Da pastoren ble funnet, lå han på havets bunn innrullet i et teppe

Mordnatten, februar 2023:

Ruslan forlater vennene sine i sinne. Han har ikke fått lønn for jobben han har gjort, og nå vil han at ha rettferdighet. Til vennene har han sagt at han bare skal på toalettet. Men tiden går, og han kommer ikke tilbake. Til slutt går vennene ut for å lete etter ham, men de finner ham ikke. Ytterjakken hans henger igjen inne. Men Ruslan er sporløst forsvunnet.

To dager senere ringer telefonen hjemme hos Ruslans ekskone, Emilia Fazleeva. Det er Ruslans bror som ringer. Han er fortvilet.

– Ruslans bror ønsket at jeg skulle be for situasjonen. Det gjorde jeg selvfølgelig. Men jeg følte på meg umiddelbart at de ikke ville finne ham i live. Spør meg ikke hvorfor, men slik var det, sier Emilia Fazleeva.

Tre dager etter at Ruslan forsvant, kommer politiet til broen mellom Gålö og Björnö i Stockholms skjærgård. Der har en privatperson sett et sammenrullet teppe i vannet ved siden av broen og fått mistanke. Teppet er bundet med stropper festet med ståltråd til betongblokk, som er brukt som vekt. Når politiet åpner teppet, møter de et forferdelig syn.

I teppet ligger Ruslan Fazlieiev. En tidligere pastor har blitt myrdet.

– Sjokkerende

Som fjerdegenerasjons adventist beveger Rainer Refsbäck seg trygt gjennom samfunnets hovedkvarter ved Norra Bantorget i Stockholm. Til daglig er han pastor og misjonssekretær i samfunnet.

– Jeg skal vise hvor han pleide å ha bibelstudier, sier han.

– Her!

Vi er fremme ved et beskjedent møtelokale med rundt 40 stoler. I bokhyllen står det bibler med kyrilliske bokstaver, men også bibler på flere andre språk som alle vitner om Adventistsamfunnets nye flerkulturelle hverdag.

For ett år siden mottok Rainer Refsbäck en telefonsamtale han aldri vil glemme. Rainer var på sønnens fotballtrening da en kollega ringte og formidlet dødsbudskapet.

– Det var selvfølgelig sjokkerende, forklarer Refsbäck.

Han hadde ikke selv møtt Ruslan, men visste hvem han var.

– Mange russisktalende hadde stor tiltro til ham. Han hadde en pastoral omsorg. De ble veldig sjokkerte over at han plutselig forsvant og ble funnet drept. Det var helt ukjent for alle.

Da sjokket hadde lagt seg, begynte arbeidet med å legge puslespillbrikkene på plass. Hvem var egentlig Ruslan Fazlieiev? Og hvorfor ble han, en tilsynelatende from bibellærer som ledet mennesker til Gud, plutselig brutalt myrdet?

Veien til tro

Ruslan Fazlieiev blir født i 1968 i Dnipro i østlige Ukraina, i et uttalt ateistisk hjem. Tanken om at lille Ruslan senere i livet skulle bli pastor, var fjern.

På denne tiden var Ukraina en del av Sovjetunionen, og det sovjetiske regimet var et av historiens mest religionsfiendtlige samfunn, der behandlingen av troende mennesker var brutal. Men så kom året 1991.

Sovjetunionen kollapser, og Ukraina blir en uavhengig nasjon, og dermed blir den kristne troen plutselig noe mannen i gata kan lese om i avisene. Denne nye kunnskapen fascinerer unge Ruslan Fazlieiev, og etter militærtjenesten får han god tid til å fordype seg i Bibelens tekster.

