Religion

– Jeg har mistet deler av nettverket mitt

HENLAGT: Politiet har henlagt anmeldelsen mot personer som har sendt det som opplevdes som trakasserende meldinger til soldatens familie. – Det føles urettferdig, sier mor til norsk-israelsk kvinne som tjenestegjør i Den israelske hæren (IDF).

– Det er ensomt å være jøde i dag. Mitt største ønske er å vise de som bestemmer i dette landet at det har gått for langt, og at det har bygget seg opp en form for verbal krig.

Kvinnen som uttaler seg ønsker å være anonym. Hun er moren til en norsk-israelsk kvinne som tjenestegjør i Den israelske hæren (IDF).

Rett før nyttår i 2023 dukket den kvinnelige soldaten opp i en video publisert av IDF. Videoen er av IDF-soldater som har bakgrunn fra andre land enn Israel. Dette skapte reaksjoner i sosiale medier.

Den norsk-israelske kvinnen, moren hennes og flere andre familiemedlemmer har mottatt trakasserende meldinger fra mennesker de ikke kjenner. I tillegg er det er spredt personopplysninger og bilder av dem i sosiale medier. Vårt Land har sett eksempler på begge deler.

Flere aviser har omtalt videoen og reaksjonene, blant annet Dagbladet, NRK og Nettavisen.

Trakasseringen av familien på meldinger og i sosiale medier ble anmeldt til politiet.

Nå er saken henlagt.

Var soldat før krigen

Den norsk-israelske kvinnen var allerede soldat før den pågående krigen med Hamas brøt ut høsten 2023.

Hun flyttet til Israel i 2019. Ettersom hun bor i landet, måtte hun avtjene verneplikt.

I sosiale medier er videoen fra IDF delt, i tillegg til en video med et manipulert bilde av den norsk-israelske kvinnen, hvor hun blant annet fremstilles med glødende øyne. Vårt Land har sett videoene.

I en av kommentarene til postene på sosiale medier står det:

«Hva med å finne hennes familie? Si hei til dem fra en del der ute.. Greit å få kartlagt hvor disse menneskene befinner seg. Avskum av et folk!»

Skjermdump fra sosiale medier. IDF-soldat og familien trakasseres

Vårt Land har vært i kontakt med den norsk-israelske kvinnen i IDF. Hun vet at avisen omtaler videoen av henne samt meldingene familien har fått i etterkant, men har ikke anledning til å uttale seg.

Personopplysninger delt

I en av postene som er delt i sosiale medier, ser man et bilde av Instagram-profilen til moren, med fullt navn. Den tilhørende teksten spør om hun er stolt over datteren «som drar til Palestina for å drepe barn».

I tillegg til andre personopplysninger, blir også informasjon om morens arbeidsplass delt.

– Vi har mottatt mange stygge meldinger. Jeg sover ikke om natta. Det er mye ensomhet rundt dette, og jeg føler meg boikottet, sier moren.

Vårt Land har sett flere meldinger som er sendt til den norsk-israelske kvinnen og moren hennes, samt kommentarer i sosiale medier. Flere av meldingene inneholder implisitte trusler om vold, eller gir uttrykk for at avsenderen ønsker kvinnene vondt.

Soldatens mor forteller at hun aldri har skjult at hun er jøde, men at hun opplever det vanskeligere å være åpen i dag.

– Jeg nekter å gå rundt og lyve om min identitet, men jeg har valgt mye stillhet, sier hun.

Mener ytringsfriheten hennes er innskrenket

– Jeg har mistet deler av nettverket mitt, og føler jeg blir møtt med taushet.

Likevel påpeker hun at dette ikke først begynte etter at videoen ble delt.

– Mine barn, som er halvt israelere, har opplevd å måtte stå til ansvar for Israels handlinger siden de begynte på skolen. Det har bygget seg opp over tid.

Selv mener hun at ytringsfriheten hennes er innskrenket, og hun er særlig bekymret for retningen samfunnet er på vei i, forteller hun.

– Det er voldelige ord som kommer mot oss. Det bekymrer meg at toleransen for verbal vold har blitt strukket så langt, og at man er med på å understøtte en polarisering og et fiendebilde. Det er aggresjon og hat som ingen stiller spørsmål ved.

KrF-nestleder Dag-Inge Ulstein synes at norske kommuner burde heise israelske flagg i solidaritet med Israel. Bildet ble tatt under en støttemarkering for landet i Bergen i 2009. Arkivfoto: Marit Hommedal / NTB

– Vi er kvinner, så da blir vi kalt horer i tillegg

Følelsen av at det ikke er greit for henne som jøde å snakke om politikk, er sterk, sier moren.

– Vi er en jødisk minoritet. Vi er en del av det norske samfunnet, og det blir sagt at samfunnet ikke skal akseptere antisemittisme i Norge. Men norske jøder får ikke lov til å være sionister.

Med begrepet «sionist» mener hun en som støtter Israels rett til å eksistere som stat.

Hun påpeker at hun ønsker at palestinerne også hadde en palestinsk stat.

– Men det er noe galt med etikken, verdien og respekten i det norske samfunnet. Min datter og jeg, som kvinner, opplever i tillegg å bli kalt både «fitte» og «hore». Jeg opplever at ytringsfriheten har gått så langt at det er ok å bruke disse ordene mot kvinner.

Politiet henla saken

Pressesjef i Oslo politidistrikt, Unni T. Grøndal, skriver i en e-post til Vårt Land at henleggelsen ble gjort «på grunnlag av at politiet har vurdert at intet straffbart forhold anses bevist».

Vårt Land har flere ganger spurt politiet hva de kan gjøre for å beskytte mennesker mot trakassering på nett, der personopplysninger blir lagt ut sammen med oppfordringer om å oppsøke dem.

Dette har de ikke svart på.

– Det føles veldig urettferdig, sier moren til soldaten om henleggelsen.

Reaksjoner mot jøder

Vårt Land har tidligere i år skrevet om hvordan unge norske jøder velger å ikke fortelle om sin egen identitet fordi de er bekymret for reaksjonene.

Tidligere denne måneden ble en gruppe jødiske kvinner hindret fra å delta i 8. mars-toget i Oslo. De ble først fortalt at de kunne gå i toget og markere støtte til ofre for seksuell vold i konflikten, men da de møtte opp med jødiske og israelske symboler, ble de stoppet.

De jødiske kvinnene og 8. mars-komiteen er ikke enige om hendelsesforløpet.

Presseansvarlig i komiteen, Ayat Majbel Saeid, bekreftet til Vårt Land at noen av de tilstedeværende ropte «ingen sionister i våre gater».

Engasjerer politikere

Når det gjelder nordmenn som kjemper i den israelske hæren, har Rødt tidligere tatt til orde for at disse skal etterforskes. Det skrev NRK i januar.

SV la i oktober i fjor frem et forslag for Stortinget om at Norge må jobbe for å få til en internasjonal etterforskning av begge sider i konflikten, for å avdekke mulige krigsforbrytelser.

Per-Willy Amundsen i Frp er uenig. Som daværende justispolitisk talsmann i Frp, uttalte Amundsen i januar til statskanalen at han mener nordmenn som velger å kjempe i IDF bør få medalje for sin innsats.

Les mer om mer disse temaene:

Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion