– For å være ærlig, så kan jeg ikke huske at dette har vært et tema

– Mange muslimer og andre innvandrere kommer fra land hvor man er veldig redd for politiet. Det kan være én av grunnene til at folk holder mange ting for seg selv, eller velger å snakke med sine religiøse ledere, sier Senaid Kobilica, som er styreleder i Muslimsk dialognettverk og imam i Det islamske fellesskap.

Tidligere i mars sa seksjonsleder i Oslo-politiet Asti Holm Johannesen til Vårt Land at hun «har til gode å få bekymringsmelding fra imamer, eller bli kontaktet av en av dem, hvor de ønsker å benytte avvergeplikten etter straffelovens paragraf 196». Paragrafen slår fast at alle som har mulighet til det, har plikt til å forsøke å avverge lovbrudd. Uttalelsen kom etter at Vårt Land skrev at trakassering av mennesker som har konvertert til kristen tro, sjelden havner hos politiet.

Holm mener at det er et generelt problem at viktige samfunnsaktører har for liten kunnskap om avvergingsplikten. Det samme har to regjeringsoppnevnte utvalg funnet, i 2017 og 2020 (se faktaboks).

Det er et bilde Kobilica kjenner seg igjen i.

– For å være ærlig, så kan jeg ikke huske at dette har vært et tema, sier Senaid Kobilica.

Han mener det nå trengs en kartlegging av hvilke saker som har blitt meldt inn, hvilke saker som ikke har blitt meldt inn, og hva som kan være årsaken dersom saker som burde blitt meldt inn ikke har blitt det. Det er avgjørende å forstå hva slags krysspress en del religiøse ledere står i – mellom det norske samfunnet og innad i trossamfunnet.

– Som religiøse ledere erkjenner vi utfordringene med å samarbeide med politiet grunnet tidligere erfaringer i vårt samfunn. Det er viktig å understreke at et samarbeid med politiet faktisk beskytter og tjener vårt felleskap. Vi jobber for å bygge tillit og forståelse for dette, og fremhever at et åpent samarbeid er til det beste for alle.

---

Avvergeplikt

• Straffelovens paragraf 196 sier at alle har en plikt til å søke å forhindre at alvorlige straffbare handlinger skjer. Avvergeplikten veier tyngre enn taushetsplikten.
• Du kan avverge ved å varsle lokalt politi eller barnevernstjenesten. Unnlater du å avverge kan du straffes med bot eller fengsel inntil ett år.
• Både Barnevoldsutvalget (2017) og Partnerdrapsutvalget (2020) konkluderte med at det rådet usikkerhet om hva avvergeplikten innebærer, og at den ofte ikke følges.
• Av de 19 partnerdrapssakene som Partnerdrapsutvalget gikk gjennom i 2020, hadde fire saker tilknytning til religiøse miljøer. Et fellestrekk blant disse var at partene hadde gått til privatpersoner utenfor det offentlige hjelpeapparatet for hjelp, slik at informasjon om familievold ble værende i lukkede miljøer.
• På nettstedene plikt.no og dinutvei.no finner du mer informasjon om avvergeplikten.

---

Taushetsplikt og avvergeplikt

Niels Fredrik Skarre, konstituert generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), mener det er behov for å avklare grensedragningen mellom avvergeplikten og taushetsplikten.

Han forteller at Barne- og familiedepartementet har kontaktet dem for å danne seg et kunnskapsgrunnlag om hvordan tros- og livssynssamfunn jobber med taushetsplikt. De har etterspurt interne lovverk, ordninger og praksiser, dette er trossamfunnene i STL nå i gang med å respondere på. Departementet skal ha svar innen 5. april, forteller Skarre.

– Vi ser behov for en avklaring av forholdet mellom taushetsplikt og avvergeplikt. STL har, sammen med Norges Kristne Råd, Pinsebevegelsen, Stine Sofies stiftelse og Vake, pekt på dette i tidligere henvendelser til Barne- og familiedepartementet, og vi er glade for at arbeidet nå er i gang.

Skarre mener en utfordring i dag er at straffeloven pålegger prester, forstandere og «deres hjelpere» en omfattende taushetsplikt, men at det er likevel uklart hvem som her regnes som «hjelpere».

I en e-post til Vårt Land bekrefter Barne- og familiedepartementet at det pågår en prosess hvor de vurderer reguleringen av taushetsplikt på tros- og livssynsfeltet.

– Det innebærer blant annet innhenting av kunnskapsgrunnlag fra sektoren og enkelte utdanningsinstitusjoner. Det er på nåværende tidspunkt for tidlig å si noe mer om arbeidet eller når det vil bli ferdig, skriver departementet.

Folk er komfortable med å komme til oss med saker som heller skulle vært tatt til politiet

—  Senaid Kobilica, styreleder i Muslimsk dialognettverk og imam i Det islamske fellesskap

Kontaktes med bredt spekter av saker

Fordi mange mennesker med minoritetsbakgrunn kommer fra kulturer med lav tillit til det offentlige, får imamer og andre religiøse ledere mange forskjellige typer henvendelser, forteller Kobilica. Han tror det er behov for større bevissthet om når avvergeplikten slår inn.

– Folk er komfortable med å komme til oss med saker som heller skulle vært tatt til politiet. Men også saker som har å gjøre med ambassader, Nav, psykologi, mental helse, skilsmisse, barneoppdragelse eller barn som er misfornøyde med foreldrene sine.

Men Kobilica er opptatt av at manglende etterfølgelse av avvergeplikten ikke reduseres til et muslimsk problem. Som også Asti Holm Johannesen i Oslo-politiet slår fast, og rapportene til de regjeringsutnevnte utvalgene fra 2017 og 2020 støtter opp under, er problemet mer omfattende.

– Det er viktig at STL tar tak i dette, for det er viktig for mange forskjellige trossamfunn, og andre med bakgrunn fra kulturer hvor en forholder seg til dette med oppdragelse og relasjoner på en annen måte enn vi gjør i Norge, sier Kobilica.