– Det var et tydelig før og etter. Fram til den dagen hadde jeg helt konkrete smerter i hode og nakke. Etterpå har det ikke vært antydning til det.
Chris-Michael Børud Gustavsen forteller ivrig i lokalene til OKS Romerikskirken på Kjeller utenfor Lillestrøm.
Etter å ha vært mer eller mindre sykmeldt i halvannet år, jobber han nå i en stilling på rett over 50 prosent ved menighetens grunnskole og i kirken.
På grunn av ettervirkninger av korona, såkalt long covid, var han lenge fullstendig utmattet med konstante smerter i hode og nakke.
Så, i august i fjor, ble han kontaktet av en kjent pastor som ønsket å be for ham. Det som så skjedde, endret alt, forteller han.
Sykmeldt på fulltid
I begynnelsen var det udramatisk for Gustavsen å få korona, da han testet positivt ved begynnelsen av 2022. Etter kort tid var hverdagen som før, med trening og jobb som ungdomspastor i Filadelfiakirken Oslo.
Da sommeren nærmet seg merket han at noe ikke stemte.
– Jeg hadde flere ubehagelige opplevelser. Flere ganger snakket jeg med folk uten å huske noe fra samtalen etterpå. Det kjentes som om hjernen kokte, og at det ble vondt og varmt. Normale lyder kunne skjære i ørene mine. Jeg begynte å glemme helt enkle ord, navn og hendelser.
Gustavsen forstod at han ikke bare kunne ta seg sammen. Utover høsten ble han slapp og sliten, klarte ikke trene og kom seg ikke ut av senga. Han ble sykmeldt på fulltid, og fikk etter hvert plass på rehabilitering for long covid.
– I forkant ble jeg testet, og skåret kjempedårlig på hukommelse og oppmerksomhet.
Rehabiliteringen ga gode verktøy for å tilpasse seg, forteller Gustavsen. Likevel ble han værende sykmeldt med sterkt redusert kapasitet. I tillegg hadde han konstante smerter i hode og nakke, og måtte gå på smertelindrende medikamenter.
I dag er det helt annerledes. Gustavsen forteller at han ble helbredet.
Helbredelse eller overtro
«Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp.»
Ordene er hentet fra Jakobs brev i Det nye testamentet. Det er et av skriftstedene som blir lagt til grunn for en utbredt kirkelig praksis: Bønn for syke.
Både i katolske, ortodokse og protestantiske kirkesamfunn finnes det rom for at mennesker kan søke forbønn for sykdommene sine. Selv om holdningene varierer, har mange en overbevisning om at Gud kan helbrede.
Parallelt med utviklingen av legevitenskap, har påstander om helbredelse etter forbønn blitt mer kontroversielle. En rekke kritikere har innvendt at det hele er overtro som ikke lar seg bevise.
Likevel er det mennesker som forteller at de erfarer å bli bedre, noen ganger helt friske, etter å ha blitt bedt for. Går det an å peke på konkrete tilfeller og si at et menneske ble helbredet etter forbønn?
Å forklare det uforklarlige
Arne Johan Norheim er lege og professor i helsetjenesteforskning ved Universitetet i Tromsø. Her har han arbeidet med et unikt prosjekt: Et register over uforklarlige sykdomsforløp.
I arbeidet har de samlet historier om mennesker som opplever bedring eller helbredelse knyttet til alternative behandlinger. Norheim har også besøkt småbyen Lourdes i Frankrike, der Den katolske kirke fører et liknende register over mennesker som har blitt friske, blant annet i sammenheng med bønn.
Både i Tromsø og Lourdes har de undersøkt historiene for å forklare årsakene. Har det skjedd et mirakel?
– Når vi går inn og analyserer, ser vi at det er mange faktorer som spiller inn. Jeg tviler ikke på at folk har en subjektiv opplevelse av bedring. Men det er mer sjeldent å se objektiv, målbar bedring uten en medisinsk forklaring.
– Når det er sagt, har vi stått overfor uforklarlige sykdomsforløp, legger han til.
I slike tilfeller har spesialister, slik som kreftleger og andre, gjort undersøkelser. Forskerne har endt opp med noen veldig få historier der ingen kan forklare hvorfor det gikk så bra med den som var syk.
– De tilfellene som gir størst undring, er tilfeller av kreft der gjenværende levetid har vært et halvt år. Å snakke med pasienten etter både fem og ti år har vært både sterkt og interessant.
Vanskelig å konkludere
Forskningsprosjektet i Tromsø, som ble avsluttet i 2021, har handlet om opplevelser av bedring etter alternativ behandling. Religiøs forbønn hører ikke til i denne kategorien, med mindre noen tar seg betalt for det, understreker forskeren.
