– Guds nåde er skeiv

– Fordi det for skeive har handlet om å overleve med en tro midt i motstand og fordommer, er skeives erfaring annerledes – og nåden mer radikal, sier Hilde Raastad.

Hun ble ordinert i 1995 som den første åpne lesbiske i Norge. Nå er hun aktuell med boka Skeiv nåde – tekster og prekener fra en lesbisk aktivist. Her har hun samla prekener fra de siste tretti åra, de fleste holdt i Åpen Kirkegruppe, og flere av dem reflekterer skeives kamp for aksept og inkludering i kirka.

Samtidig tror hun boka kan ha et viktig budskap også til den streite majoritetsbefolkninga. Den er et vitnesbyrd, ikke et debattinnlegg, forteller hun.

– Guds nåde gjelder alle, og vi er kalt til å leve ut Guds radikale og grensesprengende kjærlighet i vår egen kontekst. Jeg håper at disse tekstene reflekterer Guds skeive nåde, gitt til oss alle, skeive, skakke og ikke så skakke, sier Raastad.

En fortolkningsnøkkel

– Hva legger du egentlig i dette begrepet, «skeiv nåde»?

– Vi er vant til å tenke i motpoler: Mann–kvinne, lys–mørke, Gud–menneske, liv–død, og så videre. Men når man leser Bibelen, er det påfallende hvor ofte disse motsetningene blir opphevet, svarer Raastad.

Hun viser til at Gud blir menneske, at mørket blir lyst som dagen, at Gud sprenger skillet mellom liv og død, og at det i Guds verden er «verken mann eller kvinne, jøde eller greker, trell eller fri. Vi er alle ett i Jesus Kristus.»

Det skeive perspektivet kan derfor være en fortolkningsnøkkel, som viser hvordan Bibelen hele tiden utfordrer vår binære forståelse. Dernest kan den skeive nådeforståelsen også sies å springe ut ifra skeives livserfaring, sier Raastad.

Hun mener skeives kamp for å både kunne leve ut sine liv og holde fast på en kristen tro kan gi innsikt i hvordan Guds nåde alltid strekker seg utover vår egen horisont. Ifølge henne er Guds nåde «skeiv», fordi den sprenger våre grenser, rammer og kategorier.

Uredigert

Boka inneholder prekener som spenner seg over en periode på nesten 30 år. Dermed speiler den også forandringa i både kirkas syn på skeive, og skeives kampsaker og syn på seg selv som gruppe.

Raastad sier at hun ikke har følt seg fristet til å redigere tekstene. De har fått stå sånn som de en gang ble holdt, men hun har lagt til en kommentar etter hver preken som sier noe om hvilken kontekst den ble holdt i.

– På 90-tallet var vi i siste del av Aids-epidemien, og levde i en kirke som fordømte homofili. Vi ble fortalt at Aids var Guds straff over homofile og fullt fortjent. I dag har det skeive fellesskapet blitt større, og det handler ikke lenger bare om seksuell legning, men også om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, forklarer Raastad.

Da hun selv ble vigsla av biskop Rosemarie Køhn i 1995 fikk hun beskjed om å ikke snakke høyt om at hun hadde kjæreste, og som lesbisk hadde hun heller ikke muligheter til fast ansettelse. De 17 åra hun arbeidet som prest i ulike vikariater ble derfor tøffe over tid.

– Å være prest i en kirke som aldri aksepterer deg fullt ut, og som delvis fordømmer deg, ble uhorvelig slitsomt etter hvert. Noen klarer heldigvis å stå i det, men jeg ble syk og ødelagt, sier hun.

Fordi det for skeive har handlet om å overleve med en tro midt i motstand og fordommer, er skeives erfaring annerledes – og nåden mer radikal

—  Hilde Raastad

Utmattet av debatten

Når hun ser tilbake på tida hun har virka som prest, synes hun likevel det er fint å tenke over at hun har bidratt til at kirka i dag har beveget seg mye.

Samtidig som mye er oppnådd, fortsetter debatten om skeives plass i kirka – en debatt Raastad er glad for at andre skeive er villige til å stå i. Det er utrolig sterkt å se hvordan nye generasjoner fortsetter arbeidet for å gjøre kirker og trossamfunn inkluderende og rause, sier hun.

– Men selv er jeg sliten og utmattet av den debatten. Livet mitt er ikke en sak. I stedet ønsker jeg å si noe om min tro og min opplevelse av Guds kjærlighet og nåde. Jeg tror at jeg, og vi som skeive, har et vitnesbyrd om evangeliet som det er verdt å lytte til, og for meg er det blitt viktigere å forkynne enn å debattere, sier Raastad.