Reagerer på biskopenes nei til ytre høyre-parti

– Jeg synes det er problematisk, ikke fordi jeg har noe sympati for det partiet på noen som helst måte. Men fordi jeg synes det er viktig at kirken forbeholder seg til heller å formidle en katolsk plattform som katolikker kan tenke politikk ut ifra, sier den katolske presten Arne Marco Kirsebom.

Han snakker om den nylige uttalelsen til den tyske bispekonferansen der de frarådet kristne å stemme på det innvandringsfiendtlige partiet AfD (Alternativ for Tyskland).

Mange sammenligner AfD med nazistpartiet som kom til makten på 1930-tallet. AfD sier de er et demokratisk parti som «gjenspeiler bekymringen til en befolkning som er lei av dagens tilstand i tysk politikk».

Kirsebom, som selv har bodd i Tyskland, mener det ikke er den katolske kirkes rolle å anbefale eller fraråde mot politiske partier.

– Kirken burde formidle kirkens sosiallære og menneskesyn. Det kan være de grunnleggende prinsippene for vår politiske tenkning, og så må den enkelte troende selv bestemme hvilket parti de kan stemme på med best samvittighet. For det finnes ingen rent katolske politiske partier, påpeker presten.

---

Alternativ for Tyskland (AfD)

• Stiftet i 2013, da som et EU-skeptisk parti. De siste årene har innvandringsspørsmål stått øverst på agendaen.
• Det nasjonalistiske, innvandringsfiendtlige og ofte russiskvennlige AfD har i det siste nådd nye høyder på tyske meningsmålinger.
• I Sachsen – en av tre delstater i øst som holder valg i september – fikk AfD en oppslutning på hele 37 prosent på siste meningsmåling.

---

Duket for et år med viktige politiske valg

Bakteppet for biskopenes uttalelse om at AfD ikke er valgbare for kristne, er mangfoldig.

I januar avslørte Magasinet Correctiv at politikere i Afd i hemmelighet møtte nynazister, velstående forretningsfolk og Martin Sellner fra den høyreekstreme identitærbevegelsen på et hotell i Potsdam i fjor. På møtet ble det diskutert en «masterplan» om å deportere millioner av mennesker fra Tyskland – migranter og «uassimilerte borgere».

«Remigrasjonen» skulle også inkludere dem som allerede er tyske borgere.

Avsløringen av møtet og det som ble diskutert der, har ført til at tyskere den siste måneden har flokket til gatene i protest mot partiet og høyreekstremisme generelt.

AfD sine motstandere er redde for partiet skal få mer makt i Tyskland. Partiet har økt på meningsmålingene de siste månedene – og er for tiden Tysklands nest største parti. I 2024 skal partiet ut i flere viktige politiske valg, blant annet EU-valget i juni samt valg i høst i delstatene Brandenburg, Sachsen og Thuringen.

– Veldig bevisst sin egen historie

Den kanskje viktigste delen av bakteppet for biskopenes uttalelse er Tysklands historie knyttet til andre verdenskrig. Tidligere denne uka sa den tyske teologen Werner Jeanrond til Vårt Land at biskopenes uttalelse var kjærkommen fordi han mente at Den katolske kirke i Tyskland ikke gikk «tydelig ut mot antidemokratiske krefter» «under Hitler-tiden».

– Uttalelsen er forståelig ut ifra Tysklands helt unike historie. Nå har ikke jeg bodd i Tyskland etter at Afd ble grunnlagt og jeg har aldri forholdt meg til hva de står for. Men er det en ting jeg kan si om tyskere, så er det at de er veldig bevisst sin egen historie, sier Kirsebom.

Pål Johannes Nes, sjefredaktør for katolske mediekanalen EWTN i Norge, mener den eneste måten man kan forstå biskopenes uttalelse på er nettopp den historiske konteksten i Tyskland.