I franske Lourdes er det derimot spesifikke påstander om helbredelse etter kristen bønn som har blitt undersøkt. Dersom en medisinsk komité kommer fram til at et tilfelle av bedring er uforklarlig, er det opp til Den katolske kirke om det skal defineres som et mirakel, forteller Norheim.
– Til sammen dreier det seg om 60–70 tilfeller i nyere tid som har blitt definert som mirakler, forteller han.
– Hva tenker du som lege om å trekke konklusjoner i sånne tilfeller, ved å si at Gud enten gjorde noen friske eller ikke?
– Det er veldig vanskelig uansett hvilken konklusjon man trekker. Å avvise det helt kategorisk virker lite empatisk, og altfor enkelt. Men motsatt, å blindt akseptere det som et mirakel, er også utfordrende.
Han legger til:
– Når noen blir friske, er det vanskelig å knytte det til en spesifikk bønnehendelse alene. Livet er alltid mer komplekst.
Jeg tror det går an å leve i den spenningen, at man har en sunn tro på helbredelse uten at man benekter livets realiteter
— Chris-Michael Børud Gustavsen
– Det sa ikke «bang» der og da
Høsten 2023 ble Chris-Michael Børud Gustavsen oppringt av pastor Thomas Åleskjær i OKS Romerikskirken (tidligere Oslo Kristne Senter), som visste om sykdomsforløpet. Sammen med sin far, OKS-grunnlegger Åge Åleskjær, ville han besøke Gustavsen og ektefellen Lisa for å be for dem.
– En søndag kom de på besøk og ba om at jeg skulle bli helbredet. Det sa ikke «bang» der og da, men noe skjedde, forteller Gustavsen.
Han fikk en tanke, som han den gang oppfattet som en innskytelse fra Den hellige ånd, om å droppe smertestillende denne kvelden.
En viktig fotnote: Det var ikke snakk om medisiner han kunne ta skade av å droppe. Dermed innebar det ingen annen risiko enn at smertene hans ville øke. Han understreker at han ikke råder til å slutte å bruke viktige medisiner uten å gjøre det i samråd med lege.
Både denne og de neste kveldene lot han være å ta smertestillende. Han regner det som en troshandling, en tillitserklæring til at Gud hadde helbredet ham.
– Siden den dagen jeg ble bedt for, har jeg ikke hatt smerter i det hele tatt.
Tydelig forskjell før og etter
Noen uker etter forbønnen var Gustavsen hos fysioterapeut for å gjennomføre de vanlige undersøkelsene.
– Fysioterapeuten sa at nakken min responderte helt normalt. For meg ble det enda en bekreftelse på at jeg var blitt helbredet.
Vårt Land har snakket med fysioterapeuten som bekrefter at nakken responderte som normalt igjen i det tidsrommet Gustavsen beskriver.
Selv om Gustavsen i dag fremdeles er nesten 50 prosent sykemeldt, forteller han at oppmerksomheten og konsentrasjonen har blitt bedre.
– Jeg har fått mye av gløden og gnisten tilbake, sier han.
– Folk blir friske fra long covid på naturlig vis også, kan det ha vært tilfellet med deg?
– Det var så tydelig forskjell før og etter forbønnen. Noe skjedde nesten over natta.
Samtidig vil han ikke snakke ned betydningen av at han fikk oppfølging fra fagpersoner og trente seg opp gradvis både fysisk og kognitivt.
– Likevel kan jeg peke tilbake på den hendelsen og si at jeg hadde konkrete smerter fram til den dagen. Og etterpå var de borte.
Å bli hel igjen
Tore Laugerud er prest i den kristne organisasjonen Areopagos, som arbeider med kristne trospraksiser og religionsdialog.
Troen på at syke kan bli friske som følge av forbønn har en naturlig plass i Laugeruds virkelighetsforståelse. Men istedenfor å snakke om «helbredelse» foretrekker han ordet «heling», fordi det gir assosiasjoner til det å «gjøre hel».
– Den kristne troens frelse kan beskrives som en helingsprosess, der Gud gjør skaperverket sitt helt, sier han.
I rammen av dette virkelighetsbildet blir «heling» en bred beskrivelse av alt som gjør naturen og mennesket helt igjen, både fysisk og mentalt. Dette rommer både forhold som kan forklares av legevitenskap, men også uforklarlige hendelser.
Laugerud er skeptisk til å ensidig snakke om heling, eller helbredelse, bare når man står overfor hendelser naturvitenskapen ikke kan forklare. Eller såkalte «overnaturlige» hendelser.
Det blir å godta et sekulært premiss om at virkeligheten består av ren materie, mener han.
– For oss som tror, består Guds skaperverk også av ånd. Dermed ligger det noe latent i skaperverket som Gud arbeider for å gjøre helt.
Personlig erfaring
Så når kan kirken peke på et konkret tilfelle og si at det har skjedd en helbredelse som følge av bønn?
