Religion

Skal pårørende få ønske seg mannlig prest? Nå har bispedømmet konkludert

NORD-HÅLOGALAND: Utvalg ville ta grep for hindre diskriminering av kvinnelige prester. Bispedømmerådet ønsker ikke store endringer i dagens praksis.

Slik Vårt Land tidligere har skrevet om, oppstår det av og til situasjoner i det nordligste bispedømmet i landet, hvor kvinnelige prester risikerer å bli diskriminert.

  • Pårørende ber av og til om å få en mannlig prest i begravelsen fordi de av teologiske grunner ikke ønsker en kvinne.
  • Enkelte steder leier menigheter gudshus med klausuler som innebærer at kvinner ikke får forrette gudstjenester og kirkelige handlinger der. Reglene rammer også mannlige prester som har et liberalt samlivssyn.

I bispedømmet har det vært en pragmatisk praksis til problemstillingen. Domprost i Tromsø, Stig Lægdene, har tidligere forklart for Vårt Land at konkrete situasjoner løses med dialog, og at det kan settes inn mannlig prest dersom det er god nok bemanning.

Nå er det klart at bispedømmerådet ikke ønsker å endre på praksisen.

– Det er flere syn som skal ivaretas her. Vi har tenkt at vi ikke har råd til å skyve vekk dem som er lokalt engasjert. Vi tror at hvis vi klarer å samhandle godt, kan det også fungere bra lokalt der det er ulike syn, sier Marta Kristine Ims, leder for bispedømmerådet i Nord-Hålogaland.

Strøk begge tiltakene

I fjor ble det satt ned et utvalg som skulle se på mulige løsninger på utfordringen (se faktaboks). Det har resultert i en tiltaks- og handlingsplan, som Nord-Hålogaland bispedømme nå har hatt oppe til behandling.

Tidligere har Oddgeir Sølvfæstersen, som er nyvalgt leder i Frimodig kirke og som selv sitter i bispedømmerådet, uttalt at et tiltak som endrer dagens praksis vil være en katastrofe for kirkelivet i nord.

I handlingsplanen var det to tiltak som spesifikt handlet om likebehandling av prester uavhengig av kjønn og meninger.

  • Nord-Hålogaland bispedømme oppfordrer biskopen til å forordne gudstjenester i lokaler hvor alle våre ansatte kan forrette gudstjenester.
  • Nord-Hålogaland bispedømme oppfordrer kirkekontorer og proster til å sørge for at alle prester, uavhengig av kjønn og meninger, benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger.
Marta K. Ims, 1. kandidat på nominasjonskomiteens liste, Nord-Hålogaland

Begge tiltakene ble strøket med enstemmig flertall.

Ønsket å favne bredere

Bispedømmerådsleder Marta Kristine Ims forteller til Vårt Land at rådet har gått flere runder med saken.

– Vedtaket innebærer ikke så store endringer fra dagens praksis. Vi ønsker at det skal være plass til ulike syn i vår kirke.

Hun mener at der LIM-utvalget gikk ganske langt i å dyrke ett syn, har bispedømmerådet vært opptatt å favne bredere.

---

LIM-utvalget

  • Nord-Hålogaland bispedømme sitt utvalg for Likestilling, Inkludering og Mangfold (LIM-utvalget) har sett på hvordan bispedømmet kan være en bedre arbeidsgiver for alle, uavhengig kjønn, funksjonsevner eller legning.
  • Utvalget har bestått av to representanter utpekt av arbeidsgiver, domprost Stig Lægdene og sokneprest Anette Eneberg, og to representanter utpekt av Presteforeningen, sokneprest Ingrid Spikkeland og hovedverneombud Marianne Støylen Skauge.
  • Tiltaks- og handlingsplanen skulle egentlig vært behandlet i bispedømmerådet før jul, men ble utsatt.

Kilde: LIM-rapporten

---

– Så nå er tiltakene for å sikre at menn og kvinner behandles likt i presterollen lagt i skuffen?

– Nei, det vil jeg ikke si, men noen av tiltakene har blitt erstattet av andre formuleringer.

De nye tiltakene som ble lagt inn i planen var:

  • Nord-Hålogaland bispedømmeråd oppfordrer alle prostier og sokn å legge til rette for at alle ansatte skal behandles likeverdig.
  • Nord-Hålogaland bispedømmeråd oppfordrer alle prostier og sokn til å etablere transparente og forutsigbare ordninger for gudstjenester og kirkelige handlinger som ivaretar alle ansatte og medlemmer i prostiet/soknet.

De nevnte situasjonene er særlig aktuelle i kirkens møte med den læstadianske bevegelse, som er mot kvinnelig prestetjeneste og likekjønnet ekteskap. Enkelte steder utgjør læstadianerne en stor del av menighetene i Den norske kirke.

Ims trekker også fram at siden det er biskopen som forordner gudstjenestene, samt har kontakt med det læstadianske miljøet, skal ikke bispedømmerådet være et styrende organ på området.

Har fungert mange steder

Med det nye vedtaket vil det være mer forutsigbarhet og transparens, ifølge Ims.

– Det skal ikke være hemmelig hvordan man gjør ting. Også er ikke hele utfordringen løst med å lage en plan.

Det har vært et mål med planen også – at vi skulle finne formuleringer vi alle kunne stå for.

—  Marta Kristine Ims

Ønsket har vært å fatte et vedtak som skal inkludere så mange som mulig, forteller hun.

– Men kvinnelige prester i bispedømmet, som ikke skal forrette enkelte gudstjenester, de blir vel ikke så inkludert?

– Det kan muligens oppfattes sånn når det punktet tas vekk, men intensjonen er å imøtekomme både prester og de lokale menighetene. Mange steder har man fått dette til å fungere i samhandling med prosten, uten at det har blitt klinsj.

– Alt er litt annerledes

I fjor høst uttalte likestillings- og diskrimineringsombudet til Vårt Land at å oppfylle ønske fra pårørende om mannlige prester vil «undergrave utgangspunktet om at kvinnelig og mannlig prestetjeneste er likestilt i DNK».

– I DNK kan både menn og kvinner være prester. Det er en del av pakka og sånn er det. Men det er også mange ulike teologiske ståsted i Den norske kirke. Vi må på et vis prøve å finne ordninger, slik at vi ivaretar mangfoldet i bispedømmet vårt, sier bispedømmerådslederen.

Handlingsplanen ble enstemmig vedtatt i rådet, noe Ims forteller at hun er veldig glad for.

– Det har vært et mål med planen også – at vi skulle finne formuleringer vi alle kunne stå for.

Ims legger også til «slik det alltid sies på Kirkemøtet»:

– Alt er litt annerledes i Nord-Hålogaland. Det er utfordringer som man kanskje ikke finner på helt lik måte alle steder. Vi har ikke det samme utvalget av kirkesamfunn og gudshus, og alternativet for kristne er ofte DNK eller ingenting.


Les mer om mer disse temaene:

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion