Svak nedgang – det er tendensen i Statistisk sentralbyrå (SSB) sine foreløpige 2023-tall for Den norske kirke, som ble publisert fredag morgen:
- I 2023 hadde kirken 3.472.195 medlemmer. Det er en nedgang på 24.244 fra året før og hele 317.176 færre enn i 2015.
- I samme tidsrom falt andelen av befolkningen som er medlem med 10 prosentpoeng til 62,6 prosent.
- Antall som ble døpt falt med 2.289 til 26.190.
- Kirkelige gravferder falt i 2023, både i antall og i andel av menneskene som døde. 35 688 gravlagt er 2.378 færre enn året før. Men fortsatt begraves mer enn 4 av 5 kirkelig.
Bare halvparten ble døpt i Den norske kirke
Samtidig nærmer Den norske kirke seg et symboltungt vippepunkt: Bare halvparten av barna som ble født i Norge i 2023, ble døpt i kirken – 50,4 prosent.
I sum synes hovedtallene til Den norske kirke å ha stabilisert seg på et lavere nivå enn før pandemien.
Men noen nøkkeltall har klatret helt opp til nivåene de var på i 2019, det siste normalåret før koronaviruset slo til.
For eksempel antall bryllup i Den norske kirke: 6.326 ble gjennomført i 2023. Det er 112 flere enn i 2019.
Den norske kirke: – Oppgang
Den norske kirke mener at dåpstallene kan sees i et annet lys enn det Vårt Land har satt dem i.
– Fra 2005 til 2019 sank andelen døpte i Den norske kirke av fødte fra ca. 76 prosent til ca. 51 prosent. Dette er en gjennomsnittlig årlig nedgang på nærmere 2 prosentpoeng, skriver Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for Kirkefag i Kirkerådet, i en e-post til Vårt Land.
Han påpeker at under pandemien, altså i årene fra 2020 til 2022, var dåpsandelen på 49 prosent.
– Når andelen døpte i 2023 var litt over 50 prosent, betyr det en oppgang sammenlignet med pandemiårene, skriver Kielland.
Han mener at det er oppsiktsvekkende at Den norske kirke fortsatt døper mer enn 50 prosent i et stadig mer mangfoldig samfunn, og kaller tallene stabile, på tross av at det er en nedgang fra før pandemi-årene.
– Det er naturlig å se de stabile tallene i sammenheng med et systematisk arbeid med dåp på alle nivåer i Den norske kirke, og dette arbeidet må fortsette. Ikke minst er dåpstallet et uttrykk for at kirkens budskap gir mening for en stor bredde av befolkningen i Norge også i 2023. Dåpen gir forankring og tilhørighet i kirken og hos Gud. Det gir grunn til frimodighet, skriver Kielland.
Andelen som deltar på møter på vei opp igjen
I 2022 var antall kirkebesøk i året på vei opp igjen etter pandemien. Økningen fortsatte også i 2023. Kirken hadde 4,28 millioner gudstjenestedeltakere i fjor, noe som er en oppgang på to prosent fra året før.
– Gudstjenestene er den faste pulsen i menigheter over hele landet, og vi ser at flere kom til gudstjeneste i 2023 enn året før. Samtidig er dette lavere enn før pandemien. Vi må stadig se på hvilke gudstjenester og aktiviteter vi ønsker å tilby som kirke – mange er innom kirka på andre tider enn søndag formiddag, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum i en pressemelding.
Deltakere på julaftengudstjeneste har enda større økning, med 7,5 prosent flere deltakere i 2023 enn året før.
Kraftig økning i kollekt – tilbake på nivå fra før korona
Minst ett nøkkeltall steg kraftig fra 2022: 16 millioner kroner mer ble lagt igjen i kollektbøssa (eller vippset, journ.anm.)
Samlet kollekt økte fra over 127 millioner i 2022 til over 143 millioner i 2023. Det bringer totalen tilbake på nivåer fra før koronapandemien.
Dyrtid og sterke prisvekst kan ha bidratt til økningen fra i fjor. For også lønningene har økt mer enn i tidligere år.
På den andre siden var lønningene lavere i rene kroner før pandemien. Slik sett har kollekten tapt seg i verdi.