– Biskopene er for eksempel tydelige i sin kritikk av forslaget om remigrasjon. Det er også påstander om antisemittisme knytta til Afd, noe som gjør dette fryktelig vanskelig. Spørsmålet er likevel om en slik uttalelse er kirkens rolle, sier Nes.

Nes tenker seg om.

– Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg er enig i om det er en god idé. Jeg støtter jo tanken om at det skaper oppmerksomhet om et viktig tema, men det bryter også et tydelig kirkelig prinsipp.

Både Kirsebom og Nes setter uttalelsen til de tyske biskopene i sammenheng med «Den synodale vei» i Tyskland, noe som har vært et hodebry for Vatikanet over lengre tid. «Den synodale vei» har vært en rekke møter mellom Den tyske bispekonferansen og Sentralkomiteen for tyske katolikker (ZdK). Siden 2019 har «Den synodale vei» møttes hvert år og medlemmene har fattet vedtak som Vatikanet har advart om at kan føre til at den lokale kirken i Tyskland kan komme på avveie fra «den universelle kirkes felles vei».

– Det er tveegga. På den ene siden så skjønner alle hvorfor biskopene gjør dette her med tanke på den historiske konteksten. Men på den andre siden har du den synodale veien i Tyskland der biskopene mener kirken blander seg for mye og hvor de tar til orde for at lekfolk må ha større innflytelse. Da er det veldig uvanlig at bispekonferansen uttaler seg på denne måten her. sier Nes.

– Hvor skal du trekke linja?

Nes mener det generelt er problematisk for katolsk lederskap å si hva de mener om politiske partier.

– Jeg forstår hvorfor de tyske biskopene kommer med denne uttalelsen. Men det stiller noen spørsmål om hva er det man skal uttale seg om. For hvor skal du trekke linja? Pave Frans har jo sagt at abort er det samme som å leie er en leiemorder og at surrogati er det samme som menneskehandel. Hvordan skal man da som kirke stille seg til partier som støtter abort og surrogati for eksempel, spør Nes.

Afd har tatt til orde for å forby svangerskapsavbrudd og de støtter kun ekteskap mellom mann og kvinne.

– Det som er vanskelig med AfD er at de har et syn på livsvern som er ganske nært knytta til det katolikkene tror. Det samme ser man i USA der Donald Trump står ganske nært konservative kristne krefter når det gjelder abort, men er helt på kollisjonskurs med kirken når det gjelder dødsstraff og våpenlover forklarer Nes.

– Hva synes du om at den amerikanske bispekonferansen har sagt at Joe Bidens abort-støtte utgjør et dilemma for kirken?

– Her tror jeg du må skille litt, fordi det som skjer i Amerika er forferdelig komplisert. Generelt kan man si at hvis du man har en katolsk politiker som aktivt jobber for å øke abortgrensa eller øke tilgangen på det, så er det åpenbart problematisk. Men det er klart at den amerikanske konteksten er så polarisert det blir vanskelig å kommentere på det.

Da Eidsvig sa han ville stemme på KrF

I Norge er det uvanlig at norske katolske biskoper offentlig sier hvilket parti de støtter i valg. Men i 2009, da Bernt Eidsvig var fersk biskop i Oslo katolske bispedømme, sa han at han planla å stemme på KrF.

Som begrunnelse for sitt valg nevnte han fire saker: Abortlov- og ekteskapslovgivning, lovgivning om bio- og medisinsk etikk, og politikk på privatskoler. Den gang presiserte Eidsvig at han ikke stemmer på vegne av Den katolske kirke eller i kraft av sine stilling. Han oppfordret norske katolikker til å stemme i overenstemmelse med sin samvittighet.

Nes sier at han er usikker på om Eidsvig ville sagt hvem han personlig stemte på i dag.

– Det er ingen norske partier i Norge som fullt og helt følger den katolske sosiallære. Da må man gjøre et kompromiss. Da blir spørsmålet hva du gjør kompromiss på. Noen vil kanskje si at man må velge det minste onde, men det er neppe en problemstilling bare for katolikker, sier Nes.