Laugerud mener dette må være opp til folk selv og deres erfaring.
– Når mennesker blir satt fri fra fysiske og mentale plager eller åndelig nød, er det ulike aspekter ved samme helingsprosess. Det kan skje på mangfoldig vis, både som noe forklarlig og uforklarlig.
– Hva kan man forvente når noen legger hånden på en som er syk og ber Gud om helbredelse?
– Det er et veldig vanskelig spørsmål, både for den som er syk og den som skal be. Jeg tenker at Skriften oppfordrer oss til å bære ting framfor Gud i barnlig tillit til Guds godhet og helende vilje. Samtidig må vi ha med den realistiske erfaringen av at det fins en fjern og uutgrunnelig side av Gud. Uten dette kan det lett oppstå skuffelse.
Et viktig poeng for Laugerud, er at lidelse er en del av menneskers vilkår. Å tenke at lidelse ikke skal være del av et kristent liv, og at man må søke helbredelse for å unnslippe det, blir feil, mener han.
– Det riktige perspektivet på heling handler for meg ikke om at man skal unnslippe lidelse, men om prosessen fram mot fullendelse av det skapte. Kirken er kalt til å jobbe kontinuerlig for at det skapte settes i sin rette stand.
Lever i en spenning
Gustavsen har vært kristen ungdomsleder nesten hele sitt voksne liv, ved siden av å ha utdannet seg som lærer. Både før og etter sykdommen har han gjort seg mange refleksjoner rundt hvilke forventninger kristne kan ha til bønn.
– Jeg tenker at troende kan be for syke og ha tro på at de blir friske. Det har jeg sett skje i mitt eget liv. Samtidig har jeg mennesker i nær familie som har vært syke lenge uten å bli friske, selv om de har blitt bedt for.
– Hvordan kan man ha en så tydelig tro på helbredelse, uten å gi mennesker falske forhåpninger?
– Jeg tror det går an å leve i den spenningen, at man har en sunn tro på helbredelse uten at man benekter livets realiteter.
Det er også viktig for ham å understreke at man kan leve meningsfulle liv med sykdom, noe han selv har erfart.
– På mange måter er livet mitt nå bedre enn før jeg fikk korona, forteller Gustavsen.
Sykdommen gjorde at han måtte prioritere det viktigste i livet. Hans egen helse ble viktigere, samt familie og det personlige troslivet.
– Som syk gjør man erfaringer friske mennesker ikke kan ha på samme måte. Det har vært en verdifull erfaring å få oppleve hvordan det er å ikke yte så mye, men likevel være elsket av folk rundt meg og av Gud.
Hvis du er naturviter på din hals, nytter det ikke bare å tro. Da er det bevis som gjelder. Men det synet har blitt rokket ved gjennom hele verdenshistorien
— Arne Johan Norheim, lege og professor
Åpenhet for det uforklarlige
Uansett hva man måtte mene om muligheten for mirakler, tror Arne Johan Norheim at religiøse fellesskap er til hjelp for mange mennesker. Å oppsøke forbønn kan i seg selv ha en effekt, mener han.
– Det viser at man tar initiativ for å bli frisk, noe vi ser at er positivt for mange pasienter.
– Når folk blir friske som følge av forbønn, kan det skyldes placeboeffekt?
Det korte svaret er «ja», sier Norheim. Han forklarer at placeboeffekt er en samlebetegnelse for bedring som ikke skyldes spesifikke medisinske behandlinger, men som for eksempel har å gjøre med forventning, tro og initiativ.
– Placeboeffekten spiller nær sagt inn i all behandling. Bønn og tro kan åpenbart også bidra til en slik effekt. Men når noen hevder det kun er placebo som gjør at folk blir friske etter forbønn, er det en overforenkling. Et uventet positivt pasientforløp har som regel flere, og til dels ukjente, medvirkende årsaker.
Som lege gjennom 30 år har han vært opptatt av å vise åpenhet for at livssyn og religionsutøvelse betyr noe for pasienter.
– Har leger til tider vært så opptatt av å forsvare medisinfaget at de har blitt overdommere over folks erfaringer?
– Hvis du er naturviter på din hals, nytter det ikke bare å tro. Da er det bevis som gjelder. Men det synet har blitt rokket ved gjennom hele verdenshistorien. Også i dag er det folk som mener at ikke alt kan eller må bevises.
Som eksempel på noe som trolig har en effekt, men som er vanskelig å måle, trekker Norheim fram virkningen av å vise empati, innlevelse og åpenhet i møtet med en pasient.
– Er du ikke redd for at medisinfaget undergraves, hvis leger åpner for mye for folks subjektive erfaringer og opplevelser?
– Legepraksisen må være basert på naturvitenskap, og det tror jeg står seg sterkt. Men i møtet med mennesker må vi også ha en åpenhet mot det ukjente og uforklarlige, sier han.