Religion

Biskoper sier at kristne ikke kan stemme på ytre høyre-parti

«KAMP OM SJELER»: Biskopene i Tyskland roper varsku om høyreekstreme partier og frammarsjen av etnisk nasjonalisme. – De sa ikke godt nok ifra i 1933, sier den katolske teologen Werner Jeanrond, som er glad for biskop-uttalelsen.

– De fleste i Tyskland er positive til at biskopene går såpass tydelig ut mot antidemokratiske krefter. Det gjorde de ikke under Hitler-tiden. Derfor er det ekstra velkommen.

Det sier den tyske katolske teologen Werner Jeanrond overfor Vårt Land.

Jeanrond sikter til en ny uttalelse fra den katolske bispekonferansen i Tyskland der biskopene med følgende beskjed: Kristne kan ikke stemme på partier som AfD (Alternativ for Tyskland).

«Høyreekstreme partier og de som sprer seg i utkanten av denne ideologien kan ikke være et sted for politisk aktivitet for kristne og er heller ikke valgbare.», sa biskop Georg Bätzing, leder for bispekonferansen, på en pressekonferanse i forrige uke.

Uttalelsen kom på slutten av vårens generalforsamling i Augsburg.

Ved to anledninger nevnte Bätzing begrepet «sjeler», hver gang i forbindelse med AfD. Først sa han: «Dette handler om en kamp for folks sjel.», deretter sa han om AfD sine metoder at «Det er slik de jobber og fanger sjeler».

– Sånn begynte NS, og de tok man ikke på alvor

I uttalelsen tar biskopene et kraftig oppgjør med høyreekstremisme som ideologi og de sier det nå «dominerer en etnisk-nasjonalistisk holdning, spesielt i partiet «Alternativ for Tyskland» (AfD)».

– Føler katolikkene i Tyskland på et særlig ansvar for å snakke ut mot høyreekstremisme?

– Jeg tror at alle kristne og demokratisk-sinnede mennesker føler på et ansvar om at hvis man vil redde demokratiet, må vi gjøre det nå. Når et parti som bestrider at alle mennesker er like, får mellom 15 og 20 prosent oppslutning i Tyskland, da er det alvor. Sånn begynte NS, og de tok man ikke på alvor, sier Jeanrond.

Jeanrond er født i Tyskland, men har bodd i en rekke europeiske land. Han var tidligere teologiprofessor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Nå er han pensjonert og er bosatt i Tyskland.

---

Alternativ for Tyskland (AfD)

  • Stiftet i 2013, da som et EU-skeptisk parti. De siste årene har innvandringsspørsmål stått øverst på agendaen.
  • Det nasjonalistiske, innvandringsfiendtlige og ofte russiskvennlige AfD har i det siste nådd nye høyder på tyske meningsmålinger.
  • I Sachsen – en av tre delstater i øst som holder valg i september – fikk AfD en oppslutning på hele 37 prosent på siste meningsmåling.

---

Georg Bätzing

«Masterplan» om deportering

Protestene har vært mange og store etter at det i januar ble kjent at medlemmer av AfD i hemmelighet har diskutert en «masterplan» om å deportere millioner av mennesker fra Tyskland – migranter og «uassimilerte borgere».

«Remigrasjonen», som det blir kalt, skulle også inkludere dem som allerede er tyske borgere.

Ordet remigrasjon ble også nevnt av biskopene.

Samtidig som demonstrasjonene har vært store, er det ikke til å komme utenom for AfDs motstandere at partiet har økt på meningsmålingene de siste månedene – og at de for tiden er Tysklands nest største parti. Og i år er det flere viktige politiske valg.

– Nå har vi Europavalget 9. juni, og så tre valg i høst i delstatene Brandenburg, Sachsen og Thuringen. I disse delstatene leder AfD for tiden, forklarer Jeanrond, som selv gikk i demonstrasjontog i februar.

Når et parti som bestrider at alle mennesker er like, får mellom 15 og 20 prosent oppslutning i Tyskland, da er det alvor. Sånn begynte NS, og de tok man ikke på alvor.

—  Werner Jeanrond
Werner Jeanrond

Sammenliknes med 1930-tallet

Mange har sammenliknet AfD med nazistpartiet som kom til makten på 1930-tallet. Også biskopene har dratt paralleller mellom dagens situasjon og begynnelsen av Adolf Hitlers vei til makta i 1933.

– Mange av de tyske biskopene på 1930-tallet var personlig imot Hitler, men de tenkte at om de var snille mot Hitler, så ville han være snill mot kirken. Det samme trodde mange protestantiske ledere, sier Jeanrond, som legger til:

– Det var riktignok to til tre katolske biskoper som gjorde aktiv motstand, ikke mot nazipartiet som helhet, men partiets syn på eutanasi-programmet mot handikappede mennesker. Men de tok ikke opp at NS var og handlet imot det kristendommen stod for, til tross for at de i det store og hele var velinformerte, sier Jeanrond.

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion