Mener Den katolske kirkes statsstøtte bør vurderes. Årsaken er en omstridt praksis

I den katolske kirke er det ikke lov å skille seg, og gjengifte er umulig. Ekteskapet er et av kirkens syv sakramenter, en hellig handling som skjer gjennom en kirkelig seremoni eller som et løfte gitt mellom to døpte. Når en fraskilt part ønsker å gifte seg på nytt i Den katolsk kirke, må derfor tidligere ekteskap først kjennes ugyldig som sakrament.

Da må man forsøke å få et tidligere ekteskap annullert, selv hvis det forrige ekteskapet ikke ble inngått i Den katolske kirke. Denne prosessen involverer at Den katolske kirke kan sette i gang en gransking av ditt tidligere ekteskap, uavhengig av om du selv er katolsk og uavhengig av om ditt tidligere ekteskap ble inngått i Den katolske kirke, i et annet trossamfunn eller borgerlig.

Teolog Gyrid Gunnes, førsteamanuensis i diakoni ved VID vitenskapelige høgskole, legger ingenting imellom i sin kritikk av praksisen.

– Denne praksisen er moralsk forkastelig. Her tråkker man inn i folks privatliv på en måte som jeg finner helt uakseptabel. Dette var ikke sånn Jesus møtte mennesker. Han inkluderte de som ble ekskludert. Dette er det motsatte. Her forsøker man å fikse det slik at menneskers liv skal passe inn i kirkens rammer, sier Gunnes til Vårt Land.

I forrige uke skrev Gunnes et debattinnlegg i Klassekampen med tittelen «Katolsk snoking», der hun oppfordrer statens jurister til å vurdere om praksisen bryter Trossamfunnsloven. Hvis svaret er ja, mener Gunnes at Den katolske kirke burde fratas statsstøtten.

Vi har stor forståelse for at det kan oppleves ubehagelig å bli kontaktet av tribunalet

—  Sindre-Jacob Bostad, leder av tribunalet

---

Ekteskap i Den katolske kirke

• Katolikker anser ekteskapet­ som et sakrament, og livsvarighet er et absolutt krav.
• Den eneste muligheten for å gifte seg på nytt i kirken, er at det første ekteskapet blir annullert av kirkens egen «domstol», Tribunalet. Det fremgår av kapittelet Ekteskapsprosesser som er Bok VII, Del III i Den katolske kirkes kanoniske rett.
• Tribunalet er en kirkelig domstol i ethvert katolsk bispedømme, som under biskopen har juridisk myndighet innenfor bispedømmets grenser. Tribunalet forholder seg til kirkens egen lov – den kanoniske rett.
• Uten annullering blir skilte, gjengifte katolikker ansett som ekteskapsbrytere og utestengt fra å motta sakramenter, slik som nattverdsmåltidet.

---

Slik foregår prosessen

Det er tribunalet i Oslo katolske bispedømme, en kirkerettslig instans, som gjennomfører granskingene. Når de mottar en henvendelse fra en skilt person som ønsker å gifte seg på nytt, vil de undersøke to ting: Er personens tidligere ekteskap til hinder for at et nytt ekteskap kan inngås katolsk-kirkelig, eller finnes det grunnlag for å ugyldiggjøre det tidligere ekteskapet?

Den som søker om å få ekteskapet ugyldiggjort må komme med en grunn til at ekteskapet bør annulleres og intervjues om detaljer i ekteskapet. Denne søknaden blir så sendt til vedkommendes tidligere ektefelle, som da blir tilbudt mulighet til å delta i prosessen. Vedkommende kan ikke nekte at prosessen foregår.

Begge har rett til å oppnevne vitner, for eksempel nær familie eller venner, som kan si hvordan de oppfattet de to personene da de var gift. Saken blir til slutt vurdert av tribunalets dommere, som består av advokater og psykologer, enkelte situert i England. Det er disse som til slutt avsier en dom.

Hvis Tribunalet kommer fram til at det forrige ekteskapet er ugyldig, har det ingen sivil-juridisk betydning, men det vil ha betydning katolsk-kirkelig.

Her tråkker man inn i folks privatliv på en måte som jeg finner helt uakseptabel. Dette var ikke sånn Jesus møtte mennesker.

—  Gyrid Gunnes, teolog

– Dette er spørsmål vi jobber med internt

Sindre-Jacob Bostad er leder av tribunalet. Han er blitt forelagt kritikken fra Gynnes.

– Vi har stor forståelse for at separasjons- og skilsmisseprosesser generelt, og spesielt i tilfeller der det er barn involvert, er krevende, og at det ofte kan oppleves som ubehagelig å bli kontaktet av tribunalet, sier Bostad.

Han viser videre til Den katolske kirkes syn på ekteskapet som et sakrament, for hvorfor de gjennomfører granskingene. Han forklarer hvorfor man involverer den tidligere ektefellen til de som ønsker å gjengifte seg i kirken.

– Bakgrunnen for vår henvendelse til den tidligere ektefellen er å gi ham eller henne en kontradiksjonsmulighet. Dette er ment å være en rettssikkerhetsgaranti for vedkommende og for å sørge for at saken er opplyst på best måte, sier Bostad, og legger til:

– Vi skjønner at dette for noen kan være vanskelig og bringer frem erfaringer og minner og kanskje sår fra et levd liv som er blitt annerledes enn som forventet.

Bostad understreker at det er frivillig om man vil ta del i prosessen eller ikke.

– Vedkommende står helt fritt til å la være å svare. Men vi har selvsagt forståelse for at den fraskilte også føler det ubehagelig at ens tidligere ekteskap blir gransket overhodet.

– Jeg kan også legge til at dette er spørsmål vi jobber med internt, blant annet hvordan våre henvendelser kan bli tydeligere på dette området slik at begge parter kan ivaretas best mulig, sier Bostad.

Mener det kan få konsekvenser for andre trossamfunn

Gunnes mener Den katolske kirkes praksis kan ødelegge for andre trossamfunn. Hun sikter til at norske myndigheter har fratatt Jehovas vitner statsstøtten, og at Høyre har varslet en slanking av trosstøtten om de får regjeringsmakt. Poenget hennes er at trossamfunn ikke kan ta for gitt at det offentlige Norge vil støtte en fortsettelse av statsstøtteordningen for trossamfunn.

– Denne praksisen er også med på å bryte ned trossamfunns troverdighet og den politiske oppslutningen til statlig støtte til trossamfunn. Praksiser som dette kan ha en konsekvens for alle trossamfunn. Ryker støtten, blir premissene for å drive trossamfunn i Norge grunnleggende annerledes.

Bostad deler ikke synet til Gunnes.

– Et samfunn som det norske, preget av grunnleggende verdier som åpenhet og religionsfrihet, bør tillate at det innenfor lovens rammer er ulike praksiser og et mangfold i våre grunnleggende livsoppfatninger, sier Bostad.