I kirketiden på søndager er det ikke lov å vise kino, noe som er nedfelt i lov om helligdager og helligdagsfred.
Flere partier foreslår nå å tillate det, skrev Aftenposten i helgen. Stortingsflertallet sier imidlertid nei, og trosminister Kjersti Toppe (Sp) har uttalt til avisen at hun «ser ingen grunn til å liberalisere kino-regelverket».
Nå sier preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, at han er opptatt av å bevare søndagen som en annerledes dag. Likevel har han betenkeligheter:
– Det som handler om kino i helligdagsloven virker litt spesielt og foreldet, skriver han i en e-post til Vårt Land.
Det kan være viktig å holde på at søndag formiddag har et annet vern med tanke på offentlige arrangement, for å gi oss en dag med gudstjenester, ro og hvile
— Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke
Rom for hvile
Biskopen mener det er viktig å holde fast ved søndagen som en annerledes dag i uken. I en tid der overgangen mellom arbeid og hvile kan bli utydelig, er kirken opptatt av å ivareta ukedagenes rytme på en sånn måte at det skjermer og gir rom for hvile, skriver han.
– Når regler og hviledagen skal håndteres, er det viktig å ta seg tid til å reflektere: Hva er kloke grep for å fremme et godt liv for mennesker i dette landet? Hva er bra for barn og unge? Hva fremmer folkehelsa? spør biskopen.
Når det gjelder kino, kan det være et godt kulturtilbud med kunstnerisk kvalitet som gir felles opplevelser, påpeker Fykse Tveit. Derfor mener han det som handler om kino i helligdagsloven virker «spesielt» og «foreldet».
– Kan ikke bestemme over alt
Loven om helligdagsfred har som formål å «verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager.»
«På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner», heter det.
Forbudet har røtter i den såkalte sabbatsforordningen fra 1735, som blant annet innebar at man ikke skulle ha konkurrerende aktiviteter i kirketiden.
I dag vises likevel filmer på kino i dette tidsrommet. De lokale politimestrene kan nemlig gi unntak fra forbudet. Aftenposten har forsøkt å kartlegge praksisen til landets ti politidistrikt. Av de fem som har svart, er det ingen som oppgir at de noen gang har stanset en kinovisning.
Olav Fykse Tveit skriver til Vårt Land at hviledagen og helligdager er et prinsipp som har vært i kristendommen og andre religioner fra gammel tid. Søndagen er en gudstjenestedag og har vært det i tusen år.
– Derfor har søndag formiddag fått en spesiell plass i vår felles kultur. Vi som feirer gudstjeneste kan ikke bestemme over alt som skal skje. Men det kan være viktig å holde på at søndag formiddag har et annet vern med tanke på offentlige arrangement, for å gi oss en dag med gudstjenester, ro og hvile.
Skeptisk til å jobbe
Det er Venstre, Høyre og Frp som foreslår å tillate kino i kirketiden, med støtte fra MDG. De mener forbudet er utdatert. Mímir Kristjánsson (Rødt) står bak lovforslaget om å holde søndagen som en annerledesdag, ifølge Aftenposten.
– Vår logikk er ikke så veldig kirkelig motivert. Vi er generelt skeptisk til at folk skal jobbe på søndager, sier han til avisen.