---

Ruslan Fazlieiev

• Født 6. november 1968, død 10. februar 2023
• Tidligere pastor for Adventistsamfunnet i Ukraina
• Var tilknyttet Adventistsamfunnet i Sverige, som bibellærer
• Ruslans morder ble dømt til 17 års fengsel og utvisning fra Sverige for drap og likskjending

---

Han leter etter et fellesskap, prøver seg fram hos flere ulike trossamfunn, men valget faller til slutt på syvendedagsadventistene, der han lar seg døpe. Tre år etter at han begynte å lese Bibelen, tar han beslutningen om å bli pastor. Han starter en menighet som raskt vokser.

Samtidig lengter han etter teologisk utdanning og begynner i 1997 å studere ved et teologisk seminar, sør for Moskva i Russland. Der møter han også sin fremtidige kone, Emilia Fazleeva, eller «Emma» som hun kalles. Hun deler hans lengsel etter å spre evangeliet.

I dag, 30 år senere, smiler hun ved minnet. Jeg får kontakt med henne via en dårlig videolink til Slovakia, der hun nå er bosatt.

– Han var en hengiven kristen som virkelig søkte Gud. I tillegg var han karismatisk og hadde en annerledes tilnærming når han forkynte, noe som gjorde ham interessant og populær, minnes Emilia Fazleeva.

Ruslan elsker rampelyset. Han blir stadig mer ettertraktet som predikant og får oppdrag som pastor i ulike ukrainske adventistmenigheter. Han deltar også i teaterforestillinger med et kristent ensemble. I tillegg er han en populær musiker blant de russisktalende kretsene innen adventistsamfunnet.

På en sepiafarget musikkvideo på YouTube fra denne tiden ser vi ham sitte på en stol med gitaren i fanget og en veltrimmet mustasje. Han ser inn i kameraet og synger den kristne sangen Vi ber Gud om mye. Den blir spilt inn i «Three Angels»-TV-studio og sendes på Adventist Hope Channel, der Ruslan også medvirker som TV-predikant. I løpet av denne perioden får også paret barn, og utad ser livet ut som en dans på roser.

Men plutselig sier Ruslan Fazlieiev opp jobben. Emilia Fazleeva husker baksiden av pastorlivet.

– Det kan være tøft. Du må jobbe hver dag, selv i helgene. Og selv om Ruslan elsket å forkynne, var han ikke like begeistret for rutinearbeidet. Og når han ikke var enig i ting, så sa han fra. Dette førte til at han til slutt havnet i konflikt med ledelsen og sa opp.

Etter 14 år som pastor står plutselig Ruslan Fazlieiev uten jobb. Uten inntekt. Uten en plattform. Og uten en tydelig identitet.

Drømmen om Sverige

I 2010 flytter Ruslan og Emilia til hennes hjemland, Russland. Men Ruslan vil videre. Han drømmer om Sverige og tar kontakt med en bekjent, en kristen ukrainsk kvinne i Gøteborgsområdet, som ordner en jobb for ham innen byggebransjen. Så snart Ruslan har etablert seg i Sverige, vil han ta med resten av familien hit. Ved siden av arbeidet vil han spre evangeliet, også her.

Steg for steg forsøker Ruslan og familien å bygge opp et liv i Åsa på vestkysten av Sverige. Han preker av og til i Adventkyrkan i Göteborg, og blir tolket til svensk. Noen av prekenene sendes på en nærradiokanal, Radio Adventkyrkan i Göteborg, og er fortsatt tilgjengelige for lytting. På opptakene møter vi en karismatisk predikant med tydelig fokus på Bibelen og forkynnelse om tro:

«Vår tro kommer til å vokse. Derfor prøver djevelen å gjøre alt for å fjerne blikket vårt fra Gud, men Herren vil alltid hjelpe oss med å ha riktig fokus», sier han i en av prekenene.

Han stiller ofte retoriske spørsmål til lytterne og vever inn smertefulle personlige erfaringer, blant annet om det å bo langt borte fra barna når de blir syke.

I tillegg til engasjementet i Göteborg, reiser Ruslan opp til adventistene i Stockholm. En lørdag i måneden holder han bibelstudier og prekener for den russisktalende gruppen der.

Unge mennesker så på ham som en åndelig mentor og ønsket alltid å være nær ham

—  Svitlana Kozachenko, innsamlingskoordinator for ADRA Sverige

Tilbakeslag

I denne perioden kontakter han Adventistsamfunnet i Stockholm og spør om de vil ansette ham som pastor. Svaret blir nei. Rainer Refsbäck arbeidet ikke i kirkesamfunnets ledelse på denne tiden, men mistenker at det skyldtes språket. Ruslan kan ikke svensk.

– Det føles ikke bra i ettertid, selvfølgelig. Hvis Ruslan hadde fått en oppgave, ville han kanskje ikke ha endt opp i den situasjonen som senere oppsto, sier han i dag.

Ruslan går tilbake til jobben i byggebransjen. Men så skjer katastrofen. Ruslan skader seg i en arbeidsulykke. Han blir sykemeldt i flere måneder, og når han skal tilbake til jobb, er han ikke lenger velkommen. Plassen hans har blitt overtatt av en annen.

Tilbakeslaget gjør det stadig vanskeligere for Ruslan Fazlieiev å finne motivasjon til å lære seg svensk og søke nye jobber.

Emilia Fazleeva har sin forståelse av situasjonen:

– Adventistpastorene i Ukraina blir forsørget med alt. Men de flyttes også rundt avhengig av hvor de trengs mest. Dette gjør at de aldri trenger å ta egne beslutninger. Slik var det for Ruslan, og da han ikke lenger fikk det servert, ble han handlingslammet.

Nå former det seg to parallelle spor i Ruslans liv. Spor som i ettertid kan være vanskelige å forene, selv for dem som kjente ham godt.

Han fortsetter å besøke menigheten i Stockholm, holder bibelstudier for en gruppe russisktalende adventister, leder i tillegg online-kurs for en ukrainsk familie og får nye mennesker til å komme til tro. For dem er han pastoren, bibellæreren og sjelesørgeren.

– Han var en hengiven kristen. Veldig godhjertet og interessant å lytte til, sier Svitlana Kozachenko, innsamlingskoordinator for ADRA Sverige, Adventistsamfundets bistandsorganisasjon, og en del av den gruppen der Ruslan holdt bibelundervisning.

– Unge mennesker så på ham som en åndelig mentor og ønsket alltid å være nær ham. Og han elsket å fortelle om Bibelen, historie og arkeologi. Han tok seg av alle sine behov. Han betydde mye for mange familier her.

Når dødsfallet blir et tema, blir hun stille en lang stund.

– Det var så forferdelig. Det var et sjokk. Det er vanskelig å finne ord.

Samfunnets skyggeside

Samtidig formes det også et annet, stadig mørkere spor som menigheten i stor grad ikke kjenner til. Uten jobb kan ikke Ruslan Fazlieiev forsørge familien. Ekteparet skiller lag, og Emilya Fazleeva bosetter seg i Slovakia, skuffet over at livet ikke ble som hun ønsket.

– Jeg giftet meg med en pastor, og vi delte lengselen etter å spre Guds ord. Men etter hvert som tiden gikk, forsvant håpet om å kunne leve det livet fullt ut. I stedet tok konfliktene en stadig større plass, og til slutt følte jeg at barna og jeg måtte dra.

Ruslan pendler mellom Sverige og Ukraina. Han drømmer fortsatt om en fremtid i det nye landet. Men han får aldri oppholdstillatelse. I stedet er han henvist til dårlig betalte småjobber på samfunnets skyggeside. Her kommer også stadig mer alkohol inn i bildet, noe han i mange år hadde holdt seg helt unna. Denne siden holder Ruslan godt skjult for vennene i menigheten i Stockholm.

