Onsdag presenterte regjeringen bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, i Erkebispegården i Trondheim.
De som hadde håpet at presentasjonen ville inkludere eksakt hvilke kirkebygg som vil bli prioritert, og med hvilke summer, måtte gå skuffet hjem.
Men regjeringen kunne røpe flere detaljer om arbeidet fremover, blant annet hvem som skal sitte i programstyret for det nye kirkebevaringsfondet. Noe overraskende er det Den norske kirke som skal sitte i førersetet. Det er nemlig preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, som skal bekle styreledervervet.
Fykse Tveit får med seg et topptungt styre: Jan Rune Fagermoen, avdelingsdirektør i Kirkerådet, Marit Halvorsen Hougsnæs, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA, Turid Kolstadløkken og Astrid Nesbø, avdelingsdirektører i Riksantikvaren, samt Ingeborg Magerøy, seksjonssjef i Riksantikvaren.
I sin tale sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at det å få inn preses som styreleder «har vært et mål for regjeringen» for at «kirken skal ha et stempel på arbeidet».
Kirkebevaringsfondet er på 10 milliarder, og programstyret får ansvaret med å fordele penger til landets fredete og listeførte kirkebygg. Instruksen til programstyret er å opprettholde og styrke de kulturhistoriske verneverdiene i kirkebygningene, og legge til rette for god og bærekraftig istandsetting av kirkene.
– Styret er allerede konstituert fordi vi har litt dårlig tid, sa trosminister Kjersti Toppe (Sp), med henvisning til det kommende 1000-årsjubileet i 2030.
Rekrutteringen settes i gang straks
Programstyret skal behandle søknader om midler etter innstilling fra sekretariatet, som det er bestemt at skal ligge i Trondheim.
Totalt vil sekretariatet ha tolv årsverk: sju fra Riksantikvaren, tre og et halvt årsverk fra KA og ett og et halvt årsverk fra Kirkerådet.
Vedum kunne opplyse at 20,6 millioner kroner var satt av i 2024 til å få sekretariatet i gang.
Sekretariatet skal være saksforberedende for programstyrets arbeid med prioritering og tildeling av tilskudd og følge opp kirkeeierne med råd og veiledning.
Det nye sekretariatet er organisert under Riksantikvaren.
HEF: – Relativt normalt
Christian Lomsdalen, generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF), stusser ikke over valget av preses som styreleder.
– Vi synes det er relativt normalt at Den norske kirke får en stor plass i styringsgruppen med tanke på innretningen som regjeringen har bestemt for finansieringsordningen.
Det er det sistnevnte her som Lomsdalen er kritisk til. På landsmøtet til HEF i fjor, uttrykte de bekymring for at regjeringens fond «ekskluderer andre deler av Norges kulturarv».
– Norges kulturarv er mer enn bare kristen kulturarv og kirkebygninger. Det ville vært naturlig at annen kulturarv inkluderes i fondet.
– Må det være et spørsmål om enten-eller her?
– Nei, det må ikke nødvendigvis være. Men her har man gjennom ordningen gjort det til et enten eller. Ved velge at bare kirkebygg dekkes, har man valgt en ensartet ordning. På mange måter er det med å bekrefte at vi fremdeles har en statskirke i Norge i dag.
– Kirkebygg i Norge er i dårlig stand og vi nærmer oss nasjonaljubileet. Har du forståelse for at regjeringen prioriterer kirkebygg?
– Nei, det skaper ikke noe mer forståelse hos meg. Vi har et behov for å ta vare på norsk kulturarv. Det eksisterer et vedlikeholdsetterslep i kultursektoren, også innenfor det som regnes som verna kulturarv. Det er uavhengig av 1000-årsjubileet.
Hva og hvem omfattes?
På lanseringen informerte trosminister Toppe om at byggene som skal omfattes er alle fredete og listeførte kirkebygg i Norge, uavhengig av eierskap.
Det er snakk om nærmere 1000 kirker.
– Vi har gjort unntak for kirker som staten eier eller som staten finansierer. Nidarosdomen er ikke omfattet, sa Toppe.
I tråd med Stortingets vedtak skal middelalderkirker i stein prioriteres først.
Arbeid som skal sikres er blant annet alle utvendige konstruksjoner, ulike sikringstiltak, som blant annet brannsikring, tiltak knyttet til ENØK og universell utforming, samt interiør som «kirkekunst, vegg- og takmalerier, orgler, tekstiler m.m.»
Fra før av er det kjent at bevaringsstrategien består av tre bevaringsprogrammer:
- Bevaringsprogram for middelalderkirker
- Bevaringsprogram for kirker fra år 1537-1850
- Bevaringsprogram for kirker etter 1850
Lomsdalen er skeptisk til det tredje og siste bevaringsprogrammet.
– Den norske stat må passe på at denne ordningen ikke blir en ekstra støtte til trossamfunnet Den norske kirke. Da tenker jeg særlig på bevaringsprogram for kirker etter 1850. Restaureringskostnader til nyere kirkebygg er jo en del av beregningsgrunnlaget for støtte til trossamfunn utenom Den norske kirke. Det er viktig at dette ikke blir en finansieringsordning som går på bekostning av likestilling av oss andre, som er beskyttet av grunnloven, sier Hef-lederen.
Tilskuddsfordeling
Pengene vil komme når regjeringens tilskuddsforskrift trer i kraft. Den sendes på høring innen utgangen av februar. Forskriften regulerer blant annet hvem som kan få tilskudd, hva det kan gis tilskudd til, hvilken søknadsprosess det legges opp til og beregning av tilskudd.
Forskriften vil tre i kraft når Stortingets bevilgningsvedtak i revidert nasjonalbudsjett foreligger, og Vedum anslo her datoen 1. juli.
Utlysning av midler vil da skje i månedsskiftet juli/august, hvor det kan søkes om enkelte tilskudd.
---
Medlemmene i programstyret
- Leder, Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke
- Jan Rune Fagermoen, assisterende direktør og avdelingsdirektør i Kirkerådet
- Marit Halvorsen Hougsnæs, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA
- Turid Kolstadløkken, avdelingsdirektør Riksantikvaren
- Astrid Nesbø, avdelingsdirektør Riksantikvaren
- Ingeborg Magerøy, seksjonssjef Riksantikvaren
---
