet er svært viktig:
«At ledelsen nå beklager måten saken mot Liv Kristin ble håndtert på i 2013 er svært viktig, ikke bare for denne enkeltsaken, men for hele Misjonærbarnsaken.»
Sendt bort ble nylig opprettet for «å bidra til at alle misjonærbarn tilknyttet Misjonssambandet, skal bli hørt, tatt på alvor, og få en verdig og rettferdig oppreisning.»
Videre skriver de at: «Det er svært gledelig at det endelig er kommet en offentlig beklagelse og oppreisning fra Misjonssambandet til Liv Kristin Steen Brundtland. En sak som av flere er blitt omtalt som det største traume i Misjonssambandets historie».
«Denne beklagelsen (...) gir oss i styret i Sendt bort håp og tro på at videre dialog med Misjonssambandet skal føre frem til forsoning og en rettferdig behandling for alle Misjonærbarn.»
– Hva tar NLM ansvar for?
Endre Stene, som står bak flere varsler i Misjonssambandet, mener beklagelsen ikke er tilstrekkelig.
– De fleste som har hørt Liv Kristins fortelling i podasten «Misjonærbarna», skjønner nok at denne beklagelsen ikke står i et sakssvarende forhold til det hun er blitt utsatt for.
Flere av varslene til Stene handler om den daværende NLM-ledelsens håndtering av en varslingssak han selv sto i for over tre år siden.
Det var i kjølvannet av varslingssakene at Stene kom i kontakt med flere misjonærbarn som fortalte om vonde erfaringer, deriblant Liv Kristin.
– I november 2021 løftet jeg Liv Kristins sak i hovedstyret. Men jeg opplevde at ingenting skjedde når det gjaldt henne.
Stene mener det eneste konkrete som beklages er knyttet til prosedyren i rettssaken.
– Slik skyves ansvaret over på advokaten. Men hva har egentlig NLM gjort feil her, og hva tar de ansvar for?
– Beklager generelt
I flere år har Stene selv håpet på en beklagelse fra Misjonssambandets ledelse. I november i fjor skrev Vårt Land at Stene fikk tilsendt et forslag fra generalsekretær Gunnar Bråthen, som han kunne godta. Men så strandet prosessen.
Beklagelsen NLM nå kommer med følger et kjent mønster, opplever Stene.
– Man beklager generelt og uklart, men det oppleves ikke som den beklagelsen man trenger.
Generalsekretær i NLM, Gunnar Bråthen, ønsker ikke å kommentere kritikken fra Gravaas og Stene.