En av de småjobbene han blir tilbudt, er på en dekkbedrift i Märsta, utenfor Stockholm. Der får han oppdrag som bud. Men siden Ruslan er flyktning, er det ikke snakk om noe ansettelsesvern. Ruslan slutter. Men etter et par uker på en ny jobb, besøker han tidligere kollegaer i området. Det er da han plutselig blir drept.

Dommen faller

Samme dag som politiet gjør den makabre oppdagelsen i Stockholms skjærgård, blir Ruslans tidligere arbeidsgiver varetektsfengslet. Teppene som Ruslan er innrullet i, er av samme type som de hos eieren av dekkbedriften. Under etterforskningen dukker det opp bevis etter bevis som kaster lys over hendelsesforløpet.

I november 2023 faller dommen. Ruslans tidligere sjef blir dømt for drap i Attunda tingrett. En dom som Svea lagmannsrett deretter skjerper til mord og grov likskjending. Straffen blir 17 års fengsel og livsvarig utvisning. Mannen har gjennom hele rettssaken nektet straffeskyld.

Nøyaktig hva som skjedde den natten, vet nå bare drapsmannen. Men ifølge dommen i Svea lagmansrett forlater Ruslan vennene sine for å oppsøke sin tidligere arbeidsgiver. Han krever å få lønnen sin. De to er allerede i konflikt på grunn av krigen i Ukraina. Ruslan er en dedikert ukrainsk patriot som har valgt å fylle Facebook-feeden sin med ukrainske seire i krigen, mens sjefen er lojal mot Vladimir Putin og den russiske regjeringens angrepskrig. Derfor er det i affekt at Ruslan forlater vennene sine for å oppsøke sin tidligere arbeidsgiver.

Vennene prøver til og med å hindre ham fra å forlate verkstedet der de sitter og drikker alkohol. Ruslan får ikke oppreisning slik han ønsker hos sin tidligere sjef. I stedet er det, ifølge dommen i Svea lagmannsrett, en «ensidig voldshandling» som fører til at Ruslan blir drept. Dødsårsaken er stikkskader mot brystet, men det er også skader på Ruslans kropp etter at han har kjempet for å forsvare seg.

I et forsøk på å bli kvitt bevisene, ruller drapsmannen inn kroppen i tepper og en matte, for deretter å frakte den med lastebil ut til Stockholms skjærgård, der han dumper kroppen.

Et siste farvel

Mot slutten av juli samme år samles et titalls mennesker, venner og familie, på Silverdals gravlund for å ta farvel med Ruslan Fazlieiev. De synger Jeg har hørt om en by over skyene. Rainer Refsbäck, som er seremonimester ved begravelsen, preker:

«Gud elsker oss ikke bare når alt går bra for oss, når vi lykkes og er lykkelige, når solen skinner over vår vei. Guds barmhjertighet og kjærlighet er størst og nærmest når veien er tung, hans nåde følger oss gjennom dødsskyggens dal, hans faderlige favn er åpen når vi trenger den mest. Jeg er overbevist om at den også var der da Ruslan i ensomhet møtte sin slutt.»

I dag ser Rainer Refsbäck tilbake på en annerledes begravelse.

– Det var vanskelig å skrive en begravelsestale som skulle snakke til så motstridende opplevelser av et menneske. Man ønsker ikke at slutten av livet skal ødelegge opplevelsen folk har hatt av ham, hans undervisning, forkynnelse og det livet han ledet dem til da de kom til tro.

Når Ruslan begraves, kommer kondolanser fra Finland, Israel, Canada og USA. Mennesker som alle på en eller annen måte hadde kontakt med den musikalske pastoren fra Ukraina.

– Han hadde virkelig venner over hele verden, konstaterer Rainer Refsbäck.

Artikkelen er tidligere publisert i den svenske avisen Dagen. Den er oversatt ved hjelp av ChatGPT, oversettelsen er kvalitetssikret av Vårt Lands redaksjon.